Oppdaget prematur-gen

Et internasjonalt forskerteam har oppdaget et gen som kan linkes opp mot premature fødsler.

Prematur baby
Foto: Paul Sakuma / Scanpix/AP

Et internasjonalt forskerteam har forsket på evolusjon og prematur fødsel for å undersøke om de kan knytte visse gener opp mot tidlige fødsler, skriver nettstedet BBC. Forskerne har publisert studiet i det offentlige vitenskapsbiblioteket Plos Genetics.

Prematurbarn er barn som har fødevekt under 2500 gram, eller som blir født tidligere enn 37. svangerskapsuke, som er tre uker før termindatoen. Den norske gjennomsnittsfødselsvekten er nå rett under 3500 gram, i følge Folkehelseregisteret. I følge det samme registeret veier ett av 20 barn i Norge mindre enn 2500 gram når de blir født. Verdens helseorganisasjon estimerer at om lag 10 prosent av alle barn i verden blir født som prematurbarn. Fødsler som skjer mellom 37. og 42. svangerskapsuke er til termin.

Les: Premature får lite hjelp

"Akselerert evolusjon"

Forskere fra Vanderbilt University, Washington University og University of Helsinki, tror at det er evolusjonen som har presset frem tidligere fødetidspunkt. Dette for å bøte på at mennesker har store hoder og små fødekanaler, sammenlignet med andre primater og pattedyr, skriver BBC. Forskerne så etter DNA som kunne være bevis på en "akselert evolusjon". Det betyr at genene til mennesker har mutert mer enn genene til andre primater. I forskningsstudiet fant forskerne 150 slike "akselert evolusjon"- gener. I studiet undersøkte de disse 150 genene opp mot 328 finske mødre, der noen av dem hadde født prematur-barn. Forskerne lette etter sammenheng mellom genene og premature fødsler.

Gener og prematur fødsel

Det forskerteamet kom frem til i studiet, var det at det var sterk assosiasjon mellom prematur fødsel og varianter av follikelstimulerende hormon (FSH)-gener, skriver BBC. Disse genene påvirker reseptorene i eggstokkene som oppmuntrer follikler til utvikling og østrogenproduksjon.Forskerne håper studiet kan føre til at kvinner som risikerer prematur fødsel blir undersøkt, skriver nettstedet. Professir Louis Muglia jobber ved University of Vanderbilt, og har vært med i forskningsstudiet.

- Ideelt sett ville vi forutsett hvilke kvinne som har størst risk for å føde prematurt, og vært i stand til å forhindre det. Det ville virkelig ha påvirket spedbarnsdødelighet og lantidsvirkningene av å bli født prematurt,sier Muglia til BBC.

Til det samme nettstedet sier Professor Ronald Lamont, som er talsperson for Royal college of Ostetricians og Gynaecologists at:

- Jeg syns det er fantastisk. I fremtida vil vi være i stand til å identifisere en prosentandel av personer i faresonen. Det vil bidra til vår kunnskap.

- Håper funnet kan påvirke

Trond Markestad, er barnelege ved Haukeland universitessykehus og professor i barnesykdommer i universitetet i Bergen. Han jobber med nyfødtmedisin. Han synes det er interessant at forskningsstudiet viser at gen kan knyttes opp mot prematurfødsler. Han undrer seg om funnet kan være med å føre til endringer, og påvirke til det bedre, eller om det er noe som konstanteres uten at det fører til noen endring.

- Det er interessant om det kan forklare noe, og på sikt påvirke. Det er det som er håpet, men det ligger frem i tid, sier Markestad.

Trond Markestad.
Foto: Stein Hægeland / NRK

Konstant ekstrem prematur

Markestad sier at tallene på de ekstreme prematurfødslene i Norge, som skjer de yngste prematurbarna som fødes før den 28. svangerskapsuke, holder seg forbausende stabilt. Det til tross for mye utvikling og bedring i overvåkning. Det er nedgang av de eldre premature barna, som fødes i svangersskapsuke 29-36. -

- Det kan tyde på at det er en konstant faktor som ligger bak. Det kan være noe biologisk, siden at tallet på de ekstremt premature holder seg så konstant, sier Trond Markestad.

Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)