Her kan moderne mennesker og neandertalere ha bodd side om side

Arkeologer har funnet bevis på at det moderne mennesket bosatte seg sørvest i Europa hele 5000 år tidligere enn antatt.

Lapa do Picareiro i Portugal. Arkeologiske utgravinger.

VIKTIGE BEVIS: Funnet inne i den portugisiske hulen kan gi svar på våre forfedres samhandling med neandertalerne.

Foto: Jonathan Haws / University of Louisville

I nærmere 25 år har arkeologer drevet med utgravinger inne i den portugisiske hulen Lapa do Picareiro. Her har det bodd mennesker i nærmere 50.000 år.

På leting etter fortidens skatter, gjorde nylig ei internasjonal forskergruppe et heller oppsiktsvekkende funn.

Et funn som kan føre til endring av historiebøkene.

Inne i hulen fant forskerne nemlig ulike verktøy av stein, som skal ha vært karakteristiske for det moderne mennesket.

Ved hjelp av analyser har man senere funnet ut at gjenstandene er nærmere 40.000 år gamle. Dette antyder at moderne mennesker (Homo sapiens sapiens) levde i området 5000 år tidligere enn først antatt.

– Tidligere har man trodd at store deler av Spania og Portugal var okkupert av neandertalerne (Homo neanderthalensis) på denne tiden. De nye bevisene motsier dette, noe som er spennende. Nå kan vi studere samspillet mellom neandertalere og moderne mennesker på en ny måte.

Det sier Daniela Hofmann til NRK. Hun er professor i arkeologi ved Universitetet i Bergen.

Hulen Lapa do Picareiro sett fra luften.

FRA LUFTA: Hulen i Portugal ligger sentralt i landet, ikke langt fra Atlanterhavskysten.

Foto: JONATHAN HAWS / UNIVERSITY OF LOUISVILLE

Migrasjonen til Europa

Ifølge historien kan de første moderne menneskene ha ankommet Europa via den sørøstlige delen av kontinentet for omtrent 50.000 år siden. Mest sannsynlig fra Afrika.

Men hvilke reiseruter de valgte, hvor mange de var og hvorfor de kom, er fremdeles uvisst.

– Vi vet at bosettingen på dette kontinentet skjedde senere enn i både Asia og Australia, men spørsmålet er hvorfor? For å kunne få svar på slike ting, er funn som dette viktige. Det hjelper oss å sette historiske ting i rekkefølge, sier professor Daniela Hofmann.

Spredningen av det moderne mennesket over Europa for mange tusen år siden, er sentralt i vår egen historie. Dette sier noe om hvor vi kom fra som en global art, forklarer John Yellen, som er forsker på prosjektet.

Disse steinverktøyene ble oppdaget i en portugisisk hule. De beviser at moderne mennesker levde i området 5000 år tidligere enn antatt.

VERKTØY: Disse steinene er bevis på at moderne mennesker levde i Portugal for nærmere 41.000 år siden.

Foto: Jonathan Haws / University of Louisville

Leter etter flere bevis

Den portugisiske hulen, hvor redskapene nylig ble funnet, var bebodd av neandertalere i tiden før det moderne mennesket kom til stedet. Dette viser tidligere arkeologiske funn.

Men, ifølge forskerne, fortsatte mest sannsynlig disse menneskene å leve i regionen også etter at våre forfedre kom. Dette kan bety at artene levde side om side i flere hundre år.

– Vi vet jo allerede at de to artene må ha overlappet et sted i et eller annet tidsrom. Men det som fortsatt er uvisst er hvorfor neandertalerne hadde så liten innvirkning på oss, og til slutt døde ut, sier Hofmann.

Homo Neandertalis

SLEKTNINGER: Homo Neandertalis er ofte framstilt med et særegent utseende. De var det moderne menneskets nærmeste slektning.

Foto: P.Plailly/NRM Stockholm

Nesten alle som er født utenfor Afrika i dag, har mellom én og 4 prosent av sitt DNA fra neandertalerne. Det ble klart etter at genomet ble kartlagt i 2010.

Forsker på prosjektet, Lukas Friedl, sier et av spørsmålene som dukker opp etter det nye funnet, er om neandertalerne ble assimilert eller erstattet av det moderne mennesket i dette området.

Det kan tyde på at vår art utkonkurrerte våre avdøde slektninger, forteller han.

I håp om å finne nye bevis som kan belyse våre forfedres historie, jobber arkeologene fremdeles med nye utgravinger i den portugisiske hulen.