Eksisterende medisin kan ha effekt på Alzheimer

Amerikanske forskere kan ha funnet en ledetråd til medisin mot Alzheimer. Best av alt: Medisinen finnes allerede på markedet.

ALDRENDE HJERNE: Ved Alzheimers sykdom forfaller områder i hjernen.

James Michael Roe, UIO

– Det er veldig interessante funn, men det er viktig å få fram at det er gjort på få personer så langt.

Det sier Asgeir Kobro-Flatmoen. Han er forsker ved KG Jebsensenteret for Alzheimers sykdom.

Medisin brukt i kreftbehandling

Sargramostim er en medisin som ofte brukes for å stimulere produksjonen av hvite blodceller etter kreftbehandling. Nå har en studie vist at medisinen også ser ut til å ha positiv effekt på pasienter med mild til moderat utviklet Alzheimers sykdom.

Det er forskere ved universitetet i Colorado, USA, som har gjennomført studien. Resultatene var lovende, sier forskningsleder Huntington Potter.

– Vi er de første til å studere proteinet GM-CSF, som er den aktive komponenten i medisinen Sargramostim, på Alzheimer-pasienter. Resultatene viser at korttidsbehandling med medisinen aktiverer immunsystemet og fører til forbedringer i hukommelse og kognitive ferdigheter.

Resultat av forsøk med medikamentet Sargramostim på pasienter med Alzheimer.

TESTRESULTAT: Figuren viser resultater i en kognitiv test etter tre uker med behandling med Sargramostim.

Grafikk: University of Colorado

Det anslås at rundt 100.000 mennesker i Norge har en form for demens, og rundt 60 prosent av dem har alzheimer.

Det finnes ingen kur mot hjernesykdommen. Men vi vet at alzheimer er tett knyttet til aldring, altså at sjansen for å bli rammet øker med alderen.

Forskerne fant også at hukommelsen til deltakerne bedret seg med to poeng på en test med skala til 30 poeng. Også andre markører på Alzheimersykdom i blodet hos testpersonene viste en positiv utvikling.

Trenger større studie

Forsøkene er foreløpig gjort over en kort periode og med bare 40 deltakere, men også norske forskere synes den er interessant.

– Vi skal være veldig forsiktig med å konkludere, men resultatene forsvarer helt klart en større studie. Sargramostim hermer et naturlig protein som får hvite blodceller til å sette i gang sin immunreaksjon. Det er å bryte ned ting som ikke hører hjemme i kroppen, sier Asgeir Kobro-Flatmoen ved Kavliinstituttet i Trondheim.

Asgeir Kobro-Flatmoen, forsker Kavli-instituttet

HÅPER PÅ STØRRE STUDIE: Asgeir Kobro-Flatmoen forsker på Alzheimer ved KG Jebsen-senteret i Trondheim. Han mener resultatene forsvarer at man setter i gang større studier.

Foto: NTNU

Idé med utgangspunkt i leddgikt

Målet med studien var å finne ut hvordan proteinet Granulocyt-makrofag kolonistimulerende faktor (GM-CSF) påvirker mennesker med Alzheimers sykdom. Proteinet opptrer i større grad i blodet til mennesker med leddgikt, som virker å være mindre utsatt for å få Alzheimers. Spørsmålet forskerne ville ha svar på var om det var nettopp dette proteinet som ga beskyttelse mot Alzheimers.

Tidligere forsøk med mus har vist at behandling med GM-CSF har gitt færre negative avleiringer i hjernen og fått dårlig hukommelse tilbake til normal hos forsøksdyrene på få uker.

Kan bli godkjent raskere

Ettersom Sargramostim allerede er et godkjent medikament, kan veien til bruk også innen Alzheimerbehandlig være kortere. Det betyr mye for mange, sier Asgeir Kobro-Flatmoen.

– Det er en stor fordel om man finner medikamenter som allerede er i bruk. Det er streng kontroll som skal sikre at nye medisiner ikke har alvorlige bivirkninger. Hvis man finner ut at denne medisinen fungerer, vet man allerede at den er trygg. Da har man kanskje spart fem år. Det er ekstremt viktig for dem det gjelder.

Større studier på vei

Forskerne er allerede klare for flere og større studier, sier Huntington Potter.

Dr. Huntington Potter

LEDER STUDIEN: Dr. Huntington Potter

Foto: University of Colorado Anschutz Medical Campus

– De overraskende resultatene av å stimulere det medfødte immunsystemet på denne måten, indikerer at dette kan være en ny tilnærming til behandling av Alzheimer. Vi har allerede fått godkjenning og støtte til å sette i gang en større og lengre studie av virkningen til Sargramostim.

Om dette kan være en behandling for Alzheimers sykdom gjenstår å se. Asgeir Kobro-Flatmoen tror uansett man kommer til å knekke koden.

– Vi har et sterkt og berettiget håp om at man finne en kur. Vi vet ikke når, men det er bare et spørsmål om tid.