Stoltenberg erkjenner at deler av etterretningen ikke var god nok

Mens evakueringen ut av Kabul pågår for fullt, står Nato ved et veiskille. Talibans erobring av Afghanistan er en tragedie, sier generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg. Det må alliansen ta lærdom av.

– Det er behov for en ærlig vurdering av Natos engasjement. Tross betydelige investeringer og ofre, kom kollapsen raskt og brått, sa generalsekretæren på pressekonferansen i Natos hovedkvarter tirsdag.

I et intervju med NRK utdyper Stoltenberg om hva som gikk galt, og hva som skjer nå.

Etterretningsbrist

– Mange av oss som ikke har tilgang til etterretningsrapportene lurer på hva det var som gikk galt. Var det dårlig kommunikasjon fra politiske ledere, eller var analysene feil? Ble etterretningsrapportene sminket?

– Vi hadde veldig omfattende etterretning, og den informasjonen vi satt på viste at det var stor risiko knyttet til beslutningen med å trekke seg tilbake fra Afghanistan, svarer Stoltenberg.

Han sier alliansen var klar over at faren for at Taliban kunne komme tilbake var stor, men erkjenner at det var visse svakheter i etterretningen.

– Det ble sagt, blant annet fra min side, at det var en veldig stor fare for at Taliban kunne komme tilbake. Men der informasjonen ikke var god nok, det var hvor raskt dette kunne skje. At sammenbruddet i de afghanske sikkerhetsstyrker og regjeringsapparat skjedde så raskt, det var en overraskelse. Og det er tempoet i det sammenbruddet som har skapt ekstra store problemer, sier Stoltenberg.

Har ikke snakket med Biden

– Har du snakket med USAs president Joe Biden de siste dagene?

– Jeg har snakke mye med utenriksminister Blinken, og andre politiske ledere i Nato-land. Men jeg har ikke snakket med president Biden. Afghanistan var et hovedtema da han var på besøk i Brussel for noen uker siden, sier Stoltenberg.

– Er det litt rart at han ikke har tatt en telefon til deg eller svart på henvendelser fra generalsekretæren?

– Vi har løpende kontakt med amerikanerne her i Brussel med utenriksminister Antony Blinken og andre amerikanske ledere. Det kommer en tid hvor Nato må gå veldig grundig gjennom de bitre erfaringene, og trekke vanskelige og vonde lærdommer av 20 års innsats i Afghanistan, svarer Stoltenberg.

• Les også: Presidenten forlot sitt folk – hvor mye penger fikk han med seg?

– Fortsatt uoversiktlig

Stoltenberg forteller at fokuset nå er på evakueringen. Men det er en usikker situasjon.

– Det er fortsatt et urovekkende og uoversiktlig bilde. Det Nato har jobbet mest med, å få flyplassen til å fungere, å få fly til å lande og ta av med folk som må forlate landet. Der går ting i riktig retning, sier Nato-sjefen.

Etter en vanskelig dag på mandag, har det nå kommet inn mange nye styrker for å sikre arbeidet. Stoltenberg sier de også vil få ut de afghanske regjeringssoldatene som jobbet med alliansen.

– Vi jobber nå veldig hardt for å få ut afghanere som har jobbet med oss og for oss. Derfor har det vært viktig å ta kontakt med Nato-land slik at de gjør det klart at de vil gi opphold og visum til afghanere som er forfulgt. Det har mange land sagt at de er klare til å gjøre, sier han.

• Les også: Evakuerte fra Afghanistan har kommet hjem: – Slitne, men ved godt mot

Terrortrusselen

Nato står igjen med få oppnåelser etter 20 år i Afghanistan.

Det ble ikke et demokratisk og stabilt land, og Al Qaida ble ikke utryddet. Svakere ble de, men flere kilder tror Taliban fortsatt har tette bånd til terrorgrupper. Nå som de tar makten er det uklart om Vesten igjen kan bli utsatt for terrorangrep fra Afghanistan.

Stoltenberg sa på tirsdagens pressekonferanse at Nato følger nøye med, og har muligheten til å angripe fra avstand hvis det er tegn til terrortrusler igjen.

– Nato-land kan, uten militært nærvær på bakken i Afghanistan, utføre angrep mot terrorgrupper. Det har vi gjort i mange andre land, bekrefter Stoltenberg til NRK på onsdag.

– Men nå skal vi først og fremst legge til grunn at det nye regimet ikke åpner opp for at Afghanistan igjen blir et friområde for terror. Vi forventer at de etterlever de forpliktelsene de har gitt, nyanserer han.

Ulv i fåreklær?

Samtidig kommer det meldinger om at lederen for terrorgruppen Haqqani-nettverket, Sirajuddin Haqqani, er sentral i dagens Taliban. Nettverket har tette bånd til Al Qaida.

– Haqqani-nettverket er ansvarlige for mange bombeangrep og at Nato-soldater har mistet livet. Det sier litt om hvor brutale noen av de menneskene som har kommet tilbake til makten i Afghanistan er. De hevder at de har endret seg, at det er et annet Taliban. Det gjenstår å se, vi må dømme dem for hva de gjør, ikke hva de sier, kommenterer Stoltenberg.

Generalsekretæren mener det er for tidlig å si om Nato og Vesten kan anerkjenne de nye makthaverne.

– Det er for tidlig å si hva slags politisk relasjon vi skal ha til de nye makthaverne, simpelthen fordi vi ikke vet helt hvem de er. Vi vet selvfølgelig at Taliban vil spille en sentral rolle, men det er snakk om at det blir en mer inkluderende regjering, sier han.

– Vanskelig beslutning

Pressekonferansen på tirsdag ble følelsesladd. Den første journalisten måtte kjempe for å holde tårene tilbake da hun spurte Stoltenberg om fremtiden for kvinner i Afghanistan.

– Jeg mener det er viktig at vi ser at dette handler om mennesker. Det er mye tall, men bak der er det enkeltskjebner. Denne journalisten har jeg jobbet med i flere år i Brussel. Hun er bekymret for slektninger i Kabul. Det forstår jeg veldig godt, sier Stoltenberg.

Han sier de siste ukene har vært en påminnelse på at bruken av militærmakt er blant de vanskeligste beslutningene politiske ledere kan ta.

– Jeg var statsminister i Norge i 2001 da vi bestemte oss for å delta i invasjonen av Afghanistan. Nå er jeg generalsekretær i Nato når vi avslutter de militære operasjonene i Afghanistan. Begge beslutningene var vanskelige, men det er en påminnelse om at det kanskje er lettere å starte en krig enn å avslutte en krig.