Lagrer Shakespeare i DNA

I en verden som blir stadig mer digitalisert spiller datalagring en viktig rolle.

Hvordan kan vi lagre mest mulig data på minst mulig fysisk plass på tryggest mulig vis?

Nå har forskere ved European Bioinformatics Institute vist fram en løsning som er særdeles plasseffektiv - DNA-lagring.

• Les: 4-tråda DNA funne i menneskeceller

To petabyte data - ett gram DNA

Forskergruppa har koda alle Shakespeares sonetter, lydopptak av Martin Luther Kings I have a dream-tale, et jpg-bilde av instituttet de forsker ved og ei pdf-fil med en rapport fra 1953 om DNA-ets struktur, inn i DNA-molekyler.

Dataene ville bare krevd 760 kilobyte med diskplass på en vanlig datamaskin, men for å perspektivisere DNA-lagringskapasiteten kan vi ta et eksempel med en betydelig større mengde data.

To petabyte - det vil si to millioner gigabyte - kan lagres på ett gram med DNA, ifølge Nick Goldman, en av forfatterne av rapporten som er publisert i Nature.

Trenger ikke elektrisitet

Foreløpig er DNA-lagring ekstremt dyrt, men rapportforfatterne argumenterer med at ny teknologi snart vil gjøre det langt mer overkommelig - særlig når det gjelder langtidslagring.

– En av de største fordelene med å bruke DNA er at du ikke trenger elektrisitet for å lagre. Hvis du oppbevarer det kjølig, tørt og mørkt varer det i tusenvis av år, sier Ewan Birney fra forskergruppa til BBC.

• Les: Virtuell obduksjon kan revolusjonere drapsetterforskning

I tillegg tror de DNA-lagring vil eliminere kompatibilitetsproblemer.

– Vi tror at det kommer til å eksistere teknologi for å lese DNA så lenge det finnes DNA-basert liv på Jorda, selvfølgelig med det forbeholdet at livsformen er teknologisk sofistikert, sier Birney.

A, T, G og C

Vanlig DNA er koda med de fire basene Adenin, Tymin, Guanin og Cytosin.

Forskergruppa har utvikla en kode som benytter seg av de samme basene, men som er på et annet språk. Levende organismer vil ikke "forstå" DNA som er koda på denne måten.

Mens digital informasjon blir lagra som nuller og ett-tall blir DNA-lagring altså lagra i femmerbolker bestående av A, T, G og C.

Et eksempel:

Bokstaven T blir til 01010100 i binærkode, mens koda i DNA vil den se sånn ut: TAGAT.

Idiotsikkert

Dette er ikke første gang noen har prøvd seg på DNA-lagring, en gruppe amerikanske forskere publiserte en rapport om noe lignende i fjor.

EBI-prosjektet skiller seg fra det amerikanske ved at førstnevnte har større sikkerhetsmargin.

• Les: Har avslørt Shakespeares kompanjong

Hvert kodeord blir skrevet på fire forskjellige måter, og eksisterer i flere millioner kopier.

Feil på DNA-et vil sannsynligvis bare påvirke et fåtall av kodetrådene, og dermed ikke føre til tap av informasjon.

Hundre ganger billigere

Birney mener DNA-lagring vil bli økonomisk forsvarlig når prisen for DNA-sekvensering ligger på en hundrededel av det det gjør i dag.

Ifølge Guardian har vi sett et tilsvarende prisfall i løpet av det siste århundret.

Han forklarer også hvorfor du ikke trenger å være redd for å få noe av dette kunstig framstilte DNA-et i kroppen din.

– DNA-et vi har lagd bruker en helt annen kode enn det cellene i levende kropper forstår. Hvis du skulle endt opp med noe av dette DNA-et i deg vil kroppen bare kvitte seg med det.