Slik skal Putin få minst 80 prosent i valget søndag

Det er ingen som er i tvil om at Vladimir Putin blir gjenvalgt som Russlands president for femte gang søndag.

Ingen av de tre andre godkjente kandidatene er i nærheten av ti prosents oppslutning på meningsmålingene.

Ved presidentvalget i 2018 fikk Putin ifølge det offisielle resultatet 77,5 prosent av stemmene. Den gangen var valgdeltakelsen på 67,5 prosent. Nær én tredel av de stemmeberettigede satt altså hjemme.

Nå er landet i krig. Putin vil ha flere til urnene og høyere stemmeandel. For dette valget er mer en folkeavstemning om hans styre, enn et valg i vanlig demokratisk forstand.

Derfor har ledelsen i Kreml for lengst satt seg 80 prosent til Putin som mål, ifølge den uavhengige nettavisa Meduza.

Variert verktøykasse

Det er 112 millioner stemmeberettigede, inkludert folk i de okkuperte delene av Ukraina. Medregnet Krim er det rundt 6 millioner «stemmeberettigede» i de okkuperte områdene, ifølge Russland.

Vi har ikke grunnlag for å kunne si på forhånd at stemmegivning og opptelling vil bli preget av fusk, rent teknisk sett. Men Putin og hans støttespillere på alle nivåer i statsapparatet har andre redskaper i verktøykassa for å nå målene.

I denne saken kan du lese om:

1. «Valg» i okkuperte områder
2. Avvisning av kandidater
3. Press fra arbeidsgiver
4. Staten som propagandaapparat
5. Pressesensur og møtekontroll
6. Ingen TV-debatter
7. De andre

«Valg» i okkuperte områder

«Valg» arrangert av okkupasjonsmakten i okkuperte områder er i strid med folkeretten. Likevel velger Russland å organisere «valg» her.

For å sikre høy deltakelse, har det vært mulig å forhåndsstemme i de fire nylig okkuperte fylkene. Enkelte steder nær fronten har det vært forhåndsstemming fra 25. februar.

Som følge av sikkerhetssituasjonen og dårlig offentlig kommunikasjon, går valgfunksjonærer mange steder fra dør til dør med urnene. Ofte har de følge av soldater.

– Deltakelse i valget er et uttrykk for folks patriotiske følelser, sa president Putin i en TV-tale til folket denne uken.

Han viste blant annet til Donbas.

Avvisning av kandidater

Ingen av Putins konkurrenter er kritiske til krigen i Ukraina. De to som var det, Jekaterina Duntsova og Boris Nadezjdin, ble avvist av den sentrale valgkommisjonen.

De formelle kravene til godkjenning gjør det vanskelig for kandidater som ikke representerer et av partiene i nasjonalforsamlingen, Statsdumaen.

De med et av duma-partiene i ryggen, trenger ikke å samle inn underskrifter. Det favoriserer de systemlojale.

Stiller du for et parti utenfor Statsdumaen, må du ha minst 100.000 godkjente underskrifter. Det er dessuten ikke lov til å levere inn mer enn 105.000, så det nytter ikke å sikre seg med «god margin».

Boris Nadezjdin hadde dobbelt så mange underskrifter, men fikk over 5000 av de innleverte underskriftene underkjent. Dermed er han ikke kandidat.

Mange i den russiske opposisjonen tror det skjedde fordi Putin ikke tålte tanken på at en krigsmotstander kunne få nest flest stemmer.

Duntsova ble diskvalifisert med henvisning til «en rekke uregelmessigheter» i dokumentene hun leverte inn for å registrere seg. Hvilke ble ikke nevnt.

Stiller du som helt uavhengig kandidat, må du få godkjent 300.000 underskrifter. President Putin gjorde det. Men alle vet at han er støttet av det som i praksis er Russlands statsbærende parti, Forent Russland.

Putin hadde ingen problemer med å samle tilstrekkelig godkjente underskrifter.

Press og kontroll fra arbeidsgivere

Golos er en russisk organisasjon som siden 2002 har drevet med kritisk overvåking og analyse av russiske valg. Organisasjonen er nå forbudt i Russland, og websiden deres er blokkert. Men de jobber fortsatt, fra eksil.

7. mars kunne Golos melde på Telegram at Forent Russland har laget et eget system som gjør at statsansatte kan dokumentere at de har stemt.

De vil få en SMS fra arbeidsgiveren som sørger for at telefonen geolokaliseres når den åpnes. Det skal skje i valglokalet, og den ansatte får beskjed om å trykke på en «har stemt»-knapp. Dermed kan offentlig ansatte dokumentere at de har gjort sin borgerplikt.

Men offentlige og private arbeidsgivere har flere verktøy, ikke minst fordi første valgdag, 15. mars, er vanlig arbeidsdag.

BBC Russland har snakket med folk i det halvstatlige selskapet Gazprom. Ved hovedkvarteret i Moskva er målet at minst 95 prosent av de ansatte skal delta i valget. Folk blir bedt om å stemme fredag 15.

En lærer på Kamtsjatka forteller at han ble ringt opp av utdanningsmyndighetene i provinshovedstaden med beskjed om å stemme elektronisk. Det er nemlig mulig i 29 regioner, og en av hensiktene er å øke valgdeltakelsen.

Arbeidstakere i offentlig sektor og store foretak over hele landet får samme beskjed, skriver Golos i en større rapport. De ansatte i Gazprom ble også oppfordret til å stemme elektronisk. Da kan det enkelt gjøres i arbeidstida.

Ifølge analytikerne i Golos er det veldig vanskelig å kontrollere at resultatene ikke blir manipulert med det nåværende systemet for elektronisk stemmegivning.

Verken OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) eller andre garantert uavhengige observatører vil være til stede i valglokalene i år.

Staten som propagandaapparat

Statsapparatet skal i teorien forholde seg nøytralt til de fire presidentkandidatene. Slik fungerer det ikke.

Et dokument fra den russiske delrepublikken Udmurtia er lekket på meldingstjenesten Telegram:

• Målet er å sørge for 85 prosent til Putin, enten oppmøte blir 55 prosent eller 85 prosent.
• Alle større foretak må føre kontroll med at deres ansatte stemmer.
• Det lages taktiske mobiliseringsopplegg rettet mot ulike grupper i samfunnet.
• Sosiale medier skal fylles av informasjon om hva Putin har oppnådd. Private chatterom skal kartlegges og brukes.
• Øverste myndighetsperson i Udmurtia, Aleksandr Bretsjalov, skal også lede valgkampstaben.

Formelt er det partiet «Forent Russland» som står bak dokumentet. Men statlig-administrative hjemmesider skal brukes som kanal for kampanjemateriale. Og kampanjelederen er altså samtidig sjef for administrasjonen.

Da er det ikke mye rom og ressurser igjen til andre kandidater.

Pressesensur og møtekontroll

Det finnes rundt 17 millioner stemmeberettigede i Russland som ikke er representert med noen kandidat i dette valget. Det er de som i februar sa de ikke støtter «Russlands væpnede styrker i Ukraina», ifølge uavhengige Levada.

I teorien kunne de ha utfordret de godkjente kandidatene i medier og i demonstrasjoner.

Men det finnes lover som forbyr sånt.

Du kan få opptil 15 år i fengsel for å spre «falsk informasjon» om de væpnede styrkene.

Og du kan bli arrestert for å delta i «ulovlige» ansamlinger av folk, selv for å legge ned blomster til minne om en avdød opposisjonspolitiker.

Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Memorial sitter det nå rundt 680 politiske fanger i russiske fengsler.

Ingen TV-debatter

Generelt er russiske medier lite opptatt av valget, med unntak av reportasjer om muligheten for å forhåndsstemme.

En tegnet, syk, gammel mann som blir lykkelig over å få vite at han kan bestille valgurnen hjem til seg, har rullet over skjermen de siste dagene. Igjen handler det om å øke valgdeltakelsen.

Putin selv sier nei til debatter. Men ifølge Golos har han i løpet av valgkampen hatt 5–10 ganger så mye sendetid som de andre kandidatene til sammen på de seks viktigste TV-kanalene.

Presidenten har hatt hele fire store TV-opptredener siden nyttår. To intervjuer, talen om rikets tilstand og svar fra spørsmål fra «folket» og utvalgte media. Alle har vart i flere timer.

De andre

Det kan være på sin plass å nevne hvem de andre kandidatene er. Uten dem hadde ikke Vladimir Putin kunnet kalle dette et «valg».

Alle støtter krigen i Ukraina, og alle har stemt for lovene som setter svært snevre grenser for ytrings- og forsamlingsfriheten i Russland.

• Nikolaj Kharitonov fra Kommunistpartiet, KPRF. 75 år, medlem av Statsdumaen siden 1994. Leder for komitéen for Det fjerne østen og Arktis. Han fikk 13,8 prosent av stemmene da han stilte som presidentkandidat mot Vladimir Putin i 2004. En måling fra det statlige meningsmålingsinstituttet VTSIOM 3. mars viser en oppslutning på 4 %.
• Vladislav Davankov fra partiet «Nye mennesker». 40 år. Viseformann i Statsdumaen. Han har «Ja til endring!» som slagord for sin kampanje og sier han er mot «overdrevne restriksjoner av folks frihet». Har en oppslutning på 6 % på VTSIOMs måling.
• Leonid Slutskij fra partiet LDPR (Det liberaldemokratiske partiet). 56 år. Leder for utenrikskomitéen i Statsdumaen. Slutskij har en klar russisk-nasjonalistisk profil. Har brukt «Zjirinovskij lever videre» som kampanjeslagord, knyttet til partiets avdøde grunnlegger, Vladimir Zjirinovskij. Har en oppslutning på 3 % på VTSIOMs måling.

Ingen av kandidatene har kommet med åpen kritikk av president Putin i sin valgkamp.

For ordens skyld: Ifølge den siterte meningsmålingen fra 3. mars sier 75 prosent at de vil stemme på Putin.

Den nye presidenten blir tatt i ed 7. mai.