I framtida kan det bli mulig å finne ut om du er en av dem som kan bli ramma av Alzheimers sykdom når du blir eldre.
Men er det et spørsmål du hadde ønsket å vite svaret på? At når du er rundt 70 år, så vil du miste hukommelsen din, du vil ikke kjenne igjen dem du er glad i og du vil miste mange gode leveår. I tillegg vil personligheten din bli slukt av sykdommen.
– Ja, jeg ville ønsket å vite det, sier Karoline Eilertsen.
Hadde du ønsket å vite om du har økt risiko for å få alzheimer?
21-åringen er en av mange unge som er klar over hva alzheimer kan gjøre med et menneske. Likevel er hun ikke i tvil.
– Jeg ville ha følt det som et svik hvis legen kunne ha funnet ut av det tidlig, men ikke fortalte det til meg. Jo mer man vet, jo mer kan man forebygge, sier Eilertsen.
Og det er akkurat dette mange forskere prøver å finne ut av. For hvis man klarer å fange opp sykdommen tidlig, er det større sjanse for bremse forløpet.
Nå mener norske forskere at de har gjort et viktig funn.
Krymper med alderen
Det anslås at rundt 100.000 mennesker i Norge har en form for demens, og rundt 60 prosent av dem har alzheimer.
Det finnes ingen kur mot hjernesykdommen. Men vi vet at alzheimer er tett knytta til aldring, altså at sjansen for å bli ramma øker med alderen. I tillegg vet vi at hjernen vår krymper gradvis når vi blir eldre.
De norske forskerne studerte hjernebilder av 2600 personer som de fulgt over tid. Deltakerne var fra fem land og i alderen 20 til 90 år.
Forskerne ville undersøke om de to hjernehalvdelene krympa i samme tempo.
HJERNEBARKEN: Etter hvert som vi blir eldre krymper hjernen. Denne krympingen er en fortynning av den delen av hjernen som kalles hjernebarken, altså det ytterste laget av hjernen.
Foto: James Michael Roe / Psykologisk institutt/UIO«De små grå»
Forskerne undersøkte selve hjernebarken. Altså det ytterste laget av hjernen, som er et tynt grått belegg og som mange kaller «de små grå». Dette belegget har stor betydning for mange hjernefunksjoner, blant annet vår hukommelse og oppmerksomhet.
– Vi fant at store deler av den venstre hjernehalvdelen krymper fortere med aldring, enn den høyre. Disse områdene hadde tykkere hjernebark på venstre side hos unge voksne i 20-årene. Resultatene ble bekreftet i data fra flere land, sier James Michael Roe.
Han er førsteforfatter av studien, og doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
NYTTIG: James Michael Roe mener deres funn kan føre til økt forståelse av sykdommen.
Foto: Ola Gamst Sæther / Uniforum /UiOHittil har forskere trodd at anatomiske endringer i hjernen foregår likt i begge halvdelene, altså at hjernebarken i venstre og høyre hjernehalvdel fortynnes likt og med samme hastighet.
Men Roe og hans kollegaer har funnet at venstre hjernehalvdel fortynnes raskere, og at denne prosessen har skutt fart opp hos dem som får Alzheimers sykdom. Og at det starter tidlig, allerede fra 30-årsalderen
– Det kan være et tegn på at noen av de hjerneprosessene som er knyttet til sykdommen skjer gradvis i vanlig aldring, og muligens begynner langt tidligere i livet enn hva vi har trodd. Det gir håp for tidlig oppdagelse, sier Roe.
Funnene er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Communications.
– Dette er en svært viktig og interessant studie, sier forsker Asgeir Kobro-Flatmoen.
Han forsker på Alzheimers sykdom ved K.G. Jebsen-senteret, som er en del av Kavliinstituttet og NTNU.
– Denne studien bringer oss videre mot svar på spørsmålet som handler om å finne ut hvem som er i risikosonen for å utvikle alzheimer, forteller Asgeir Kobro-Flatmoen.
ALDRENDE HJERNE: Ved Alzheimers sykdom forfaller områder i hjernen.
James Michael Roe, UIOVil fange opp sykdommen tidligere
Ifølge forskerne bak studien er ett av problemene med denne sykdommen at den gjør mye skade før den oppdages. Derfor er de så interessert i å finne tidlige tegn på sykdommen, slik at behandlinga kan starte raskere.
De håper forskninga deres vil kunne bidra, som en av flere ulike teknikker, til å fange opp sykdommen før den slår til for fullt.
– Kan det bety at unge mennesker kan få vite om de har økt risiko for å utvikle sykdommen?
– Ja, hypotetisk sett, men vi er foreløpig langt unna. Men studien bidrar med en metode som muligens kan hjelpe oss å nå dette i framtida, sier Roe.
Kobro-Flatmoen er enig i at dette kan bli en mulighet. Han forteller at sykdommen kan bremses med riktig diett og mental og fysisk trening.
– Vi kommer stadig nærmere et svar, og etter hvert blir vi kanskje i stand til å si hvem som har økt risiko og ikke. Da kan vi kanskje begynne å gi medisiner, slik man gjør med folk som har en økt risiko for hjerteinfarkt. Da får man blodtrykksmedisin, og reduserer dermed risikoen. Håpet er at vi skal kunne gjøre det samme med alzheimer, sier Kobro-Flatmoen.
Studien er en del av det EU-finansierte prosjektet Lifebrain, og er ledet av norske forskere ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
