Vil stoppe de ulovlige innvandrerne til USA

– Før var det Ville Vesten her, sier Glenn, der vi står foran et fire meter høyt gjerde på grensa til Mexico.

– Folk kom fra alle kanter, de løp over vår eiendom og opp mot fjellene. Men jeg investerte i kamerautstyr for 75 000 dollar og monterte det i en mast der borte, sier han og peker. Vi la ut bildene på internett, og det var det som fikk myndighetene til å bygge gjerdet, mener han.

Men gjerdet går ikke langs hele grensa, og over lange strekninger er det så lavt at det ikke hindrer mennesker å ta seg over, bare biler. Trumps lovede mur vil bli noe helt annet.

American Border Patrol

Glenn Spencer leder en organisasjon som kaller seg American Border Patrol, eller Den amerikanske grensepatruljen. Det høres kanskje offisielt ut, men i virkeligheten er består det private borgervernet av bare en håndfull aktive medlemmer.

Ifølge Spencer er det flere tusen som bidrar med penger til arbeidet, for det meste mindre donasjoner.

– Innvandrerne skader samfunnet

– Det er ingen tvil om at de mexicanske innvandrerne skader det amerikanske samfunnet. De er så mange, og de tar med seg kulturen og språket sitt hit, sier Glenn.

– Hva er galt med deres kultur?

– Det er særlig den holdningen de har til utdanning. Utdanning er ikke så viktig, de fokuserer mer på religion og familie. De foretrekker et enklere liv, med mindre vekt på prestasjoner.

Billaster med narkotika

Glenn Spencer er opprinnelig ingeniør. For 14 år siden flyttet han til Arizona og kjøpte en ranch like ved den mexicanske grensa.

Rundt 2007 var den ulovlige innvandringen og narkotikatrafikken over grensa på topp. Det var ikke bare mexicanere, men også andre sør-amerikanere som flyktet fra fattigdom og ekstremt voldelige samfunn.

Det meste av narkotikaen kom med biler som tok seg over på en liten kjerrevei. Spencers grensepatrulje blokkerte derfor kjerreveien med en buss, slik at bilene måtte velge en annen rute som gjorde at de ble fanget opp av videokameraet de hadde anskaffet.

Droner og sensorer

Glenn tar meg med til "operasjonssenteret" et par hundre meter unna grensegjerdet. I en gammel verkstedhall tester han ut ny teknologi som han mener kan revolusjonere grenseovervåkningen. i terrenget er det gravd ned sensorer som registrerer når folk kommer gående.

Sensorene sender ut signaler som får det til å lyse rødt på en dataskjerm. En liten drone på under halvmeteren i vingespenn sendes ut og tar høyoppløselige bilder av inntrengerne. To frivillige medarbeidere er sendt ut i terrenget for å demonstrere for NRK, og det er ingen tvil om at det virker.

– Jeg er ikke rasist

– Jeg har tatt patent og hadde avtalt møte med forsvarsgiganten Northrup Grumman, forteller Glenn.

Men så fikk de kalde føtter. Spencer ble i flere medier hengt ut som hvit rasist.

– Men jeg er ikke rasist. Jeg vil bare forsvare vår kultur og amerikanske arbeidsplasser, akkurat som Donald Trump, hevder han.

Derfor stemmer han på ham.

– Trump mener alvor med å beskytte oss mot de ulovlige utlendingene.

Veldig mange hvite amerikanere i statene som grenser til Mexico tenker som Glenn.

Trump i Arizona: Alle ulovlige innvandrere må dra

– Det finnes bare én vei for dem som har kommet hit ulovlig, og det er å dra ut, tilbake til hjemlandet og så søke på vanlig måte om å få komme tilbake, sa Donald Trump i sin programtale om ulovlige innvandrere i Arizona 31. august.

Han lovet at det ikke vil bli noe amnesti, slik Obama har forsøkt å få til gjennom en presidentforordning.

Men USAs høyesterett har inntil videre parkert den forodningen, og Trump lovet å opprette en egen deportasjonsstyrke som aller først skal prioritere dem som har begått andre lovbrudd enn å oppholde seg her ulovlig.

Gikk til fots over grensa alene

Maria Soledad Avila Sánchez er en av dem Trump og Glenn Spencer vil ha ut. Første gang hun krysset grensen fra Mexico var i 1995. Da gikk hun til fots over, alene. Så traff hun mexicanske Moises, og de fikk fire barn.

I 2010 dro de tilbake til Mexico. I april det året vedtok Arizona USAs strengeste lov mot udokumenterte innvandrere.

Loven påla politiet å stoppe alle som kunne mistenkes å være ulovlige innvandrere for å sjekke deres dokumenter. Minimumsboten for å hyre udokumenterte til å gjøre en jobb, leie ut bolig eller transportere ulovlige innvandrere ble satt til 1000 dollar.

I tillegg var arbeidsmarkedet blitt mye vanskeligere på grunn av finanskrisen.

– Mannen min mistet jobben og familien mistet huset. Derfor dro vi, sier Maria.

Kom tilbake og blir

Men i januar i år var de tilbake.

Døtrene er født i USA og amerikanske statsborgere. Eldstedatteren på 18 hadde dratt tilbake for å studere. Så fikk hun svulst på hjernen, og resten av familien fikk korttidsvisum. Det gikk ut i januar, men de blir.

– Jeg vet at det er galt, men barna mine gjør at vi har bestemt oss for ikke å reise tilbake, sier Maria.

Hun gråter.

– Vi har bodd hos familie og noen venner. Kanskje må vi bo under en bro, men USA har de beste sykehusene og de største mulighetene. Jeg elsker USA, og jeg er livredd for at finner oss og sender oss ut av landet, sier Maria.

Ingen synd

– Det er ingen synd å forsøke å beskytte sin familie, sier Petra Falcon.

Hun grunnla organisasjonen Promise Arizona for å kjempe mot den strenge innvandringsloven i 2010. Kontoret hennes i delstatshovedstaden Phoenix er fullt av krusifikser og bilder av jomfru Maria. Organisasjonen gir råd, språkundervisning og praktisk hjelp til "de udokumenterte", som hun kaller dem.

Petra er helt uenig med Trump, som hevder at de ulovlige innvandrerne tar jobber amerikanske borgere burde hatt og driver lønnsnivået ned.

– Landbruk, turisme og byggeindustrien, det er den billige arbeidskraften som de udokumenterte representerer som driver de delene av økonomien, hevder Petra.

Økonomien rammes hvis Trump får viljen sin

Hun viser til det som skjedde da mellom hundre og tohundre tusen udokumenterte dro rundt 2010.

– Produksjonen i jordbruket i sør sank med en tredel, sier Petra.

De høster vannmeloner, druer, løk og salat. Hele skoler ble stående nesten tomme.

Ifølge analysebyrået Moody Analysis, sitert i finansavisa Wall Street Journal , ble bare en av ti ledige jobber fylt av hvite arbeidere og latino-amerikanere med dokumentene i orden.

I dag er det rundt 300 000 ulovlige innvandrere igjen i Arizona.

– Vi kan ikke klare oss uten dem i Arizona, sier Luiz Dela Cruz.

Han er direktør i Andale, et lite firma som blant annet legger fiberkabler. Selv tør han ikke bruke de udokumenterte, men sier at mange i bygg og anlegg gjør det.

Han er selv fra Mexico, og de alle dem vi treffer på kabeljobben den dagen snakker spansk. Det er veksttider i økonomien, og ifølge Cruz ikke nok folk med erfaring dersom Trump blir valgt og gjør alvor av innvandringspolitikken sin.

Flertall for Clinton?

I ni av de ti siste presidentvalgene har flertallet av velgerne i Arizona stemt republikansk.

Nå har 14 organisasjoner som jobber med innvandrere gått sammen om å danne "One Arizona" for å mobilisere latinovelgere til å bruke stemmeretten sin i november. Rundt 70 prosent av registrerte latinovelgere sier nemlig at de vil stemme på Hillary Clinton, og i Arizona utgjør latinoene nå nær 22 prosent av potensielle velgere.

Utfordringen er at de bruker stemmeretten sin i langt mindre grad enn hvite velgere. Nå er målet å registrere 100 000 nye velgere før valgdagen i november. De har allerede passert det opprinnelige målet på 75 000.

Kan ikke stemme selv

José Soria kan ikke stemme selv. Han er blant dem som kom til landet før han var 16, og har fått midlertidige papirer av Obamaadministrasjonen. Men altså ikke stemmerett.

– Eneste muligheten til å gjøre en forskjell er å registrere folk som kan stemme, sier José.

Han og fire andre ungdommer tråler kjøpesentre og bensinstasjoner for å verve velgere. Det går tregt. Etter tre timer har teamet en liste på seks, men José har ingen.

Sola er i ferd med å gå ned, og de har blitt kastet ut fra tre kjøpesentre.

Har ikke bestemt seg

Men så, Giovanni Arzate lar seg overbevise av José.

– Jeg vil at min stemme skal telle, sier han.

– Men hvem skal du stemme på?

– Vet ikke, sier Giovanni.

Han har ikke fulgt med, vet ikke engang at Trump var i Arizona for å snakke om ulovlig innvandring i august.

Ververne fra One Arizona har ikke lov til å gi råd om hvem han skal stemme på.

Nesten likt mellom Trump og Clinton

Ifølge nettstedet RealClearPolitics leder Trump med fattige 1,6 prosentpoeng på et gjennomsnitt av de siste målingene i Arizona. Det betyr at Arizona for første gang på tjue år er en vippestat.

Derfor bruker José og mange hundre ungdommer fritiden på å registrere nye velgere, de håper de kan bidra til å gjøre en viktig forskjell. Selv om de ikke kan si det når NRK har mikrofonen på.

Les også: Slik skal Trump beskytte USA mot fremmede

Les også: Trumps tale: – Amerikanisme skal erstatte globalisering

Les også: Ulovlige innvandrere i USA frykter Trump: - Vil stemme for å redde pappa