«It’s all about me» stod det på tiltaltes håndveske da hun ankom tinghuset torsdag morgen. Og hun fikk rett i at fokuset på nytt skulle bli rettet mot henne.
Samtlige ledige tilhørerplasser var opptatt da Bertheussen avga sin siste forklaring i rettssaken.
Brannen i familiens bil natt til 10. mars 2019 ble et vendepunkt for etterforskerne. Det var da PST begynte å mistenke justisministerens samboer. Bare fire dager senere ble hun siktet.
Allerede da nektet hun all skyld, og fikk full støtte av forsvareren sin. «Vi har vært gjennom hele saken fra A til Å. Intet peker mot henne der», het det fra advokat Elden dagen etter pågripelsen.
Nå vet vi at Bertheussen ble konfrontert med flere bevis i avhør. De samme bevisene kom på bordet i retten torsdag.
For påtalemyndigheten mener etterforskningen raskt gav resultater da flammene var slukket.
Selv om det ikke finnes bilder av Bertheussen som tenner på, gjorde PST en rekke andre funn. Mye grunnet et økende antall sikkerhetstiltak rundt familiens bolig.
Helgen før brannen var det montert både overvåkingskameraer, skjulte kameraer og alarmsensorer på dørene. Funn fra disse systemene står sentralt i saken. Særlig et tidsvindu på seks minutter.
PST mener brannen startet i løpet av disse minuttene. Da var det eneste overvåkingskameraet som viste bilen ute av drift. Ekspertene mener kameraet må ha blitt slått av innefra huset. Samtidig viser en sensor at ytterdøren stod åpen i drøye ti minutter.
På samme tid viser Laila Bertheussens helseapp at hun gikk 174 skritt. PST hadde montert to skjulte kameraer som dekket innkjørselen og gaten utenfor huset, her ble ingen utenforstående observert i dette tidsrommet.
Selv husker Bertheussen lite av denne natten. Angivelig fordi hun var kraftig beruset. Hun mener hun kan ha åpnet døren for å slippe ut familiens katt, og skrittene tolker hun som rydding i huset før leggetid. Men i retten gjorde hun det klart at det er basert på antagelser fordi hukommelsen svikter.
«Kan det ha vært deg som slo av kameraet?», ville aktor Marit Formo vite. «Jeg får ikke det til å stemme med katt og hus og rydding. Men jeg vet at jeg ikke har tent på bilen min samtidig. Så kan dere beskrive narrativene med alle disse crazy storyene», svarte tiltalte.
Men hun ble hardt presset på dette punktet. «Vi ser at overvåkingskameraet er koblet ut da brannen starter. Ingen personer blir fanget opp på de skjulte kameraene.
Døren er åpen og din telefon er i bevegelse. Er alt det tilfeldigheter?», fortsatte aktor. «Ja, sammenfall i tid», var det korte svaret fra tiltalte.
Hun mener det også var tilfeldig at hun ettermiddagen før brannen handlet rødsprit på et kjøpesenter i nærheten.
Den brennbare væsken ble kjøpt kontant. «Jeg har alltid cash på meg», forklarte hun. At hun få minutter senere betalte med kort på et bakeri like ved hadde hun ingen forklaring på.
Kriminalteknikerne mener bilbrannen ble startet med den innkjøpte rødspriten, hyssing og tennposer.
Under ransakingen av huset fant politiet tennposer av samme type, og en hyssingrull man mener stammer fra samme produsent.
«Er det også en tilfeldighet?», spurte statsadvokaten. «Ja det må det være», svarte tiltalte med en oppgitt latter.
Lenger kom man ikke, til tross for en serie inngående spørsmål fra aktor. Men retten har nok merket seg at Laila Bertheussen hadde lite å bidra med for å forklare de tekniske funnene. Spørsmålet er om dommerne tror på at alt dette virkelig kan være tilfeldigheter.
Det er fortsatt påtalemyndigheten som har bevisbyrden i saken. Det betyr at de skal bevise at tiltalte er skyldig, hun skal ikke behøve å bevise sin egen uskyld.
Samtidig vet vi at retten skal gjøre en samlet vurdering av bevisene som er presentert. Bare hvis tiltaltes versjon kan utelukkes kan hun dømmes. I denne vurderingen kan få og mangelfulle forklaringer ha betydning. På en annen side må retten også vurdere de ubesvarte spørsmålene rundt forsendelsene til advokatfirmaet Elden. Det ser ut til å være her forsvarerne har sin største mulighet til å dyrke tvilen.
Mens hun tidligere i saken har fremstått både munter og ordrik var Laila Bertheussen mer tilbakeholden i sin avsluttende forklaring. Hun fremstod lavmælt, og var tidvis amper og oppgitt da hun svarte på statsadvokatens spørsmål.
Det er ingen tvil om at timene i vitneboksen var krevende for henne. Og det må kunne sies å ha vært den vanskeligste dagen til nå i denne saken. Så gjenstår det å se hvordan dommerne vil vektlegge det hele.
