Varsler erstatningskrav mot sykehuset

Torsdag fortalte NRK at feilbehandlingen som i fjor høst tok livet av Djabrail Sulejmanov (6) ville vært unngått hvis barneklinikken på Haukeland hadde hatt samme rutiner som kreftavdelingen.

Barneklinikkdirektøren visste ikke om rutinene, selv om de hadde blitt innført 17 år tidligere etter en tilsvarende feilbehandling på kreftavdelingen i nabobygget.

«De ville forhindret at hendelsen kunne skje», bekrefter barneklinikksjefen.

Djabrails foreldre reagerer sterkt på at sykehuset hadde ulike rutiner for samme behandling avdelingene imellom.

– Jeg vet ikke hva jeg skal si en gang. Jeg blir så oppgitt, så lei meg. Dette gjør bare saken mye verre, sier Fatima Jusjukajeva, Djabrails mor.

Hun sier hun ikke forstår hvorfor barneklinikken på Haukeland i 2017 fortsatt ga cellegiften vinkristin gjennom sprøyte, når andre sykehus ga det gjennom «minibag», noe WHO også anbefalte i 2007.

– Det er veldig vanskelig å forstå. Det har ikke blitt gjort en bra jobb. En liten gutt på seks år, som skulle begynne på skolen, mistet livet på grunn av dette, sier hun.

– Jeg er egentlig veldig overrasket over dette, sier faren, Lom-Ali Sulejmanov, om forskjellene i rutiner mellom barneklinikken og kreftavdelingen.

– Skremmende for pasientsikkerheten

Opplysningene er nye også for Jan Inge Thesen, som har jobbet som bistandsadvokat for foreldrene siden feilbehandlingen for et drøyt år siden. Han reagerer også sterkt.

– Vi finner det veldig skremmende at Haukeland sykehus i egne rekker hadde erfaring med en lik feil i 1999, og ikke innførte rutinene også på barneklinikken. Barneklinikken er jo også en kreftavdeling. At de to avdelingene ikke snakker sammen om å innføre gode rutiner, er skremmende for pasientsikkerheten, mener Thesen.

– Det er også skremmende og tragisk at dødsfallet til Djabrail kunne vært unngått hvis barneklinikken hadde innført samme rutiner som ble innført på kreftavdelingen, legger han til.

Helsetilsynet visste heller ikke om rutinene på kreftavdelingen da de behandlet saken. I tilsynsrapporten er feilen som førte til rutineendringene der omtalt med én setning.

– Den systemfeilen NRK nå omtaler er veldig dramatisk. At nabobygget noen meter unna, der barn behandles for kreft, ikke har innført de samme gode rutinene som ble innført på voksenklinikken, er jo mildt sagt utrolig. At barn ikke skal ha den samme beskyttelsen som de voksne pasientene har fått, er jo ... Jeg finner nesten ikke ord. Det er jo rett og slett hårreisende, sier bistandsadvokaten.

Varsler erstatningskrav

Thesen sier han forventer at Helsetilsynet følger nøye med på hvilke rutiner barne- og ungdomssykehuset på Haukeland nå innfører etter Djabrail-saken.

– For foreldrene er dette veldig viktig. For dem er det dessverre for sent, men de vil unngå at dette skjer med andre pasienter, sier Thesen.

Advokaten bekrefter i dag at han nå er gått i gang med å utarbeide et erstatningskrav mot sykehuset på vegne av foreldrene.

Med opplysningene om at rutinene som fantes på kreftavdelingen ville reddet Djabrail, vil dette kravet kunne øke, sier han.

– Vi jobber nå med et krav mot Helse Bergen. De opplysningene NRK har fremskaffet om rutineendringene etter feilbehandlingen i 1999, vil definitivt være av veldig stor betydning for vårt erstatningskrav. Når sykehuset har endret rutiner på en annen avdeling etter en lignende hendelse, og siden blitt oppfordret av WHO til å endre rutiner, uten å gjøre det på barneklinikken, er det såpass alvorlig at det har stor betydning for erstatningsutmålingen, mener Thesen.

– Tryggheten for pasienter har økt

Administrerende direktør i Helse Bergen, Eivind Hansen, sier varselet om erstatningskrav ikke kommer uventet.

Han vil ikke uttale seg om hvordan sykehuset eventuelt vil besvare et økt krav som følge av opplysningene som er kommet frem om håndteringen etter hendelsen i 1999.

– Det ønsker jeg ikke å kommentere nå, sier Hansen.

Hansen svarer slik på bistandsadvokatens uttalelse om at det er skremmende for pasientsikkerheten at barneklinikken og kreftavdelingen «ikke snakker sammen»:

– I dag har vi helt andre meldeordninger enn i 1999, og når Helsetilsynet og politiet i tillegg kommer på banen i alvorlige saker, gjør det at sakene endrer helt karakter med tanke på å få gjort rutiner kjent for andre. En kan aldri garantere at feil ikke skjer igjen, men det blir færre feil, sannsynligheten for feil er lavere, og det betyr at sikkerheten og tryggheten for pasientene har økt.

• Bakgrunn: Denne «minibagen» ville reddet seksåringens liv. På naboklinikken hadde de brukt den i 17 år