Det er valgdag i USA. Datoen er 3. november 2020, og klokken er 23.20.
Det konservative mediehuset, Fox News, har nettopp utropt Joe Biden som vinner i vippestaten Arizona – og nyheten sender sjokkbølger gjennom hele landet.
Inne i tellelokalet i Phoenix er Clint Hickman i full gang med en jobb som han har forberedt seg til i flere måneder.
Med full støtte fra den sittende presidenten skal han lede gjennomføringen av valget i et av USAs største valgdistrikt med 4 millioner innbyggere.
På utsiden av tellelokalet har folk begynt å samle seg.
De har hørt nyheten på Fox og nå er de sinte.
Massene som har møtt opp forstår ikke hvordan Trump kan ha tapt.
Det må være feil, mener de.
Det er den folkevalgte republikaneren, trebarnspappaen og kyllingbonden Clint Hickman som sitter med ansvaret.
Som fjerdegenerasjons kyllingbonde er Hickman et kjent navn for mange i Phoenix. Og det er han som blir den store syndebukken.
Nå er det igjen valg i Arizona og mange frykter hva som vil skje.
Dette som også kalles solstråle-staten er kanskje aller mest kjent for den storslåtte erosjonsdalen Grand Canyon, men i 2020 skulle delstaten vise seg å bli selve kjernen i valgkonflikten i USA, som raskt skulle spre seg videre til flere delstater.
For ikke siden Bill Clinton vant valget i 1996, og Harry S. Truman i 1948 har delstaten gått til en demokrat.
Og da Trump vant valget i 2016, med kun 3,5 prosentpoeng, fikk han stor drahjelp av velgere fra valgdistriktet til Hickman – som er delstatens største.
Jeg støttet president Trump, og jeg gjorde det med glede.
Clint Hickman
Hickman titter bort på hyllen på kontoret sitt. På et av bildene som står plassert der, er han avbildet med den tidligere presidenten.
Det er tatt på flyplassen i Phoenix midt under pandemien, forteller han.
På bildet står de langt fra hverandre – men politisk er de nære.
– Jeg er stolt av det bildet, sier han og ser på det.
Foto: Camilla Svennæs Bergland
Før valget, brukte Trump mye av tiden sin på å så tvil om valgsystemet i USA.
På grunn av pandemien skulle flere delstater nå ta i bruk poststemmer – og Trump mente disse ville øke sjansen for valgfusk.
Dette skapte mye uro i USA. Spesielt blant republikanere.
I Arizona hadde det lenge vært vanlig å stemme på forhånd. 75 prosent av velgerne pleier å gjøre det, forteller Hickman.
Foto: Camilla Svennæs Bergland / NRK
Hickman forteller at han gjorde alle de nødvendige forberedelsene. Han var sikker på at han og kollegaene skulle klare å gjennomføre et redelig og ordentlig valg midt under en pandemi.
Men Trumps påstander om at valget ville være preget av fusk hadde festet seg i deler av den amerikanske befolkningen:
«Jeg begynte å motta drapstrusler to til tre dager inn i tellingen, via e-post og på telefonen.»
«Vi skal henge deg»
«Vi skal ta familien din»
«Vi vet hvor du bor»
Han forteller at etter hvert som de nærmest seg dagen hvor valgresultatet offisielt skulle godkjennes, ble truslene bare grovere og grovere.
– De jeg virkelig husker er de som rettet seg mot familien. Kroppsskader, død, henging, knivstikking, skyting, partering og at jeg skulle se på mens familien min ble drept og kona mi skulle bli voldtatt. Og de er alle anonyme.
«Ekstremt ærlig»
Påstander om at Hickman selv hadde vært delaktig i valgjuks, er noe han tar sterkt avstand fra.
– Vi opererte ekstremt ærlig, under tøffe omstendigheter under pandemien.
– Jeg er en offentlig tjenestemann og jeg gjorde det jeg kunne for å lede et så godt valg så mulig og jeg sier høyt og tydelig: jeg er utrolig stolt over vårt valgdistrikt og våre folk, sier han mens hans ser bort på kollegaen sin Scott Isham.
KOLLEGER: Hickman sammen med kollega Scott.
Foto: Camilla Svennæs Bergland / NRK
Truslene fra sinte velgere fortsatte likevel å strømme inn.
Clint fikk politibeskyttelse og skolen til barna hans ble informert om hva familien ble utsatt for.
En søndag kveld i desember 2020 toppet det seg:
Rundt hundre demonstranter stilte seg opp utenfor huset hans.
På innsiden satt han, kona, datteren og hans to sønner.
Hvis noen skulle finne på å bryte seg inn var han klar til å slåss, forteller han.
Politiet sa til meg at «Som mann vet jeg hva du vil gjøre med familien din.
Men det jeg vil du skal gjøre er å bli inne i huset med familien din
– fordi denne situasjonen kan komme ut av kontroll, og vi har ikke nok folk».
Forbereder seg på bråk
Hickman blir fortsatt sint av å tenke på hva familien hans har måttet gå gjennom.
Da stormingen av Kongressen skjedde 6. januar, tok de ikke sjansen på å bli boende i huset.
Og da et bygg på gården hans brant ned i fjor, satte det fyr på konspirasjonsteorier om at han hadde tent på gården selv for å brenne Trump-stemmer.
GÅRDEN: Et bygg på kyllinggården til Hickman brant ned. Brannen var en ulykke.
Foto: Camilla Svennæs Bergland / NRK
Kort tid før amerikanerne nok en gang går til stemmeurnene, mottar han fortsatt trusler.
Men denne gangen har han økt sikkerheten betraktelig.
– Disse gjerdene er nye, og det er installert overvåkingskameraer på taket, sier han mens han viser NRK rundt i bygningen hvor stemmene skal telles opp.
«Rydde opp valgene»
Under mellomvalget i november har republikanerne flere navn på stemmeseddelen som fortsatt sår tvil om valgresultatet i 2020.
– Vi må rydde opp disse valgene. Vi vet ikke engang hvem som teller stemmene våre, roper Jessica Embry.
Sammen med vennene sine har hun møtt opp like utenfor Phoenix for å høre den tidligere TV-ankeret Kari Lake tale.
KARI LAKE-RALLY: Flere ungdommer deltar på valgvaken til republikanske Kari Lake som ønsker å bli Arizonas neste guvernør.
Foto: Camilla Svennæs Bergland / NRK
Lake vil nå bli Arizonas mektigste politiker og har fått Donalds Trumps velsignelse.
Av republikanske Liz Cheney, som har ledet 6. januar-komiteen, blir hun sett på som så farlig, at Cheney nå driver valgkamp for demokratene i Arizona for å forhindre at hun vinner guvernørvalget.
– Kommer du til å akseptere valgresultatet?
«Når vi vinner dette valget vil jeg akseptere resultatet »
I en kirke, som ser mest ut som en gymsal med ribbevegger og basketballkurver, høster hun stor applaus fra de fremmøtte.
– USA er en konstitusjonell republikk, du må forstå forskjellen. Demokrati er bare et kodeord for kommunisme, sier en mann som ikke vi gi navnet sitt til NRK.
Han holder opp ulike plakater. På en av dem står det at det var feil med over 300.000 stemmer under 2020-valget.
Biden vant med kun 10.000 stemmer. Med disse tallene – skulle man kanskje tro at det var mer etterforskning, sier han.
Usikker på fremtiden
En analyse gjennomført av Washington Post viser at hele 291 nominerte republikanere til årets mellomvalg er kritiske til resultatet av presidentvalget i 2020.
I Arizona er hele 12 av 13 nominerte såkalte «valg-nektere». De tror altså ikke at valgresultatet er korrekt.
Den tidligere presidenten fortsetter den dag i dag å spre udokumenterte påstander om valgets gyldighet.
Gjennom ulike rettsprosesser har han gjentatte ganger forsøkt å bevise det han mener er valgfusk – uten å lykkes.
Publikum lytter til Kari Lake. Hun ønsker å bli Arizonas neste guvernør under mellomvalget.
Hickman mener republikanske kandidater i Arizona nå bruker valgfusk-anklagene bevisst for å drive valgkamp.
– Er du bekymret for det amerikanske demokratiet?
– Jeg er bekymret. Jeg var bekymret 6. januar, da vi for første gang så en ikke-fredelig maktovertagelse.
– Det republikanske partiet som jeg vokste opp i har endret seg. Og noen gang ser jeg meg selv ikke i partiet.
– Har du noe håp?
– Jeg har håp. Men jeg har ikke håp hvis vi skal gå mot kjendistilværelse og autokrati.
Hør hele Clint Hickmans historie, og hvordan det står til med det amerikanske demokratiet, i podkasten «Den amerikanske stormen»:
Det amerikanske demokratiet er i oppløsning. Tilliten til både politikerne og valgsystemet er på bunn, og mye står på spill før det nervepirrende mellomvalget i november. Bli med mangeårig korrespondent Tove Bjørgaas og journalist Camilla Bergland til Arizona, der det å telle stemmer er farlig, og politikere sier de ikke vil stole på valgresultatet om de taper.
