Norge ville forhandle med Taliban allerede i 2003

Forsøket på å nå den ettersøkte Mulla Omar så tidlig, har ikke vært offentlig kjent.

Bilen med nordmennene kjørte til grenseområdet mellom Pakistan og Afghanistan. Å få moderate Taliban med på laget ble sett på som en viktig vei framover.

Mulla Omar, med splintskade i høyre øye, var nøkkelen. Men han ble beskyldt for å skjule Al Qaida-terrorister.

Krigen i Afghanistan hadde pågått i nesten to år.

Islamistiske Taliban ble ofte forvekslet med terrornettverket Al Qaida.

– FNs spesialutsending hadde fanget opp at det var en viss dialogvilje hos moderate taliban-elementer. Så vi satte i gang, forteller Vidar Helgesen, som den gang var tungt involvert i fredsprosessen på Sri Lanka.

Han fikk oppdraget under et besøk i Kabul i 2002. Helgesen ledet den uformelle giverlandsgruppa for Afghanistan.

Da bilen med de norske diplomatene var på vei til grenseområdet året etter, var Taliban svekket, på flukt, og i ferd med å splittes i flere væpnede fløyer.

På avtalt sted traff Helgesen en religiøs leder som ble sett på som budbringer og nær Mulla Omar.

• LES OGSÅ: Svoger og sønn av mulla Omar blant Afghanistans nye ledere

– Det jeg husker var en personlighet som var noe helt annet enn krigersk. Veldig mild og «softspoken», men det har jeg møtt hos flere terroristledere gjennom tidene, sier Helgesen til NRK.

Men samtalepartneren hadde også en mangel og forståelse for situasjonen internasjonalt, ifølge Helgesen.

– Kanskje ikke så rart fordi du har levd i isolasjon. Det er nettopp det dialog kan gjøre noe med. Målet var å få dem til å bli en del av, og ansvarliggjort, gjennom politiske prosesser.

– Det er ikke sånn at alle syns det er et godt liv å drive krig. Ledere som får smaken på politisk makt, kan velge å bruke den strategien istedenfor krigføring.

– Alt dette visste vi ikke, alt dette vet man aldri når man går i gang med sånne prosesser, sier Vidar Helgesen.

For tidlig for USA, for sent for Taliban

Dette var det første, hemmelige forsøket på å veve den fundamentalistiske bevegelsen inn i Afghanistans framtid.

Men det ble med dette ene møtet. Komplisert, var tilbakemeldingen fra politiske Taliban. De militante så seg tjent med kamp.

Det var heller ingen vilje på vestlig side. Spesielt amerikanerne hadde sterk tro på militære løsninger. USA var ikke klar for et dialogspor, fikk diplomatene høre.

– Man burde ha startet en politisk dialog med moderate Taliban mye tidligere. Helst helt fra starten av, det er jeg ikke i tvil om, sier Helgesen.

Han viser til at det var slike diskusjoner kort tid etter invasjonen.

Taliban ble derimot ikke invitert til den første fredskonferansen om Afghanistan i Bonn i 2001.

Utallige forsøk på å få med Taliban

Flere land og organisasjoner har i en årrekke kartlagt forhandlingsviljen til aktørene.

Norge har flere ganger forsøkt å tilrettelegge for en fredelig løsning i Afghanistan.

Afghanistanutvalget, som lagde Norges offentlige utredning i 2016, skriver at Norge gjennom kontakten med Taliban, bidro til å prege tenkningen omkring en forhandlet løsning på konflikten.

I 2013 var det hemmelige Taliban-møter i Norge.

Også i 2015 var delegasjoner her i landet, blant annet for å delta på fredskurs og for å diskutere kvinnespørsmål.

Taliban vant på bakken

Det hurtige sammenbruddet i Afghanistan overrasket Nato.

Generalsekretær Jens Stoltenberg sier til NRK at de visste at Taliban kunne komme tilbake, men ikke at det skulle skje så raskt.

– Taliban jobbet politisk mens forhandlingene om tilbaketrekking pågikk, sier den tidligere fredsmekleren Vidar Helgesen.

Da avtalen med amerikanerne kom på plass i 2020, ble arbeidet intensivert.

– Taliban jobbet politisk i provinser i halvannet år for å berede grunnen for det vi nå ser. Dette er politisk utmanøvrering, sier Helgesen.

Han mener det er for lettvint å si at Afghanistan falt på 11 dager.