NRK Meny
Urix forklarer

Ferganadalen i Sentral-Asia – et arnested for terrorisme?

MOSKVA (NRK): 22 år gamle Akhbarzjon Dzjalilov ble trolig en av flere menn fra Ferganadalen som endte sitt liv i et inferno av blod og død. Hva er det med dette fruktbare området som gjør det til et arnested for radikal islam og terrorisme?

Akhbarzjon Dzjalilov

Akhbarzjon Dzjalilov, her på et bilde som har dukket opp på det russiske nettstedet VK.com

Foto: Hentet fra vKontakte / HO/AFP

Akhbarzjon Dzjalilov er i dag på alle avis- og nettforsider. Russiske etterforskere tror han er selvmordsbomberen som utløste eksplosjonen på metroen i St. Petersburg.

Bildet av den unge mannen med caps og hettegenser og et litt forsiktig smil, har fått mange til å spørre seg hva som gjorde at han like etter at han hadde fylt 22 år valgte å ta med seg 13 andre tilfeldige mennesker i døden.

Det er selvfølgelig farlig å trekke raske konklusjoner om hvorfor han skal ha valgt å foreta en slik grusom handling, men det er likevel interessant å se på hans bakgrunn og det miljøet han vokste opp i.

Byen på Silkeveien

Akhbarzjon Dzjalilov var bare 16 år da han i 2011 flyttet fra Osj sør i Kirgisistan til den russiske storbyen St. Petersburg.

Da hadde faren allerede i mange år jobbet i Russland, og Akhbarzjon, eller Akhbar som han har kalt seg, fikk jobb som sveiser på samme bilverksted som faren. Faren hadde fått russisk statsborgerskap, og hadde ordnet det slik at Akhbarzjon også ble russisk statsborger før han flyttet til Russland.

Familien kommer altså fra byen Osj, som har en stolt historie helt tilbake den gangen Silkeveien var forbindelsen mellom Kina og Europa.

Fram til 1991 beveget folk seg fritt fram og tilbake på den store Fergana-sletten, selv om området var delt mellom Sovjetrepublikkene Kirgisistan, Usbekistan og Tadsjikistan. Alle var sovjetborgere selv om det var klare forskjeller mellom de ulike folkegruppene.

Huset til familien Dzjalilov

I dette huset i Osj i Kirgisistan vokste Akhbarzjon Dzjalilov opp.

Foto: AP

Men etter det mislykkede kuppforsøket mot sovjetlederen Mikhail Gorbatsjov i august 1991 var plutselig de tre republikkene selvstendige land. Like utenfor Osj kom kontrollpostene på plass, på den nye grensen mellom Kirgisistan og Usbekistan.

Osj ble den nest største byen i Kirgisistan, men med en stor usbekisk befolkning. Allerede i 1990 hadde det i dette området vært voldelige sammenstøt mellom usbekere og kirgisere med mange døde. Ferganadalen hadde fått sin del av den etniske uroen som har ridd deler av det tidligere sovjetimperiet helt fram til våre dager.

Usbekerne har alltid vært mer religiøse enn kirgiserne, og en kraftig forverring av levestandarden gjorde at islamske emissærer av ulike avskygninger fant gehør på Fergana-sletten, ikke minst blant den unge mannlige usbekiske befolkningen.

RUSSIA-ATTACK-METRO-BLAST

Foreldrene til den mistenkte terroristen Akhbarzjon Dzjalilov kom onsdag til St. Petersburg.

Foto: OLGA MALTSEVA / AFP

Opprøret i Namangan

Namangan er en skitten og støvete usbekisk by nordøst på Ferganasletten med mer enn 400.000 innbyggere. Da NRK besøkte Namangan i oktober 2003 var det stille og rolig her, men en av byens innbyggere kunne fortelle at de fremdeles husker med skrekk det som hadde skjedd der drøye ti år tidligere.

På slutten av 1980-tallet begynte sovjetmakten å miste grepet om befolkningen i Namangan og resten av Sentral-Asia. For noen ble radikal islam erstatningen til en kommunistideologi som aldri hadde klart å feste seg særlig dypt i det breie lag av befolkningen.

En av dem som stod fram som nyfrelst var Jumaboi Khodjijev. Sammen med en gruppe radikale tilhengere tok han i en periode kontroll over Namangan og prøvde å innføre islamske sharialover i området.

Det var bare etter bruk av militærmakt det lyktes myndighetene i Usbekistan å ta tilbake kontrollen over byen. Khodjijev, eller Juma Namangani som han nå kalte seg, flyktet etter hvert via Tadsjikistan over til Afghanistan.

Juma Namangani

Juma "Namangani" Khodjijev var med å starte det radikale islamske opprøret i Sentral-Asia.

Foto: Ukjent

Khodjijev grunnla bevegelsen Den islamske bevegelsen for Usbekistan IMU, som det neste tiåret gjennomførte en rekke aksjoner i Usbekistan.

Til slutt ble han drept under uklare omstendigheter i kampene i Afghanistan høsten 2001. Men for mange er Juma Namangani og det som skjedde i hjembyen fortsatt et eksempel på heltemot og en måte å slåss mot et undertrykkende regime.

Grobunn for radikal islam

Samtidig etablerte også andre grupperinger, som Hizb ut-Tahir, «Frigjøringspartiet», seg i Sentral-Asia, med et program om et kalifat.

Hizb ut-Tahir er i utgangspunktet mot vold, men har uten tvil vært en rekrutteringsmark for mer radikale grupper.

Da NRK møtte noen medlemmer av Hizb ut-Tahir, alle etniske usbekere, i den kirgisiske byen Jalalabad i 2003, var de klar på at de ikke ville ta til våpen selv om de følte seg forfulgt av myndighetene i Usbekistan.

Det er altså mange årsaker til at unge menn fra dette området i Sentral-Asia har følt seg tiltrukket av radikale bevegelser som gir enkle svar på de problemene de føler på kroppen. Usbekerne i Kirigistan, som familien Dzjalilov i Amir-Timur-bydelen i Osj, føler seg truet av det kirgisiske folkeflertallet.

Da det i 2010 var nye sammenstøt mellom kirgisere og usbekere flyktet hundretusener over grensen til Usbekistan. Mange følte også at de ikke hadde noen framtid i Kirgisistan, og dro videre til arbeid i Russland.

Osj 2010 - flyktninger

Usbekere på flykt fra Osj under urolighetene i byen i juni 2010.

Foto: VIKTOR DRACHEV / Afp

Strømmen av immigranter øker

Den håpløse økonomiske situasjonen på Ferganasletten har tvunget hundretusener på hundretusener til å forlate sine hjem for få seg arbeid i Russland.

Der må de ofte, som faren til Akhbarzjon Dzjalilov, må ta til takke med de dårligst betalte jobbene og bo under svært kummerlige forhold, noen ganger inne på selve arbeidsplassen.

I Usbekistan knuste tidligere president Islam Karimov IMU og Juma Namangani, men mange av organisasjonens medlemmer har senere dukket opp som krigere på Talibans side i Afghanistan eller som medlemmer av opprørsgrupper i Syria og Irak.

TURKEY-ATTACK-POLICE

Abdulgadir Mashaaripov fra den usbekiske byen Kokand på Ferganasletten er mistenkt for å gjennomført terrorangrepet i Istanbul 31. desember 2016.

Foto: HANDOUT / AFP

Det er ikke mer enn vel fire måneder siden en annen usbeker fra Ferganadalen, Abdulgadir Mashaaripov, skal ha gjennomført et angrep som drepte 39 mennesker på en nattklubb i Istanbul i Tyrkia.

I forbindelse med dette angrepet er også flere personer fra samme området i søkelyset mistenkt for å ha deltatt i eller forberedt terrorhandlinger.

Akhbarzjon Dzjalilov ble værende i St. Petersburg da faren for noen år siden flyttet tilbake til Osj.

Russiske medier tegner et bilde av en vanlig ungdom som blir tatt for å ha kjørt for fot med bilen han eide, og ellers likte å gå på kino og i en periode var aktiv på et treningssenter.

Men så forsvinner han fra sosialnettradaren en gang i 2016.

Terror styrt fra Moskva?

I slutten av februar i år drar han på besøk til foreldrene i Osj, før han vender tilbake til Russland 3. mars. Men mens han tidligere alltid hadde tatt fly direkte fra hjembyen Osj til St. Petersburg, så fløy han denne gangen til Domodedovoflyplassen i Moskva.

Ifølge nettavisen gazeta.ru utelukker ikke russisk etterretning at Dzjalilov nettopp i Moskva kan ha møtt personer som har forbindelser til terrorangrepet på metroen i St. Petersburg.

Foreldrene til den mistenkte terroristen Akhbarzjon Dzjalilov kom onsdag til St. Petersburg der de har sagt seg villig til å delta i etterforskningen.

Tidligere har det stort sett vært personer med bakgrunn fra de russiske republikkene i Kaukasus som har stått bak terrorhandlinger i Russland.

Angrepene på Dubrovka-teateret i Moskva i 2002 og på en skole i Beslan 2004 var direkte knyttet til konflikten i Tsjetsjenia.

De seinere årene har vi sett at radikale grupper har rekruttert selvmordsbombere fra Tsjetsjenias naborepublikk Dagestan, som var tilfelle da Moskva-metroen ble angrepet i januar 2010.

Nå kommer altså angriperen fra et annet land, selv om Akhbarzjon Dzjalilov altså er russisk statsborger. Det bor millioner av immigranter fra Sentral-Asia i Russland, særlig i storbyen Moskva og i St. Petersburg.

Moskeen i St. Petersburg

Den sentrale moskeen i St. Petersburg ble bygget allerede under tsar-tiden.

Foto: Christian Kråkenes

Økte motsetninger?

Utenfor den store moskeen på Petrograd-siden i St. Petersburg treffer NRK Djahangira, en ung usbeker som ikke vet så mye om eksplosjonen på metroen.

Usbeker i St P

Djahangira fra Usbekistan er kommet til ST Petersburg for å tjene penger. Trolig arbeider mer enn en million usbekere i Russland i dag.

Foto: Christian Kråkenes

– Jeg har ikke merket noen spesielle problemer etter det som har skjedd, sier han forsiktig til NRK, mens to av mennene han er sammen med trekker seg unna og helst ikke vil si noe eller la seg fotografere.

Hvorfor i all verden skulle en muslim gjøre noe sånt som dette? Alle jeg kjenner er bare kommet hit for å tjene penger. Dessuten vet vi ikke sikkert om han er muslim eller ikke, sier Djahangira.

Det er likevel tydelig at mange av innvandrerne fra Sentral-Asia frykter at de skal bli utpekt som syndebukker fordi en av deres stod bak angrepet på metroen i St. Petersburg.

Og ingen vet sikkert om det går flere frustrerte og forvirrede menn eller kvinner der ute som finner ut at de vil avslutte livet på samme måte som Akhbarzjon Dzjalilov skal ha gjort det litt over klokken halv tre tirsdag 3. april.

Blomsterberg i St Petersburg

Mange har lagt ned blomster for å minnes de som ble drept i terrorangrepet på metroen i St. Petersburg 3. april

Foto: Morten Jentoft
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt