NRK Meny
Normal

Professor tror Trump kan tape i høyesterett

Både USAs president Donald Trump og visepresident Mike Pence sier de vil kjempe til siste slutt i rettssystemet for innreiseforbudet. – Det er en del som kan tyde på at de vil kunne tape, sier professor Ole O. Moen.

Donald Trump på vei ombord Air Force One

USAs president Donald Trump har ikke vært nådig med rettssystemet etter at det satte en stopper for innreiseforbudet han innførte. Nå vil han kjempe hele veien til høyesterett.

Foto: MANDEL NGAN / AFP

– Folk strømmer inn. Ikke bra! skrev USAs president Donald Trump på Twitter i går.

Over hele landet ankommer tilreisende fra landene Trump vil stenge ute. Rettssystemet må ta skylden hvis noe går galt, mener presidenten.

12 år gamle Eman Ali fra Jemen møter søster Salma Ali for første gang på flere år i SF i går

12 år gamle Eman Ali fra Jemen ble i går gjenforent med søsteren og andre familiemedlemmer i San Francisco.

Foto: KATE MUNSCH / Reuters

Det hele startet med presidentdirektivet som ble undertegnet av Donald Trump 27. januar. Ordren fra presidenten førte til personer fra sju land, med hovedsakelig muslimsk befolkning, ble nektet adgang til USA.

Stoppet av føderal dommer

På fredag gikk derimot presidentordren på et nederlag. Den føderale dommeren James L. Robart utstedte en landsomfattende midlertidig forføyning mot innreiseforbudet.

James Robart

Den føderale dommeren i Seattle James L. Robart har foreløpig satt en stopper for Trumps innreiseforbud.

Foto: JOSE ROMERO / AFP

Dette førte til at USA måtte starte å reversere kanselleringer av visum for borgere fra de sju aktuelle landene.

Avgjørelsen til Robart ble ikke godt mottatt av Det hvite hus som beskrev kjennelsen som «skandaløs». Trump kaller Robart for en «såkalt dommer».

Denne avgjørelsen vil i de kommende dagene bli behandlet av ankedomstolen i San Francisco, som avviste justisdepartementets krav om å umiddelbart gjengføre innreiseforbudet mens anken behandles.

Avgjørelsen her vil avgjøre om Trump-administrasjonen må anke saken helt til høyesterett.

Tidligere professor i Nord-Amerikastudier ved Universitetet i Oslo Ole O. Moen venter spent på å se hva ankedomstolen kommer fram til.

Professor i Nord-Amerikastudier Ole O. Moen

Tidligere professor i Nord-Amerikastudier Ole Moen mener det er flere lover som kan stanse Trumps presidentdirektiv fra å leve videre.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

– Det er mange lover som allerede er på plass som vil kunne påvirke utfallet. Innvandringsloven fra 1965 forbyr diskriminering på grunnlag av nasjonalitet, Borgerrettsloven fra 1974 forbyr diskriminering på bakgrunn av religion. Noe den amerikanske grunnlovens første tillegg også gjør, forklarer Moen.

– Hvordan kan en føderal dommer overstyre USAs president?

– Enkelt sagt er det maktfordelingen som ligger til grunn. Den lovgivende, den utøvende og den dømmende. Her har dommeren i delstaten Washington funnet ut at innreiseforbudet strider med det amerikanske lovverket, sier Moen.

Veien gjennom rettssystemet

Trump Donald Trump

Her signerer Donald Trump på presidentdirektivet som de siste dagene har gått på flere nederlag i rettssystemet.

Foto: Susan Walsh / AP

En presidentordre, eller en «executive order», er en skriftlig ordre som blir sendt ut av presidenten til de føderale myndigheten som ikke krever godkjenning av Kongressen. Moen beskriver det som en forskrift, som kan prøves av domstolen.

– Når ankedomstolen i California nå skal trekke opp grensen for hva en president kan bestemme over når det kommer til hvem som kan komme inn og ut av landet, må det begrunnes gjennom konstitusjonell eller lovlig grunn, forteller Moen.

Grunnet forholdet mellom delstatene og føderasjonen er rettsvesenet i USA komplisert.

Moen beskriver veien gjennom rettssystemet slik:

  • Det er to rettssystemer i USA: delstatlig og føderal.
  • Hver delstat har minst en domstol, det er totalt 94 domstoler på delstatlig nivå.
  • Det er 13 ankedomstoler (føderale) som favner om flere delstater. Den viktigste ligger i Washington. Her har de fleste høyesterettsdommerne arbeidet når de ble utnevnt.
  • På toppen er høyesterett, som skal bestå av ni dommere. Dommerne er utnevnt av presidenten på livstid etter godkjennelse av Senatet. Her gjelder et simpelt flertall.
  • Domsavsigelser på delstatligt og føderalt nivå som inneholder for mye sprik kan føre til at høyesterett griper inn og behandler saken.
  • Det er først når høyesterett griper inn at det blir nasjonalt entydig.
Petter Oulie-Hauge forklarer hvordan høyesterett fungerer i USA

Et lite knippe godt voksne sitter med makten over de amerikanske kjerneverdiene. Når abort, retten til å bære våpen og homoekteskap skal avgjøres, er det de som har det siste ordet.

– Hvis ankesaken ikke skulle gå Trumps vei, hva er veien videre?

– Da er ballen på Trumps banehalvdel. Han må da klare å finne en vei ut av uføre. Han har rotet seg bort i mange vanskeligheter. Det blir opp til Trump hvordan han responderer, sier Moen.

Gorsuch blir nominert av Trump

Neil Gorsuch er mannen Donald Trump har håndplukket til å ta over for Antonin Scalia i USAs høyesterett.

Foto: Carolyn Kaster / AP

Kan bli stoppet av Kennedy

Det er mulig for Trump å anke saken videre til høyesterett. Når det er en hastesak kan høyesterett kreve å få den tilsendt. På nåværende tidspunkt er det kun åtte dommere i høyesterett. Neil Gorsuch venter på å bli bekreftet, som vil føre til et konservativt flertall.

Høyesterett

Slik så høyesterett ut før Antonin Scalia (nest ytterst til venstre på nedre rad) døde for ett år siden. Siden det har det bare vært åtte dommere i USAs viktigste rettsinstans.

Foto: Oyez

Likevel tror Moen at det kan bli vanskelig for Trump å få støtte der, selv om han skulle få på plass Neil Gorsuch som ny høyesterettsdommer.

Høyesterettsdommer Anthony Kennedy

Anthony Kennedy kan være mannen som hindrer Donald Trump fra å få flertall i høyesterett, tror Ole Moen.

Foto: LISA POOLE / Ap

– Anthony Kennedy som ble utnevnt av Regan har hatt en tendens til å bevege seg over til de liberale. Han reddet abortloven i 1992. Kennedy er ikke en mann Trump bare kan regne med, sier Moen.

Skulle innreiseforbudet ende opp i høyesterett og gå på et nytt nederlag der, er det mulig for Trump-administrasjonen å utforme et nytt direktiv som tar hensyn til en avgjørelse fra domstolene.

Dette tror Moen likevel kan være en utfordring når det kommer til dette forslaget.

– Denne saken er så svart/hvit, og voldsomt omfattende. Skal de prøve å stykke den opp og modifisere biter så er det en lang vei å gå. Det skal formuleres voldsomt godt for å få et forbud slik det ligger nå.

Hva innebærer presidentdirektivet?

Presidentordren til Trump som er tittelert «Beskyttelse av landet mot at utenlandske terrorister kommer inn i USA» innebærer en omfattende endring i USAs utlendingspolitikk for å hindre «radikale islamistiske terrorister» i å komme til USA

  • Flyktninger nektes adgang til USA i en periode på 120 dager.
  • For syriske flyktninger gjelder det på ubestemt tid.
  • Det innføres et generelt innreiseforbud på 90 dager for personer fra sju hovedsakelig muslimske land: Iran, Irak, Libya, Somalia, Sudan, Syria og Jemen.
  • Ordren introduserer også en grense på 50.000 flyktninger som USA skal ta inn i 2017, grensen som ble satt av tidligere president Barack Obama var 110.000.

– Vi vil bare slippe inn dem som vil støtte landet vårt og som elsker folket vårt dypt, sa Trump etter å ha signert presidentdirektivet.

Kaos og usikkerhet

Reaksjonene mot innreiseforbudet lot ikke vente på seg. På flere amerikanske flyplasser ble det kaos. Reisende som var i lufta på samme tid som ordren ble signert ble anholdt på flyplasser i påvente av utsendelse.

Statsminister Erna Solberg og andre statsledere uttrykte også bekymring over USAs innreiseforbud.

– Flyktninger og andre mennesker må behandles likt uavhengig av religion, nasjonalitet og hudfarge. USA bryter med dette, sa Solberg.

I flere amerikanske byer demonstrerte borgere mot innreiseforbudet. På flyplassene kom advokater for å tilby gratis juridisk hjelp til dem som måtte trenge det.

Demonstrasjon mot innreiseforbud i USA

I flere amerikanske byer har det vært demonstrasjoner mot innreiseforbudet til Donald Trump, som her i New York.

Foto: Spencer Platt / AFP

Justisministeren måtte gå

Justisministre fra 16 amerikanske delstater fordømte presidentordren og kalte den grunnlovsstridig.

Men direktivet har ikke bare blitt møtt med motstand utenfor USAs grenser. Blant annet har Polens utenriksminister Witold Waszczykowski forsvart beslutningen om å nekte folk fra de sju landene adgang til USA.

Til tross for motstand globalt får vedtaket stor støtte i USA. En undersøkelse fra Quinnipiac University viser at 48 prosent av amerikanere støtter innvandringsforbudet.

Pro Trump demonstranter utenfor flyplassen i Los Angeles

Her ved flyplassen i Los Angeles har flere tilhengere av Donald Trump møtt opp for å vise deres støtte til innreiseforbudet.

Foto: RINGO CHIU / Reuters

– Majoriteten er enig med presidenten. De skjønner at tiltakene han gjør er for å gjøre landet trygt, sa pressesjef i Det hvite hus Sean Spicer.

Trump-administrasjonen har hele tiden hevdet at direktivet støttes opp av det amerikanske lovverket. Noe fungerende justisminister i USA Sally Q. Yates ikke var enig i.

Hun nektet å kjempe i retten for det omstridte presidentdirektivet. Dette førte til at hun fikk sparken av Trump.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt