Et splittet Amerika
Konspirasjonsteorier spres på nett, og noen samler seg i private militser.
Frykt for vold og konfrontasjoner etter valget

USAs hjemlige konflikt

USAs hjemlige konflikt

Nathan Descheenmaeker sitter på kjøkkenet sammen med kona og døtrene et stykke unna den lille byen Winnett i Montana. De snakker om hva som kan komme til å skje etter presidentvalget 3. november.

Her i præriestatene i USAs nordvestre hjørne har det i tiår vært private væpnete styrker – militser. Derfor dro vi hit for å forsøke å få kontakt med folk som enten er med i eller har kontakt med militsene.

Nathan Descheenmaeker sammen med familien.

Nathan Descheenmaeker og kona er sterkt kritiske til de venstreorienterte kreftene i Antifa.

Foto: Lars Os / Lars OsFoto: Lars Os / Lars Os

Nathan Descheenmaeker har god kjennskap til disse gruppene. Om han er med i en milits selv, vil han ikke svare på.

Bonden tror mange vil stille opp med våpen dersom valgresultatet blir «stjålet» fra Donald Trump.

– Hvis det oppdages valgfusk med poststemmer eller korrupsjon som gjør at det ikke blir en rettferdig representasjon av stemmene, utdyper han.

– Vi snakker om millioner av mennesker som vil stille opp med våpen. De gjør det for å stanse kaos og møte motstand med styrke.

På grunn av koronapandemien kommer rekordmange amerikanere til å stemme via post i år. Valgkommisjonen i USA og uavhengige forskere har forsikret om at det er helt trygt å avgi stemme på denne måten, men president Trump har gang på gang gjentatt budskapet om at poststemming kan føre til fusk.

Vi møtte Nathan helt på slutten av en lang reise gjennom delstatene Montana og Idaho. Du skal få høre mer fra ham seinere.

Her får vi klar beskjed av dem vi møter:

«Vi ser hva som skjer»

Militsgruppe i Lansing, USA

«Folk vil forsvare butikkene sine»

Greg McWirther
Greg McWirther, leder av Oth Keepers

«Millioner vil stille opp»

Nathan Descheenmaeker
Nathan Descheenmaeker fra John Birch Society

USA har rundt 200 private, væpnete militsgrupper, ifølge Southern Poverty Law Center.

Et nettsted som beskrives som et patriotisk nettverk for militsene, hevder at det er opp mot 544 grupperinger, men mange av dem har oppgitt at de har kun ett eller ganske få medlemmer.

Ingen vet hvor mange amerikanere som er organisert i slike private militser. Anslagene varierer mellom 20.000 og 100.000.

Forskeren Seth Jones i Center for Strategic and International Studies (CSIS) heller mer mot de lavere anslagene enn Nathans påstand om «millioner av mennesker». Han understreker at det er svært vanskelig å lage troverdige oversikter.

– Noe av problemet er at selve milits-begrepet er under utvikling. Historisk sett har de vært rettet mot myndighetene. Nå ser vi militser som er for myndighetene. Legger vi til disse organisasjonene, vil tallene trolig øke, sier Jones.

– Mange av gruppene består bare av én eller noen få medlemmer og kan vel knapt kalles militser. Likevel kan ofte slike mindre grupper eller enslige terrorister være svært voldelige, påpeker han.

I USA finnes det nesten 400 millioner våpen i privat eie, ifølge Small Arms Survey. Det er langt mer enn ett våpen per innbygger – barn inkludert. De siste månedene har salget av våpen og ammunisjon eksplodert, viser oversikter fra det føderale politiet, FBI.

Trumps uttalelser

President Donald Trump har ved flere anledninger kommet med uttalelser som har blitt tolket som en oppmuntring til høyreekstreme militsgrupper.

  • 15. august 2017 ble han spurt om sin reaksjon etter at nynazister og «hvit makt»-grupper hadde marsjert gjennom Charlottesville i Virginia. Én motdemonstrant ble drept. Svaret fra Trump var at i Charlottesville var det «også veldig bra folk, på begge sider.»
  • 17. april 2020 skrev presidenten «Frigjør Michigan» på Twitter. Meldingen kom som en reaksjon på at væpnete militsgrupper og andre hadde demonstrert mot guvernørens strenge covid-tiltak i delstaten. Guvernør Gretchen Whitmer er demokrat, og var svært tidlig ute med å stenge ned barer, restauranter, treningssentre og andre aktiviteter.
  • 29. mai 2020 reagerte Trump på ødeleggelser i Minneapolis i forbindelse med demonstrasjoner mot politidrapet på svarte George Floyd. På Twitter skrev han en melding som sluttet slik: «when the looting starts, the shooting starts. Thank you!»
  • I presidentdebatten mot Joe Biden 29. september, ble Trump spurt om hvilket budskap han hadde til den høyreekstreme gruppen Proud Boys. Da han svarte «stand back and stand by», ble det tolket som et tegn til medlemmene om at de skulle «holde seg klare».

Seinere har Trump sagt at han tar avstand fra Proud Boys og alle typer «hvit makt»-grupper.

QAnon: En nasjonal trussel

Å finne ut hva som driver de som organiserer seg i amerikanske militsgrupper, var ikke noe lett oppdrag. Disse folkene liker verken offentlig oppmerksomhet eller journalister. Her har de samme syn som president Trump: Tradisjonelle medier er «fake news», og ikke til å stole på.

De fleste gruppene vi henvendte oss til, svarte ikke på forespørselen. Men noen hadde vi fått kontakt med. Og vi hadde avtaler om intervjuer.

Men først denne konspirasjonsteorien, QAnon.

Da vi landet i Bozeman i Montana, var også visepresident Mike Pence der for å samle inn penger til valgkampen. Han var invitert av Caryn og Michael Borland, viktige republikanske donorer som har besøkt Trump i Det hvite hus. De er tilhengere av «Q», og kaller seg QAnon.

Dette er en bevegelse som har fått stor utbredelse i USA det siste året. De rekrutterer gjennom sosiale medier, hvor gruppene deres har hatt millioner av medlemmer, ifølge en oversikt NBC har fått tak i.

De viser seg også i stadig større antall på Trumps valgkampmøter, med plakater eller T-skjorter prydet med Q-emblemer.

Budskapet er en konspirasjonsteori om at USA styres av en hemmelig elite av pedofile, satandyrkende maktpersoner. De hevder at Barack Obama, Hillary Clinton og George Soros er med i denne eliten, sammen med flere framtredende demokratiske politikere og liberale Hollywood-stjerner. Målet deres skal være å styrte president Trump i et kupp.

«Q» skal være en superhemmelig kilde som lekker ut opplysninger til medlemmene om Trumps strategi mot denne eliten. Om hvordan presidenten planlegger en oppgjørets time kalt «Stormen». Der vil tusenvis av «elitens» medlemmer bli arrestert.

Ifølge FBI utgjør QAnon en mulig nasjonal terrortrussel.

Politisk skandale

Å møte QAnon-tilhengere kunne ikke Mike Pence ha på seg. Han har tatt avstand og kalt det en konspirasjonsteori, i motsetning til Trump.

Derfor ble det en liten politisk skandale da det ble kjent at Pence skulle møte Caryn og Michael Borland i Montana.

Visepresidenten fikk kalde føtter og avlyste pengeinnsamlingen. Han holdt likevel et folkemøte. Dit skulle Tim Ravndal, ivrig Trump-tilhenger og skribent i en publikasjon for ekstremhøyre. Der skriver han ofte om ulike militsgrupper.

Vi håpet mannen med det norske navnet kunne sette oss i kontakt med militser i Montana. Vi snakket flere ganger med Tim på telefonen. Han var entusiastisk og så fram til å møte oss. Helt til han plutselig ikke lenger svarte.

Vi dro hjem til Tim i Townsend. Der raget et svært flagg med slagordet «Trump 2020». Eiendommen så ut som en skraphandler-tomt med utrangerte biler og mye skrot. I hundegården bjeffet iltre bikkjer etter oss.

Tim Ravndal kom ut av sin fattigslige «trailer-home» i skitne klær og langt, uryddig skjegg. «Hei Tim,» sa jeg. «Vi har en avtale om å treffes.»

Mannen benektet at han var Tim Ravndal, men jeg kjente ham igjen fra bilder. Han ba oss pakke oss vekk fortere enn svint. Så aggressiv at jeg fryktet at han kunne ha en hagle bak døra.

Huset til Tim Ravndal

Utenfor byen Townsend bor Tim Ravndal.

Foto: Lars Os / Lars OsFoto: Lars Os / Lars Os

Vi trakk oss raskt tilbake, forbi skiltet «No trespassing» ved inngangen. I de fleste av USAs delstater kan man straffefritt skyte folk på sin egen eiendom, dersom man føler seg truet. Montana er en av disse statene.

Bekymret

Det er vanskelig å få oversikt over de ulike ekstreme bevegelsene i USA, både på høyre og venstre side.

En forskergruppe ved Center for Strategic and International Studies (CSIS) har forsøkt. De har laget en oversikt over planlagte og gjennomførte terrorangrep så langt i 2020.

– Den viser at «hvit makt»-grupper og andre høyreekstremister hadde skylden for 67 prosent av planlagte og gjennomførte terrorangrep. Anarkister, antifascister og ekstremister på venstresiden hadde skylden for 20 prosent, forteller Seth Jones.

Han er hovedforfatter for studien «The War Comes Home: The Evolution of Domestic Terrorism in the United States».

Jones er bekymret for hva som kan skje de kommende ukene.

– Vi ser en økende trussel. Sikkerhetsdepartementet offentliggjorde denne måneden en trusselvurdering som forteller at voldelige ekstremister, og spesielt «hvit makt»-grupper, utgjør den største og farligste trusselen i USA akkurat nå.

Militsgruppene finnes i nesten alle USAs delstater.

– Men de fleste av dem er etablert på landsbygda, ikke i byene, sier Seth Jones.

I fjellstatene nordvest i USA er det mye spredt bebyggelse.

Væpnede menn patruljerer

Montanas nabostat Idaho har en historie med moderne militsgrupper fra 1990-tallet.

Ofte har de gjemt seg vekk på treningsleirer langt inne i skogen, men nylig viste de seg fram i urbane strøk.

I sommer patruljerte en gruppe væpnede menn byen Coeur d’Alene langt nord i Idaho. De skulle beskytte forretningsdrivende i byen mot en antatt trussel fra Antifa. Ryktene gikk om at venstreekstreme fra Seattle og Portland skulle komme til byen deres for å demonstrere og knuse og plyndre forretninger.

Antifa – antifascistene – er en venstreorientert bevegelse som har vært en av drivkreftene under månedslange demonstrasjoner i vestkystbyene Portland og Seattle.

Her har grupper med voldelige demonstranter brent ned bygninger, plyndret og ødelagt og opptrådt voldelig mot politiet. De har også støtt sammen med de høyreekstreme gruppene Proud Boys og Patriot Prayers.

Conrad Nelsen var en av mennene som gikk patrulje i Coeur d’Alene. Vi avtalte å treffe ham, og dro av gårde.

– Vi er ikke motdemonstranter, vi er her bare for å skape trygghet i Coeur d’Alene, sa Nelsen da han ble intervjuet av The Washington Post med ryggen til fotografen i sommer.

Conrad Nelson

Conrad Nelsen, med ryggen til da han var med å patruljere i Coeur d’Alene.

Foto: Kathy Plonka / APFoto: Kathy Plonka / AP

Ble taus

Noe skjedde i løpet av de fem timene vi var på vei, gjennom et fjellandskap uten mobildekning. Nelsen sluttet å ta telefonen, og åpnet ikke da vi banket på døra.

Seth Jones fra CSIS forteller at militsgruppene har et felles nettverk.

– Men det er ofte svært lokale nettverk. De fleste av disse voldelige gruppene på det ekstreme høyre er ganske desentraliserte, men de kjenner hverandre og samarbeider lokalt, sier Jones.

Planla kidnapping

Militsgruppene i USA har fått mye oppmerksomhet de siste ukene. Spesielt de som kaller seg Wolverine Watchmen i Michigan.

De planla å kidnappe og torturere guvernøren og demokraten Gretchen Whitmer, fordi de var uenig i måten hun hadde stengt ned delstaten på i forbindelse med koronapandemien.

De likte spesielt dårlig at hun stengte treningssentrene. Den demokratiske guvernøren i delstaten Virginia ble også upopulær hos gruppen på grunn av strenge korona-tiltak.

Nå planla «vaktmennene» å kidnappe begge guvernørene. Tortur, «rettssak» og henrettelse sto på planen. Delstatsregjeringene skulle styrtes rett før valget 3. november. Politifolk og politikere var på gruppens lister.

Den hadde trent med våpen og eksplosiver, og var i full gang med å rekruttere væpnede meningsfeller da de ble avslørt av FBI.

Støtte fra Trump

I april ble det arrangert en «generalprøve». Da samlet tusenvis av demonstranter seg i Michigans hovedstad Lansing og trengte seg inn i delstatsforsamlingen.

En gruppe menn med halvautomatiske rifler var frontsoldater. De fikk støtte av landets øverstkommanderende i sin protest mot korona-tiltakene.

Laster Twitter-innhold

«Frigjør Michigan» tvitret president Trump, og skrev om demonstrantene: «Dette er veldig flotte folk. Men de er sinte!»

Etterpå var det «Frigjør Virginia. Og redd retten til å bære våpen. Den er truet!»

Trener selvforsvar og skyting

Tilbake til vår jakt på militsmedlemmer.

Tomhendt dro vi tilbake over delstatsgrensen. Fire timer i bil langs fjellene til den idylliske småbyen Hamilton i Montana.

Her hadde Greg McWirther lovet å møte oss. Til han plutselig ikke ville lenger.

Han er politimann og driver i tillegg sitt eget senter for trening i skyting og selvforsvar. Men viktigst av alt: Han er medlem av ledelsen i den ekstreme organisasjonen The Oath Keepers. To tredeler av medlemmene er aktive eller tidligere ansatte i politi og forsvar, ifølge The Atlantic. De har nære forbindelser til lokale militser.

Greg McWither

Politimannen Greg McWirther vil ikke snakke om at han er med i en militsgruppe.

Foto: Lars Os / Lars OsFoto: Lars Os / Lars Os

Via en tredjeperson hadde vi kontaktet Stewart Rhodes, Oath Keepers' grunnlegger og leder. Rhodes hjalp oss i utgangspunktet med å kontakte politimannen Greg. Men så snudde han.

Til vår kontaktperson skrev han:

Stewart Rhodes:Frankly he doesen't trust leftist media. So don't hold your breath
Stewart Rhodes:And apparently your Mr Magnus has a pretty left Twitter.

«Han (Greg, journ.anm.) stoler ikke på venstreorienterte medier. Så det kommer ikke til å skje. Og åpenbart har Hr Magnus en svært venstrevridd Twitter-konto.»

Vi tok en kikk på treningssenteret til McWirther i Hamilton. Han var ikke på skytebanen, men nede i sentrum, utenfor biblioteket, klarte vi å finne ham.

Hevder militsbevegelsen ikke er rasistisk

Greg McWirther var skeptisk, men gikk med på en kort samtale så lenge den ikke dreide seg om Oath Keepers.

Han hevder at verken Oath Keepers eller militsbevegelsen generelt, er rasistisk. Han er selv svart og vokste opp i et fattig, svart nabolag i Indiana.

Nå er han visesheriff i Hamilton og fylket rundt byen, og driver privatundervisning i sikkerhet, selvforsvar og skytetrening.

– Det første jeg sier til elevene jeg underviser, er: «Kjøp et våpen og skaff deg skytetrening. Ha det på deg hver eneste dag».

Greg var stolt over å se tungt væpnede menn patruljere gatene i Coeur d’Alene noen dager tidligere.

– Alle butikkeierne kom med våpen. Alle vennene deres kom væpnet. Dette er folk som vil forsvare den bedriften de har brukt et helt liv på å bygge opp, sier Greg.

– Er det ikke politiets oppgave å gjøre det?

– Jeg har vært politimann i mange år. Vi kan ikke være over alt hele tiden. Jeg vil heller at folk med rifler stiller seg opp for å hindre at noe skjer med forretningene i byen, så kan jeg gjøre jobben min et annet sted.

En lekket medlemsoversikt viser at Oath Keepers hadde 25.000 medlemmer for noen år siden, ifølge The Atlantic.

Nå er det trolig mange flere. Mange av støttespillerne er ikke registrert i medlemsoversikten. De vil være anonyme, fordi de jobber i politiet eller forsvaret.

Bruker våpen

Det finnes også eksempler på at disse gruppene ikke bare patruljerer, men utøver eller oppfordrer til vold.

I byen Kenosha i Wisconsin skjøt og drepte en Trump-tilhenger to mennesker som var til stede på en protestmarsj mot politibrutalitet i byen.

For tredje natt på rad har det vært demonstrasjoner og uro i Kenosha etter at en svart mann ble skutt i ryggen av politiet.

I tre netter på rad var det demonstrasjoner og uro i Kenosha etter at en svart mann ble skutt i ryggen av politiet.

Lederen i Oath Keepers, Stewart Rhodes, kalte ham «en helt og en patriot» på Twitter. Da en Trump-supporter seinere ble drept av en Antifa-tilhenger i Portland i Oregon, skrev Rhodes at loddet var kastet: «Borgerkrigen er her, nå!»

Etter det ble han kastet ut av Twitter.

Politimannen i Hamilton, Greg McWirther, var også opprørt over det han så av demonstrasjonene i Portland gjennom de mediekanalene han følger.

– Det var mange fæle folk der. Medlemmer av det amerikanske kommunistpartiet som var ute for å ødelegge og sette fyr på forretninger. Vi så en video med en ung kvinne som kjørte bilen sin rett gjennom vinduene til en restaurant. Som politifolk er vi nødt til å gire opp taktikken og få fjernet disse elementene.

«Trump Army»

President Trump har gjentatte ganger sagt at hvis han skulle tape valget, så er det fordi seieren har blitt «stjålet» fra ham. Han hevder at det kan skje ved hjelp av valgfusk med poststemmer.

På grunn av koronapandemien vil mange flere nå stemme via post, for å unngå køer og ansamlinger av folk foran stemmestedene.

Kommer de likevel dit, kan de risikere å bli møtt av folk fra «Trump Army». De er rekruttert av Trumps valgkampanje for å være presidentens egne «valgobservatører».

Ett sted skapte de så mye uro med sine flagg og kampanjerop at arrangørene måtte flytte stemmegivningen.

Ved valget i 2016 sendte Oath Keepers ut en oppfordring til sine medlemmer om å observere stemmestedene. I år frykter Demokratene at væpnede militsmedlemmer kan dukke opp ved valglokalene, i et forsøk på å skremme folk fra å stemme.

FBI advarte allerede i august om at konfliktnivået i USA vil øke fram mot valget. De mener at sterkt høyreorienterte militser utgjør en overhengende «voldelig ekstremistisk trussel».

Men hvis Trump vinner?

Seth Jones ved CSIS tror det kan bli mye bråk hvis Joe Biden vinner og Trump beskylder Demokratene for valgfusk.

– Bekymringen er at det da kan blir brukt vold fra grupper som for eksempel Oath Keepers.

Men han frykter et annet scenario enda mer: At Trump vinner.

– Da tror jeg det blir store demonstrasjoner i de fleste store byene, hvor Trump er svært lite populær. Da kan væpnede militsgrupper som støtter Trump strømme til byene for å «beskytte» butikker og annen eiendom. Da kan det bli brukt vold også fra antifascister og anarkister. De har begynt å kjøpe mer våpen, sier Jones.

Tror folk kjenner behov for en milits

Vi er tilbake hos Nathan Descheenmaeker, lenger øst i den flatere præriedelen av Montana. Sammen med kona og de to små døtrene bor han mellom grasmarker og kyr på en avsides gård.

Nathan er ikke en helt vanlig bonde eller en «hvem som helst». Han ble anbefalt for oss som en god talsperson av ledelsen i den høyreorienterte organisasjonen John Birch Society.

Nathan Descheenmaeker

Nathan Descheenmaeker er klar til stå opp for det han mener er rett.

Foto: Lars Os / Lars OsFoto: Lars Os / Lars Os

Organisasjonen hadde sin storhetstid på 60-tallet. Da var antikommunisme viktigst. Dette budskapet fikk mindre oppmerksomhet etter Berlinmurens fall og Sovjetunionens oppløsning.

De siste årene har de igjen hatt framgang, viser en oversikt fra Politico. De har også blitt viktige støttespillere for Donald Trump.

Nathan ble engasjert etter demonstrasjonene i Portland. Nå er han opptatt av hva som kommer etter valgdagen.

– Hvis disse opptøyene kommer ut av kontroll og øker i styrke, ser jeg ingen problemer med at presidenten eller Kongressen, eller til og med de lokale sheriffene, kaller inn folk og delegerer myndighet til de lokale militsene.

Nathan hevder at interessen for militsene har økt den siste tiden, han tror folk kjenner på behovet for dem nå.

– I alvorlige situasjoner hvor vi er nødt til å forsvare liv og eiendom, er det plass til en vel regulert milits, sier han.

– Jeg tror det er dit vi har kommet nå.

Hva skjer ETTER valget i USA? Kommer amerikanerne til å godta valgresultatet eller blir det opptøyer i gatene?
Vi har møtt urolige folk på både høyre- og venstresida som er klare til å forsvare interessene sine – også med våpen.

Hva skjer ETTER valget i USA? Kommer amerikanerne til å godta valgresultatet eller blir det opptøyer i gatene? Vi har møtt urolige folk på både høyre- og venstresida som er klare til å forsvare interessene sine – også med våpen.