Ny studie: Gen fra neandertalere gjør moderne kvinner mer fruktbare

Arv fra våre tidlige slektninger kan være årsaken til at noen kvinner i dag føder flere barn.

Neandertaler og menneskebaby

LIKHETER: Vi har arva mellom én og 4 prosent av vårt DNA fra neandertalerne.

Foto: REUTERS/Colourbox

Neandertalerne døde ut for rundt 30.000 år siden. Vi vet at de bodde side om side og at de lagde barn med våre forfedre.

Så selv om våre slektninger for lengst er historie, fører vi fremdeles arven fra dem videre.

Nesten alle som er født utenfor Afrika i dag, har mellom én og fire prosent av sitt DNA fra neandertalerne. Det ble klart etter at genomet ble kartlagt i 2010.

Denne arven kan påvirke oss i større eller mindre grad. Men det fortsatt mye vi ikke vet om hvilke effekter dette DNA-et har for vår biologi.

Nylig fant en svensk-tysk forskergruppe ut at én av tre kvinner i Europa har arvet et helt spesielt gen fra neandertalerne. Et gen som kan føre til at kvinner får flere barn.

Studien er publisert i Molecular Biology and Evolution.

Færre blødninger og spontanaborter

Genet det er snakk om har fått navnet PGR-genet. Dette genet inneholder oppskrifta på progesteronreseptoren.

Progesteron er et kjønnshormon som produseres av eggstokkene, morkaken og binyrene. Det er involvert i blant annet graviditet og menstruasjonssyklus.

Forskerne har funnet ut at endringene i DNA-koden i dette genet kan spores tilbake til neandertalerne.

– Studien viser at kvinner som har neandertal-varianten av reseptoren, kan ha færre blødninger under svangerskapet, færre spontanaborter og føder flere barn, sier Hugo Zeberg til NRK.

Han er hovedforfatter i studien, og forsker ved institutt for nevrovitenskap ved Karolinska institutet og Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology.

Høygravid kvinne

SUNNERE GRAVIDITET: Ifølge studien skal denne genvarianten fra neandertalerne føre til et mindre risikofylt svangerskap.

Foto: Colorbox.com

Påvirker genetikken vår

Funnene viser at 29 prosent av kvinnelige europeere har én kopi av den aktuelle reseptoren. 3 prosent av kvinnene har to eksemplarer.

– Dette er en veldig interessant studie, og er det beste eksempelet per dags dato på hvordan seleksjon har påvirket genetikken vår, sier Andrew Foote.

Han er førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Den nye forskningen antyder at det eldste sporet av den genetiske varianten hos moderne mennesker, kan spores 40.000 til 100.000 år tilbake i tid.

I studien har forskerne brukt genomet til neandertalere og data fra den britiske Biobanken, som inneholder genomet til en halv million briter.

Funnet viser at hyppigheten av genet hos europeere har økt de siste 10.000 årene.

– Dette er et gen som nedarves omtrent ti ganger hyppigere enn andre genvarianter fra neandertalerne, sier Zeberg til NRK.

Hugo Zeberg, forsker ved Karolinska Institut.

MYE Å LÆRE: Hugo Zeberg mener neandertalerne fremdeles skjuler mye informasjon om arven vår.

Foto: Privat

En del av puslespillet

Ifølge Andrew Foote gir studien oss innsikt i hvordan DNA-et til våre slektninger har påvirket oss.

Siden denne genvarianten gir en økning i fruktbarhet, har genet gode muligheter til å overleve flere generasjoner. Den sprer seg enkelt videre. Det forklarer hvorfor mange europeiske kvinner er bærere.

Dette arbeidet er publisert omtrent ti år etter gjennombruddet med å kartlegge neandertalergenomet. Det betyr at vi fortsatt har en lang vei å gå før vi forstår det sammensatte puslespillet.

– Men det er jo fantastisk å se at dette fortsetter å gi oss ny innsikt i vår egen biologi og helse, sier Foote.