I avtalen som nå er inngått skal USA og de øvrige Nato-landene trekke alle sine styrker ut fra Afghanistan i løpet av 14 måneder.
Planen er at de første soldatene skal trekkes ut i løpet av 135 dager. Deretter skal de øvrige styrkene gradvis ut fra sine baser.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier han støtter opp om avtalen som er inngått mellom USA og Taliban.
– Det betyr i første omgang at vi kommer til å redusere vårt militære nærvær her, men alt vi kommer til å gjøre vil være avhengig av at Taliban holder sin del av avtalen, sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg til NRK.
Taliban har lovet å stanse sine krigsoperasjoner samt kutte sine forbindelser med Al Qaida. Det er en forutsetning for at Nato-styrkene skal trekkes tilbake.
– Kan vi stole på Taliban?
– Det er jo med sine fiender og motstander vi må gjøre fredsavtaler, og så må vi gjøre det klart for Taliban at hvis de ikke overholder avtalen, så vil vi fortsette vårt militære nærvær, sier Stoltenberg.
Både Stoltenberg og USAs forsvarsminister Mark Esper sa i sine taler at det ennå ikke er fred i Afghanistan. Det er nå opp til Taliban å sørge for at det ikke oppstår ytterligere krigshandlinger.
I avtalen forplikter partene seg også til å slippe fri fanger og gisler. USA og afghanske myndigheter skal løslate 5000 personer, mens Taliban skal slippe fri 1000 av sine fanger.
18 år med krig
Den historiske fredsavtalen markerer dermed slutten på USAs krig mot islamistgruppene i Afghanistan.
I over 18 år har amerikanske soldater, og deres allierte, kjempet mot islamistiske opprørsgrupperinger i Afghanistan. Av dem har Taliban vært den klart største.
Krigen har kostet titusener av menneskeliv, de fleste av dem har vært afghanske sivile, regjeringssoldater og Taliban-krigere.
Om lag 2400 amerikanske soldater har blitt drept.
Også Norge har bidratt med styrker i Afghanistan. Mer enn 7000 norske soldater har tjenestegjort i landet. Ti av dem falt i kamp.
Norge har fortsatt en liten styrke i Afghanistan. Det er operatører og rådgivere tilhørende Marinejegerkommandoen som er en del Forsvarets spesialstyrker (FS).
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) opplyser at norske styrker blir i Afghanistan inntil videre.
– Det er derfor for tidlig å si noe om hvordan avtalen på sikt vil påvirke vårt militære bidrag. Dette er noe Nato nøye vil vurdere i lys av den endrede sikkerhetssituasjonen fremover og som regjeringen da vil ta stilling til, sier han i en uttalelse til NTB.
USAs militære operasjoner i Afghanistan startet som et svar på terrorangrepet mot World Trade Center 11. september 2001.
Krigen i Afghanistan blir den lengste væpnede konflikten USA noen gang har deltatt i.
Langvarig fredsprosess
Den amerikanske ambassaden i Kabul omtaler avtalen som historisk. I en Twitter-melding sendt ut lørdag varsler ambassaden at avtalen vil undertegnes i Qatars hovedstad Doha. Det er ventet at signeringen vil skje lørdag ettermiddag. I meldingen står det at 29. februar vil bli starten på en «lysende fremtid» for Afghanistan.
Også i forrige uke inngikk representanter fra USA og Taliban en avtale. Den skulle redusere voldsnivået i Afghanistan. Ifølge USAs utenriksminister Mike Pompeo ble den i stor grad overholdt.
– Voldsreduksjonen fungerer til nå – ikke perfekt, men den fungerer, sa Pompeo tirsdag under en pressekonferanse i Washington.
Ifølge afghanske sikkerhetskilder har antallet Taliban-angrep falt fra rundt 75 til 15 daglig siden avtalen trådte i kraft lørdag for en uke siden.
Støtte fra Norge
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide besøker i dag Qatars hovedstad Doha. Der deltar hun på en seremoni hvor USA og Taliban signerer en avtale som er ment å bane vei for en politisk prosess for å løse den langvarige konflikten i Afghanistan.
I Doha møter Eriksen Søreide blant annet utenriksministrene fra Qatar, Indonesia og Pakistan.
Parallelt med signeringen i Doha vil det også være en seremoni i Kabul. Der vil den afghanske regjeringen og USA utveksle en felles erklæring.
Søreide påpeker at det er mye som gjenstår, men presiserer at Norge støtter prosessen som nå pågår.
– Etter flere tiår med krig trenger afghanerne fred. En fredsprosess bør være inkluderende og føre til en fredsavtale som ivaretar menneskerettigheter, ikke minst for kvinner, sier utenriksministeren.