Valg i Russland: Ingenting tyder på at Putin er avhengig av valgfusk

Vladimir Putin overrasket selv sine nærmeste medarbeidere fredag, skriver den uavhengige nettavisa Meduza. Det var ventet at han ville kunngjøre sitt presidentkandidatur under en årlig pressekonferanse 14. desember.

I stedet kom kunngjøringen i forbindelse med utdelingen av ordener til «helter av Russland» i Kreml. En av dem som hadde mottatt «Gullstjernen», Artjom Zjoga fra det okkuperte Donetsk, ba rett ut Putin om å stille igjen.

– Jeg kommer til å stille som presidentkandidat, svarte Putin.

Zjoga fortalte etterpå reportere hvor glad han var for svaret. Regien var upåklagelig. Putin er «ønsket» av dem som kjemper på bakken i den krigen han startet. Hans aller viktigste oppgave nå er å avslutte den krigen til Russlands fordel.

Presidentvalget er 17. mars. I det ytre er det et demokratisk valg med flere kandidater. Men i virkeligheten er det så godt som avgjort at Putin vinner.

Her er fem ting du bør vite om det russiske presidentvalget.

Putin kan bli sittende til 2036

Da Putin ble valgt for første gang, i mars 2000, var presidentperiodene 4 år, og samme person kunne bare sitte i to perioder «på rad».

Derfor var Putin «bare» statsminister fra 2008-2012. Men i 2012 kunne han velges igjen. En grunnlovsendring fra 2008 hadde dessuten økt presidentperiodene til 6 år.

I 2020 ble grunnloven endret på nytt. Da ble «på rad» droppet, slike at samme person bare kan sitte i 12 år.

Men samtidig var det enighet om å «nullstille klokka», slik at Putin kunne begynne forfra og i teorien sitte i to ganger 6 år til. Det vil si teoretisk fram til 2036. Da vil Putin være 83 år

Betingelser for å stille som kandidat

Kravene til kandidater ble skjerpet i forbindelse med grunnlovsendringene i 2020.

• Du må være fylt 35 år (uendret krav).
• Du må ha bodd i Russland i minst 25 år (tidligere 10 år).
• Du kan ikke inneha utenlandsk statsborgerskap eller ha oppholdstillatelse i et annet land. Nytt i 2020 var at du heller ikke kan ha hatt statsborgerskap eller oppholdstillatelse tidligere.
• Du kan ikke være dømt for «ekstremistisk virksomhet». Det betyr at den fengslede opposisjonslederen Aleksej Navalnyj ikke kan stille. Du kan heller ikke være bøtelagt for å spre ekstremistisk materiale.
• Du kan ikke være klassifiserte som «utenlandsk agent». Da er du nemlig automatisk utestengt fra statlige og kommunale stillinger.
• Ifølge den russiske valgloven må kandidater fra partier som ikke er representert i Dumaen samle inn minst 100.000 underskrifter fra minst 40 av Russlands regioner. Det er litt under halvparten av alle «føderale subjekter». Hvis de stiller som uavhengige, kreves det 300.000 underskrifter.

Motkandidater

I tillegg til Putin har fem personer foreløpig sagt de ønsker å delta. Ingen av dem kommer fra partier representert i Dumaen. De tre mest kjente er disse:

Boris Nadezjdin, tidligere representant i Dumaen. Nå sitter han i bystyret i Moskva.

Han vakte oppsikt da han i et debattprogram på den statlige TV-kanalen NTV sa at Putin var blitt feilinformert til å tro at russiske styrker ville bli hilst velkommen i Ukraina. Han har også kalt krigen i Ukraina et «forferdelig feilgrep». Nadezjdin representerer «Borgerinitiativet», et relativt ukjent parti. Det er uklart om han vil klare å samle inn det nødvendige antall underskrifter.

Jekaterina Duntsova, journalist og advokat fra Tver nord for Moskva.

Duntsova er også klart i opposisjon til dagens regime. Hun har blant annet fordømt russisk høyesteretts beslutning om å i praksis forby LHBT+ organisasjoner i Russland. Som uavhengig må hun samle inn 300.000 underskrifter for å bli registrert som kandidat.

Igor Girkin, tidligere medarbeider i det russiske sikkerhetspolitiet FSB.

Han var også «forsvarsminister» under første fase av den russisk-ledede krigen i Donetsk i 2014–15. Etter storinvasjonen i fjor, har Girkin kritisert det russiske forsvaret for ikke å gå hardt nok til verks. Han dannet organisasjonen «Klubben for sinte patrioter», men sitter nå i fengsel.

I tillegg er det ventet at flere av partiene i Dumaen vil stille kandidater. Det gjelder i hvert fall Kommunistpartiet og Det liberaldemokratiske partiet.

Partiet Jabloko er nå ikke representert i Dumaen. Men partiets grunnlegger, Grigorij Javlinskij, har sagt han vil stille som presidentkandidat hvis det blir samlet inn 10 millioner underskrifter for hans kandidatur. Det virker urealistisk.

Ingen vanlig valgkamp

Selv om valget i det ytre minner om et demokratiske valg, er det i virkeligheten mye som skiller. Alt Putin sier og gjør offentlig dekkes i detalj av de statlige fjernsynskanalene. Ingen av de andre har en slik adgang til TV-reklame.

Åpen motstand mot krigen og forsvar av skeive er straffbart, så verken Nadezjdin eller Duntsova vil få stort publikum for sine synspunkter.

Landets mest markante opposisjonelle, Aleksej Navalnyj, sitter i fengsel.

Ved presidentvalget i 2018 fikk Vladimir Putin 77,5 prosent av stemmene. Det er langt over de femti prosentene som kreves for å unngå en andre valgomgang.

Den ikke-statlige organisasjonen «Golos» har spesialisert seg på å avdekke uregelmessigheter ved valg. I 2018 var et av funnene at mange ble presset til å delta i valget.

Golos er siden blitt klassifisert som «utenlandsk agent».

Fokus på valgdeltakelse

Valglokalene vil være åpne i 3 dager, fra 15.–17. mars. Valgkommisjonens leder Ella Pamfilova sier at «velgerne liker formatet», som først ble tatt i bruk under pandemien.

Kritikerne frykter at lagring av valgurner over natta lokalt, vil øke sjansene for valgfusk.

I de fire delvis okkupert fylkene i Ukraina vil det også bli tillatt med «mobile valglokaler».

Elektronisk stemmegivning vil være tillatt i maksimalt 30 regioner, der dette er utprøvd tidligere.

Russere i utlandet kan stemme ved russiske ambassader og konsulater.

Ved presidentvalget i 2018 var valgdeltakelsen 67,5 prosent. I parlamentsvalget i 2021 var det knappe 52 prosent av russerne som stemte.

Putin kommer ikke til å stille i noen debatt med sine motkandidater. Men med budskapet om at nasjonens eksistens står på spill vil han prøve å mobilisere flere velgere til å delta.

Hans underordnede i statsapparatet, fra guvernører og nedover, vet hva de har å gjøre. Sørge for at alle gjør sin borgerplikt. Med eller uten statlig «hjelp».

Ingen er i tvil om hvem som vinner, verken her eller i utlandet. Og det er ingenting som tyder på at Putin er avhengig av valgfusk for å bli Russlands president for femte gang.