NRK Meny
Normal

Dette er et dinosaureksperiment

Forskere festet vektede strikkepinner på fuglenes barberte gump. Slik ville de se om de kunne gjenskape dinosaurenes ganglag.

Chilenske forskere publiserte i forrige måned en forskningsrapport der de forsøker å beskrive på hvilken måte rovdinosaurer beveget seg. Ved hjelp av vektede pinner klipset på gumpen til intetanende kyllinger fikk de dyrene til å bevege seg annerledes - mer dinosauraktig, om man skal tro rapportens konklusjoner.

Videoen i toppen av saken viser også to vidt forskjellige dyr. Den er vedlagt forskningsrapporten, som er publisert i det åpne nettverket PLOS One.

Den viser den ene kyllingen i kjent stil – den andre tråkker betraktelig tyngre og lengre. Forskerne utstyrte fire kyllinger med en hale som veide om lag 15 prosent av deres egen kroppsvekt – en gjetning ut fra tidligere funn av dinosaurer.

Vekten ble gradvis endret for å tilpasse seg fuglens økende vekt, og samtidig så forskerne at de endret ganglag. Fra den «moderne» knedrevne framoverbevegelsen, til den lårdrevne.

– Selv om de ikke var perfekte, viste våre eksperimenter at det kunne la seg gjøre å endre kyllingenes tyngdepunkt, og dermed gjenskape bevegelser vi ville ventet å se hos tofotede dinosaurer, skriver forskerne i rapporten.

Lærte å bruke lårene igjen

Forsøkene har fått en viss publisitet verden over, og både Science News, CNET og Huffington Post har skrevet om kyllingene, som med en annerledes vektet hale flytter tyngdepunktet bakover, og beveger seg annerledes.

De er, etter alt hva forskningen forteller oss, direkte etterkommere etter T. Rex og allosauren, og langt bakover i evolusjonen har de også hatt en lang hale og et langt større hode.

En av de store forskjellene er, ifølge de chilenske forskerne, at bakbeina er kraftig bøyd, mens ganglaget er drevet fra kneet og ned. Hos dinosaurene, vel å merke for hundre millioner år siden, brukte dyrene hoftene og lårbeinet for å bevege seg framover.

Et eksperiment verdig en Ig Nobel-pris, tenker du kanskje. Prisen deles årlig ut i en rekke kategorier, og hovedpoenget er at forskningen skal få deg til å le, deretter til å tenke.

– Tror det er bedre å spise kyllingene

Videoen i toppen av saken bør være nok til å ordne latteren, men er forskningen interessant nok til en pris? Paleontolog Jørn Hurum ved Norsk senter for paleontologi ved universitetet i Oslo mener nei.

– Det blir for enkelt. På hundre millioner år har mye forandret seg, man kan ikke endre det med noen få generasjoner med vekt på bakkroppen. De har sikkert hatt det moro, men jeg tror det er bedre å spise de kyllingene, sier Hurum til NRK.no.

Hurum mener derimot at et annet prosjekt er mer interessant. Forskere har klart å manipulere hox-genene i kyllingfostre dithen at nebbet forsvinner til fordel for tenner, og også til at halen vokser ut igjen.

– Og det er mer spennende enn å henge vekter på kyllinger. Jeg har ikke så mye tro på det, sier Hurum.

Først og fremst mener Hurum at selve kroppsformen gjør det vanskelig å sammenlikne dagens fugler med fortidens.

– Dette er snakk om små rovdinosaurer. Vi har ingen gode eksperimenter for hvordan de beveget seg med, for de hadde stort hode, lang hale og en sammenvokst brystplate. Dagens fugler er jo helt annerledes, ikke minst i brystpartiet.

– Hvordan vet vi da hvordan dinosaurer beveget seg?

– Det beste hintet er alle de fossile fotsporene av dinosaurer som vi har. De forteller oss om fraspark, om hastighet, om tyngde og veldig mye om bevegelsen. Om man er så heldig å matche fotspor med et skjelett, kan man se veldig mye om hvordan de beveget seg.