Fant fremmed menneskeart i DNA-et vårt

Analyser av eldgammelt arvestoff tyder på at mennesker som lever i dag, kan bære på gener som er over 1 million år gamle.

Homo Erectus

UKJENT: Ifølge en ny studie kan det finnes gener fra en hittil uidentifisert menneskeart i vårt DNA. Arvematerialet kan stamme fra Homo erectus.

Foto: Wikipedia commons

For over 50.000 år siden vandret våre forfedre ut fra Afrika, og blandet seg med neandertalerne.

Vi vet at de to menneskeartene levde side om side i mange tusen år, og at det skjedde noen vellykkede paringer.

Men dette var ikke den eneste gangen våre forfedre så med lyst og begjær på en annen menneskeart.

Ved å analysere genomet til den mindre kjente menneskearten denisovanere, vet vi at våre forfedre også fikk blandingsbarn med dem.

I dag vet vi at vi moderne mennesker rundt om i verden bærer på gener både fra neandertalerne og denisovanerne.

Det har likevel vært spekulert lenge i om noen andre enda eldre, kanskje til og med ukjente, menneskearter kan ha paret seg med våre forfedre. I så fall, kan man finne rester av disse genene i vårt DNA?

– Banebrytende forskning

Flere forskere har antydet at det må ha skjedd, men det har vært vanskelig å bevise det.

Nå har en gruppe amerikanske forskere utviklet en helt ny algoritme, altså et dataprogram, som er i stand til å analysere eldgamle gener. Algoritmen kan identifisere små DNA-biter som kan kom fra ukjente fortidsmennesker, og som kan ha blitt overført for tusenvis av år siden.

– Dette er banebrytende forskning. Vi mennesker har en mye mer komplisert historikk enn noen kunne ha forestilt seg.

Det sier zoolog Torfinn Ørmen, som er førstelektor ved OsloMet og ekspert på fortidsmennesker.

Studien er publisert i PLOS Genetics.

Torfinn Ørmen

GØY: Torfinn Ørmen mener studien er veldig spennende. Han har ventet på dette resultatet i flere år.

Foto: Ulla Schildt

Ukjent stamfar

I studien brukte forskerne genomet – altså hele arvestoffet – fra to neandertalere, en denisovaner, og to moderne mennesker fra Afrika.

Forskerne fant at 1 prosent av genomet til denisovaneren stammer fra en ganske så ukjent og fjern slektning.

– Det er her det blir spennende, sier Ørmen og humrer.

– Dette må være genene til Homo erectus.

Homo erectus-familie

HOMO ERECTUS: De lignet nok litt på oss, på avstand. Vi tror de var høye og slanke, men hadde smalere hofter enn oss fordi de fødte barn med mindre hjerner, forklarer Ørmen.

Illustrasjon: National Museum of Indonesia, Jakarta

– Det er helt nytt, og det er første gangen forskere har turt å skrive dette svart på hvitt. Det betyr at moderne mennesker kan bære på gener som er godt over 1 million år gamle, sier Ørmen.

Adam Siepel, en av studieforfatterne, sier til livescience.com at de tror det kan være gener fra Homo erectus. Men ingen kan vite dette med sikkerhet, fordi genomet til den utdødde arten ennå ikke er fullstendig analysert.

Ørmen er likevel sikker i sin sak.

– Dette må stamme fra Homo erectus. Det finnes ingen alternativer hvis man ser på fossilene som er funnet til nå.

Lever fortsatt i oss

For å oppsummere: Denisovaneren kan ha paret seg med Homo erectus og fått levedyktige barn. Litt senere paret denisovanerne seg med våre forfedre, som også fikk barn.

– Derfor kan noen av oss som lever i dag ha gener fra både denisovanerne, og Homo erectus.

– Det er først og fremst mennesker fra Øst-Asia, Australia, og deler av befolkningen på Ny-Guinea og øyene rundt, som har disse genene, forklarer Ørmen.

Han mener at dette nye funnet understreker vårt kronglete slektstre.

Rotete busk

Petter Bøckman er zoolog ved Naturhistorisk museum, UiO, og synes studien er veldig interessant.

– Alt dette forteller oss at artsdannelse ikke foregår så pent og ryddig som vi skulle ønske. Artsdannelse er rett og slett grumsete med uklare skillelinjer.

Studieforfatterne er ganske sikre på at menneskearter som levde på samme tid og i samme område antageligvis hadde nærkontakt med hverandre, og bytta DNA.

Ørmen mener menneskenes slektstre ligner mer en busk.

– Snakk om rot. Her går greinene inn i hverandre og krysser med flere. Samtidig er det dette som gjør det så interessant. Vår historie blir aldri ferdig fortalt. Og det er gøy!

Vår kunnskap øker i takt med utviklinga av teknologien.

– Alle disse funnene fører oss et skritt nærmere de store spørsmålene. Hva er et menneske, og hva er en art, sier Petter Bøckman.

Petter Bøckman

KOMPLEKS: Ifølge Petter Bøckman er det bare 20 år siden mange mente at vi stammet fra en liten gruppe mennesker som bodde i Afrika. I dag vet vi at det ikke stemmer, og at vår historie er mye mer kompleks.

Foto: Karsten Sund / Universitetet i Oslo