NRK Meny
Normal

Skattene vi ennå ikke har funnet

Det kan ennå ligge store mengder sølv- og gullskatter på havets bunn - også langs norskekysten. Vi har bare ikke oppdaget de ennå.

Skipsvrak

Skattejegere er på konstant leting etter skipsvrakene som skal inneholde store skatter.

Foto: Todosoy Ruslan Odessa Ukraine / Colourbox

Sølvfunnet på vraket av SS Gairsoppa som ble kjent i går er et av verdens mest verdifulle vrakfunn.

Men hvor mange flere skatter fins på verdens havbunn?

FN anslår at det er mer enn tre millioner skipsvrak på havbunnen, men det er bare noen få av disse som hadde skatter om bord da de sank.

Nål i høystakk

– Det eksisterer mer sagn og myter om sunkne skip med skatter om bord enn faktiske funn, sier marinarkeolog Fredrik Skoglund ved NTNU Vitenskapsmuseet til NRK.no.

Marinarkeologen forteller at det kan være like vanskelig som å lete etter en nål i en høystakk å finne igjen et spesifikt skipsvrak.

– Det finnes eksempler på mange skipsvrak langs norskekysten som ikke er registrert, verken i lokal kunnskap eller andre steder. Skipene kan jo for eksempel ha gått ned i dårlig vær på nattestid, sier Skoglund.

–Oftest vet en bare at et skip forlot den og den havna, men at det aldri nådde sitt bestemmelsessted. Det kan også finnes øyevitneskildringer fra skip som har møtt det savnede skipet underveis, eller beretninger fra overlevende som har overlevd forliset. Den eksakte posisjonen for forliset, kan dermed være vanskelig å gjenfinne, sier marinarkeologen.

Europas største i Norge

Akerendam

Det nederlanske skipet Akerendam forliste på Sunnmørs-kysten i 1725.

Foto: UiO
Finnarar av Rundeskatten

I løpet av en tre-ukers periode klarte sportsdykkere å ta opp nær et halvt tonn med mynter fra havets bunn.

Foto: NTB-arkiv / SCANPIX

Det mest oppsiktsvekkende norske funnet gjennom historien er uten tvil den såkalte Runde-skatten.

I 1972 fant tre sportsdykkere nærmere 57.000 mynter, hvorav 6624 gullmynter, på havbunnen utenfor øya Runde på Sunnmørs-kysten.

Dette stammet fra det nederlandske frakteskipet Akerendam, som forliste på sin jomfrutur i 1725. Funnet vakte stor oppsikt internasjonalt, og var det største i Europa på den tiden.

«Castillo Negro»-myten

Man trodde lenge at oppdagelsen var knyttet til myten om et annet stort skip som skal ha forlist i samme område på 1500-tallet. Dette spanske skipet er blitt omtalt som ”Castillo Negro”, og skal etter signede ha inneholdt umåtelige verdier.

– Nå skal det sies at det faktiske ”Castillo Negro” ikke ligger i dette området. Dette skipet forliste utenfor Skottland, påpeker dykker og skipsforlisforsker Morten Stridh.

– Misforståelsene rundt navnet er noe som har hengt igjen. Det skipet som grunnstøtte og sank på slutten av 1500-tallet utenfor øya Skorpa i Herøy, er på folkemunne kalt ”Borgia”, eller ”den uovervinnelige borg”. Etter beskrivelser skal skipet ha vært opptil fem-seks ganger så stort som Akerendam.

Stridh beskriver verdier i en skala på 300-400 millioner kroner, i tillegg til mellom 60 og 90 bronsekanoner, som hver enkelt er verdt rundt én million.

– Fine fruer med silkedyner

Det finnes ingen offisielle dokumenter som bekrefter myten, men flerfoldige beskrivelser fra samfunnet langs kysten gir sterke indikasjoner på at noe stort sank her.

– Det er fortellinger fra denne perioden som beskriver fine fruer som drev på land i silkedyner. På denne øya ble også naustene bygd med deler fra vrak, og dimensjonene forteller om digre skip, sier han.

– Som ei prestefrue fra området har skrevet: ”folk på Sunnmøre levde kristelig og ernærte seg på vrak”.

Håper å finne ledetråd

Morten Stridh

Vrakdykker Morten Stridh.

Foto: privat

Problemet er ifølge Stridh mangelen på skriftlige kilder fra tiden rundt dette forliset. Det letes stadig i arkivene etter spor som kan gi mer nøyaktige opplysninger om hvor skipet ligger.

– I tilfellet med Runde-skatten fant man et kart etter en fyrbøter, der han hadde merket av et område og skrevet ”her skal det etter sigende ligge en skatt”. Vi håper vi kan finne noe liknende når det gjelder ”Borgia”, sier skattejegeren.

– Det er derimot ikke et lett område å lete i. En gruppe tyskere har vært her i over 20 år for å søke etter vraket, men terrenget er kuppért, og effektive søk er vanskelig å gjennomføre.

Over hundrevis av år regner man med at det har gått ned ca. 25.000 båter langs kysten av Norge. Tidligere var det vanlig å seile opp norskekysten rundt Storbritannia på vei vestover. Både for å finne fordelaktige vinder, men også for å unngå pirater i den engelske kanalen.

Kan vente funn på norsk sokkel

Marinarkeologi Skoglund tror vi kan vente å finne flere vrak i Norge i tida som kommer.

Der vi kan vente å finne mer er på norsk sokkel.

– Her er det gjort lite funn hittil, men her kan det dukke opp vrak i forbindelse med aktivitet fra gass- og oljeindustri, forteller Skoglund.

Bevaringsforholdene på store dyp er bedre, fordi vrakene er mindre utsatt for bevegelser i vannmasser og mindre oksygen i vannet.