Helse Bergen vedtar forelegget i Djabrail-saken

Ekspert på foretaksstraff tror det gjør solid inntrykk på Helse Bergen å bli holdt strafferettslig ansvarlig for Djabrails død. Men boten de nå betaler, utgjør kun 0,13 promille av budsjettet deres.

Eivind Hansen

– PASIENTENE SKAL IKKE RAMMES: – Vi må gjøre en budsjettjustering i år eller neste år som ikke treffer pasientbehandlingen, sier administrerende direktør Eivind Hansen i Helse Bergen.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

Fredag utstedte statsadvokaten et forelegg på 1,5 millioner kroner for feilbehandlingen av Djabrail Sulejmanov.

Nå har Helse Bergen bestemt seg for å vedta forelegget. Dermed blir det ingen rettssak mellom helseforetaket og påtalemyndigheten.

– Vi har lest litt mer på prinsippene som ligger til grunn for boten. Vi kommer til å vedta den, sier administrerende direktør Eivind Hansen.

Utgjør 0,13 promille

Djabrail døde etter at en lege på Haukeland universitetssjukehus i august i fjor byttet om to sprøyter.

Helse Bergens budsjett for i år er på hele 11,4 milliarder kroner. Det har betydning for størrelsen på boten, som trolig er blant de største som er gitt til et helseforetak etter et enkeltdødsfall.

Samtidig betyr det at boten utgjør så lite som 0,13 promille – eller knapt en åttetusendel – av budsjettet.

– Merkes det i det hele tatt?

– Jeg vil legge vekt på at det er gjort en veldig alvorlig feil. Det viktige i denne diskusjonen er konsekvensen for pasient og pårørende, samt læringseffekten i organisasjonen, slik at vi kan hindre at dette skjer igjen, og gjøre det tryggest mulig å være på sykehus. Men vi ønsker ikke en bot, og skulle gjerne beholdt de pengene, sier administrerende direktør Hansen.

Djabrail

DØDE PÅ SYKEHUS: Djabrail Sulejmanov (6).

Foto: Privat

Kan redusere investeringsevnen

Boten vil ikke ramme enkeltavdelinger på Haukeland.

– Pengene blir tatt av det sentrale budsjettet. Vi får ingen økt bevilgning på grunn av dette, så det er Helse Bergen som mister 1,5 millioner kroner. Slik sett er det en reell straff. Det blir en del av årsresultatet, og de 1,5 millionene kunne vi skapt helsetjenester for, sier Hansen.

Han sier boten kan redusere helseforetakets evne til å investere i utstyr og lignende neste år, men at det ikke vil ramme pasientene.

– Vi vil ikke ta ned aktivitetsnivået på operasjoner eller lignende.

Knut Høivik

– MANGLER SYSTEM: Blant mandatene til Knut Høivik er å vurdere om det bør etableres et system for å publisere vedtak om foretaksstraff. – I dag kan man ikke søke i dem, som man kan i dommer. Det gjør det vanskelig for utenforstående å vurdere størrelsen på foreleggene, og hvordan systemet fungerer, sier han.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Får en «smekk»

Advokat Knut Høivik har doktorgrad i foretaksstraff, og er utpekt av Justisdepartementet til å revidere Norges regler på området.

– Foretaksstraff skal ha en preventiv effekt. I dette tilfellet skal det gi Helse Bergen og andre helseforetak incitament til å jobbe enda hardere for å forhindre at slikt skal skje igjen.

– Hvilken betydning tror du boten har for Helse Bergen?

– Jeg vil anta at det at de får en «smekk» med et forelegg på 1,5 millioner, har betydning både for dem og andre helseforetak. Man kan jo si at 1,5 millioner av 11,4 milliarder ikke er all verden, men samtidig er det en ordentlig sum. Det å bli holdt strafferettslig ansvarlig, vil nok gjøre et solid inntrykk, tror Høivik.