I ein ny rapport skriv Avinor, Bane Nor, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Nye Veier og Statens vegvesen at det blir «svært krevjande» å redusere klimagassutsleppa innan transportsektoren med 55 prosent innan utgangen av 2030.
I eit medfølgjande notat (side 13) går dei eitt steg vidare og signaliserer at 2030-målet er utanfor rekkevidde:
«Dei gjennomførte analysane viser at det ikkje er mogleg å nå klimamåla med realistiske tiltak og tilhøyrande nødvendig verkemiddelbruk innan 2030.»
Statens vegvesen har sidan uttalt at dei har formulert seg uklart og «noko motstridande».
– Bodskapen er at sektoren ikkje kan redusere klimautsleppa med 55 prosent med dagens verkemiddel, seier Kjell Solem, kommunikasjonssjef i Statens vegvesen, til avisa Altinget.
Det norske målet om 55 prosent kutt innan 2030 vart meldt inn til FN før klimatoppmøtet i Egypt.
– Dette sender eit sterkt signal til andre land, og vi håpar fleire vil forsterke måla sine, uttalte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) då han la fram det forsterka målet.
Han la til at «det er ingen tvil om at det vil krevje mykje av oss».
Månaden i førevegen røpte «Grøn bok» at Noreg låg bak målet om å halvere utsleppa på sokkelen innan 2030, og at det i staden blir styrt mot 35 prosent kutt.
Innen 2030 skal Norge kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene i forhold til 1990-nivå. Målet skal nås i samarbeid med EU. Innen 2050 skal 90-95 prosent av norske utslipp kuttes.
Dette betyr at vi må kutte utslipp i rekordfart. De siste ti årene har vi klart å kutte rundt 5 millioner tonn, de neste ti skal vi kutte rundt 25 millioner tonn.
Norge skal kutte utslipp på to måter, fordi utslippskildene kan deles i to:
Kvotepliktige utslipp: Dette er særlig utslipp fra industri og olje/gassplattformene. Utslippene er omfattet av EUs kvotesystem: For å slippe ut klimagasser må industrien kjøpe tillatelser (kvoter) i EU til den prisen kvotemarkedet bestemmer. Stadig høyere pris og færre kvoter skal tvinge frem utslippskutt der det er enklest å gjennomføre.
Ikke-kvotepliktige utslipp: Dette er klimagassutslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og oppvarming i bygg. Dette kalles ikke-kvotepliktig sektor fordi man ikke trenger kvoter for å slippe ut klimagasser. Hvordan Norge kan kutte utslippene i denne sektoren er beskrevet i fagrapporten «Klimakur 2030». Politikerne bestemmer hvilke av tiltakene fra rapporten som skal iverksettes.
Norge kan også kutte ikke-kvotepliktige utslipp ved å betale for utslippskutt i andre europeiske land. Regjeringen sier at de planlegger å klare målene uten å bruke denne muligheten, men den kan brukes hvis det blir «strengt nødvendig».
For Norge er utslippene i de to sektorene omtrent like store: I 2019 slapp de ut rundt 25 mill. tonn klimagasser hver.
Det kan bli politisk pinlig. En sannsynlig løsning er at Norge velger å betale for utslippskutt i andre land. Norge kan også bli ilagt sanksjoner dersom vi ikke når målene vi har avtalt med EU.
Norge skal jevnlig rapportere kutt til FN, i tråd med målene satt i Parisavtalen. Her er det ikke fastsatt noen sanksjoner for dem som ikke oppfyller forpliktelsene sine.
– Målet er for hårete
Terje Halleland i Frp seier det er ein tendens til at kollegaer på Stortinget «solar seg i glansen av ambisiøse klimamålsetjingar» og at den nye rapporten kallar for «ein meir realistisk samtale» om forholdet mellom kart og terreng.
– Jo nærare vi kjem 2030, jo synlegare blir det at klimamåla ikkje lèt seg realisere, seier han.
Frp sa i fjor at målet om 50 prosent kutt på sokkelen var «altfor hårete» og at «ei realitetsorientering» talte for å justere målet til 40 prosent.
Tilsvarande signal har komme frå parlamentarisk leiar i Senterpartiet, Marit Arnstad, som har etterlyst ein «meir oppriktig» debatt om norske klimamål.
Blant opposisjonen på Stortinget blir høyttenkninga om å fire på klimamåla motteke som ei fallitterklæring.
– Europa står framfor nok ein ny rekordvarm tørkesommar. Då kan ikkje Noreg starte med å slakke på klimakrava. Regjeringa og samferdselsministeren må sørgje for at transportetatane kjem med forslag til tiltak og verkemiddel som gjer at vi når klimamåla, seier Lars Haltbrekken (SV).
Sjå fleire reaksjonar på rapporten frå transportsektoren under.
– Må bety slutten for Hordfast
Sofie Marhaug i Raudt seier rapporten taler for å stanse «alle dei store og klimafiendtlege motorvegprosjekta i og rundt dei store byane».
– Det er mogleg å kutte nok utslepp frå transport. Problemet er at regjeringa og fagetatane eigentleg berre legg opp til å halde fram med dagens kurs. Då klarer vi det ikkje, seier ho.
Blant tiltak ho nemner er «kraftig kutt» i kollektivprisane, å flytte passasjerar frå fly til tog, og å byggje eit ladenettverk for elektrisk tungtransport over heile landet.
Onsdag varsla Statens vegvesen at dei villevere ein planfor ladestasjonar langs riksvegane for tunge køyretøy.
Bakgrunnen er at slike ladestasjonar blir rekna som ein føresetnad for at bransjen skal kunne ta i bruk elektriske lastebilar og vogntog.
Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforeining, seier det er «altfor tidleg» å gi opp klimamålet til transportsektoren for 2030.
Ho legg til at regjeringa har vore «tafatte» når det gjeld å elektrifisere varebilane.
– Det er i direkte strid med kva rapporten seier trengst. No har vi sju verdifulle år å satse og mykje kan skje om viljen er der. Elbilpolitikken for personbil viser at det er mogleg å få til store kutt dersom vi satsar over tid.