Ifølge president Recep Tayyip Erdogan og den tyrkiske avisen Hurriyet Daily News ble et portrett av Atatürk vist som eksempel på en fiende under en militærøvelse i regi av Nato, med Norge som vertskap. En NATO-soldat skal i tillegg ha skrevet nedsettende om Erdogan på sosiale medier, skriver tyrkiske medier.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg beklaget raskt, og sier at en enkeltperson sto bak hendelsen, som ikke gjenspeiler Natos holdninger. Personen ble umiddelbart fjernet fra øvelsen Joint Warfare Centre og en gransking er på gang, ifølge Stoltenberg.
Ifølge VG skal en norsk offiser med tyrkisk bakgrunn ha postet negative utsagn om president Erdogan på Natos interne nettsider. Også han skal være fjernet fra stillingen sin.
Forbudt å fornærme Atatürk
Å antyde at Atatürk er en fiende, er en alvorlig fornærmelse mot det viktige NATO-medlemmet Tyrkia. Uten Mustafa Kemal Atatürks militære innsats under og etter 1. verdenskrig, samt innsatsen for å bygge opp republikken i tiåret etterpå, hadde Tyrkia hverken hatt dagens grenser eller blitt et industrialisert og utviklet land.
PERSONDYRKELSE: Portrettene, bystene og statuene av Mustafa Kemal Atatürk er å se overalt i Tyrkia. Her snakker tidligere statsminister Ahmet Davutoglu foran en plakat.
Foto: ADEM ALTAN / AfpAtatürk er det nærmeste en kommer en halvgud i Tyrkia, og det er forbudt ved lov å fornærme Atatürks person eller minne.
Om de tyrkiske NATO-soldatene så at et portrett av Atatürk ble brukt for å illustrere fienden på øvelsen i Norge, må det ha vært svært opprørende. Tyrkia har vært Nato-medlem helt siden 1952 og har alliansens nest største hær etter USA.
- Les også: Tyrkia trakk seg fra Nato-øvelse i Norge i protest
- Les også: Mustafa Kemal Atatürk – Hærføreren som ble feminist
Erdogan vinner på saken
For Nato og Norge var det viktig å beklage hendelsen, for å legge saken død så raskt som mulig.
Men for tyrkere flest, og ikke minst for president Erdogan, er dette nok et bevis på at vestlige land ikke liker Tyrkia, og nok et tegn på Tyrkia hverken kan regne med, eller stole på vestlige makter. Fornærmelsen under Nato-øvelsen kommer neppe til å bli glemt med det første i Tyrkia.
Etter kuppforsøket i fjor sommer har Erdogan kommet med harde utfall mot vestlige allierte, også innen Nato. Ved å anklage «Vesten» for å stå bak Tyrkias problemer vinner han på hjemmebane. Svært mange tyrkere tror at vestlige makter som USA og EU sto i ledtog med kuppmakerne som forsøkte å fjerne president Erdogan 15. juli 2016. Når både Atatürk og Erdogan figurerer som en del av fiendebildet i NATO-regi, styrker dette tyrkeres verdensbilde om at de «har fiender på alle kanter» som har som mål å skade og destabilisere landet.
Erdogans velgerbase får bekreftet sin overbevisning om at Vesten ikke liker Tyrkia fordi Tyrkia er et muslimsk land.
President Erdogan sikter mot valgkampen i 2019, og da kommer ytre fiende godt med. For sine tilhengere fremstår han som en sterk muslimsk leder som tør å stå opp mot truende utenlandske krefter.
Skurr innad i Nato
Tyrkia er et viktig Nato-land på grunn av sin strategiske beliggenhet mellom Europa og Asia og mellom det hovedsakelig kristne Europa og det muslimske Midtøsten.
På grunn av sin historie og geografiske posisjon har ikke Tyrkia alltid stått side om side med sine Nato-allierte. I 2003 nektet Tyrkia USA å bruke tyrkiske baser for å angripe Irak. Nå er Tyrkia og USA uenige om hvem som er terrorister og allierte i Syria.
Til president Erdogans ergrelse støtter USA den kurdiske YPG-militsen med våpen. Tyrkias regjering mener YPG er som PKK, terrorister som er en trussel mot Tyrkia.
NATO-HÆR: Tyrkia har forsvarsalliansen nest største hær etter USA. Her trener tyrkiske soldater og stridsvogner ved grensen til Irak tidligere i høst.
Foto: APVil Tyrkia forlate Nato?
De siste to årene har president Erdogan vendt Tyrkia mer mot Øst, både mot Russland, Asia og Midtøsten. Forholdet til Europa og USA er blitt stadig mer anstrengt. Kan dette bety at Tyrkia på sikt vil forlate den vestlige forsvarsalliansen?
«Tyrkia har allerede forlatt Nato», skriver forfatter og forsker Stephen Kinzer i The Boston Globe. «Heller enn å akseptere avgjørelser tatt i Washington og Nato-hovedkvarteret i Brussel, oppfører Tyrkia seg om et Midtøsten-land, som følger sine egne interesser. Tyrkia er blitt Natos første dropout», skriver den tidligere Tyrkia-korrespondenten for The New York Times. Men den kjente tyrkiske kommentatoren Barcin Yinanc i Hurriyet er helt uenig.
Tyrkia er ikke på vei ut av Nato, mener hun.
Men ingen stiller landsfader Atatürk i et dårlig lys ustraffet.
I går var trenden på tyrkisk Twitter: #NATOdanÇıkalm / #LetsGetOutFromNATO
Selv om Erdogan krever mer enn en beklagelse, har ikke tyrkiske myndigheter innkalt Norges ambassadør på teppet. Men saken kommer likevel til å leve videre i Tyrkia.
Hva skal til?
President Erdogan er hverken fornøyd med unnskyldingen han fikk fra Nato-sjef Jens Stoltenberg eller forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Og Erdogan får støtte fra opposisjonsleder Kemal Kiliçdaroglu som sier at «det må mer til enn bare en beklagelse», ifølge den regjeringsvennlige avisen Daily Sabah.
Men hva vil tyrkerne kreve?
Vil president Erdogan be om å få utlevert de to gjerningsmennene for å få stilt dem for retten i Tyrkia? Kan han igjen presse på for å få utlevert de tyrkiske Nato-offiserene som har søkt politisk asyl i Norge?
Norge vil neppe gå med på noen utlevering til sin Nato-allierte, men Erdogan kan uansett få norske myndigheter og Nato til å svette litt de neste ukene.
