Fem norske statsråder skal til møte om Europas sikkerhet

Det store oppmøtet i Tyskland denne helga skyldes ønsket om å forsterke samholdet og kontakten med allierte.

– Vi er vitne til at den sikkerhetspolitiske orden vi har levd med siden Berlinmurens fall er forbi, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Eide deltar på den private sikkerhetskonferansen i München for 17. gang.

Det er fem regjeringsmedlemmer som deltar. I fjor var det to.

– Geopolitiske motsetninger, energi-, ressurs- og matvarekrisen sammen med en stadig mer alvorlig klima- og naturkrise krever nye felles løsninger. München-konferansen er en utmerket anledning til å utveksle synspunkter, og søke svar, sier Eide til NRK.

En ny virkelighet

Toppledere og sentrale aktører innenfor sikkerhet, forsvar, utenriks og etterretning møtes i fasjonable omgivelser i Bayern for å diskutere hvor verden er på vei.

Russlands invasjonskrig har ikke bare tatt livet av flere tusen sivile, tvunget flere millioner på flukt og ødelagt hjem og infrastruktur for milliarder av kroner.

Moskva har også angrepet fundamentet og prinsippene verden har bygget opp etter andre verdenskrig, skriver konferansens arrangør i sin årsrapport.

Ingen beslutninger tas på den private konferansen, men det er en sentral møteplass.

Kamp om verdier

Også den økte spenningen mellom USA og Kina får ekstra oppmerksomhet.

Den angivelige kinesiske spionballongen gjorde at USAs toppdiplomat Antony Blinken likevel ikke dro til Beijing.

Det kan være delegater fra de to landene gjenopptar kontakten i Münchens korridorer.

I München diskuteres også lange linjer i sikkerhetspolitikken, med temaer knyttet til:

• Menneskerettigheter
• Globale infrastrukturer og faren for å bli økonomisk sårbar
• Flyktningbevegelser og modeller for bistand
• Mangel på nedrusting blant atomstater
• Undergraving av verdikjeder
• Autoritære trekk og hvordan regimer i større grad ignorerer spilleregler og globale institusjoner.

– Vi ser i større grad at det er to syn på verden og samfunnet. Det er ulike verdier som kolliderer, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) til NRK.

Gram mener vestlige land er opptatt av åpne, liberale, demokratiske samfunn mens Russland og Kina ønsker noe annet.

– Det er viktig at vi forstår denne utviklingen i land som ikke deler våre verdier, slik at vi er i stand til å beskytte oss, sier Gram.

Arrangørene vil ta opp ergrelsen land i Afrika, Mellom-Amerika og Asia har hatt mot den internasjonale ordenen. Landene har uttrykt at spillereglene ikke alltid tjener deres interesser.

Mangelen på respekt for en internasjonal orden var også tema på Leangkollenkonferansen hos Den norske Atlanterhavskomité forrige uke.

Døra stenges for Russland og Iran

Opposisjonelle fra Russland og Iran er invitert, men myndighetspersoner fra disse to landene får ingen plattform på sikkerhetskonferansen i år.

Det er varslet protester, blant annet mot regimet i Iran, mens konferansen pågår.

Espen Barth Eide mener dette er den viktigste konferansen i sitt slag.

Han mener det er like interessant hva som skjer i korridorene som på møterommene.

– Det er en møteplass mellom noen av verdens fremste ledere innenfor et bredt felt. Her bygges nettverk og det skjer uten mange rådgivere rundt. Bare det har en egenverdi, sier Eide til NRK.

Harris møter Nato-søkere

USAs visepresident Kamala Harris setter seg på Air force two onsdag kveld med retning München. Det ses på som en av hennes viktigste utenlandsreiser som visepresident.

Da Kamala Harris var der i fjor, lovte hun full støtte til Ukraina.

Nå skal løftet fornyes samtidig som krigens kostnader er blitt mer merkbare.

• Verdensøkonomien er preget.
• Energiforsyninger i Europa har vært truet.
• Det har vært globale mat- og drivstoffprotester.
• Det er bekymring for at krigen tvinger flere på flukt, også fra andre land.
• Det er bekymring for en mer brutal verden der flere land gjør som de vil.

USAs visepresident har også lagt opp til møter med Sverige og Finlands statsministre. Nato har signalisert at de to søkerlandene ikke nødvendigvis må bli tatt opp som medlemmer i militæralliansen samtidig.

Russland får dobbelt så lang grense til NATO

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg skal også delta på Sikkerhetskonferansen i München. Han kommer direkte fra Tyrkia, der Nato-søknadene blir diskutert.

Han tror Sverige og Finland blir tatt opp som medlemmer senest under Natos toppmøte i sommer, men er åpen for at landene går inn på forskjellig tidspunkt.

– Putin får det ikke som han vil. Han undervurderte det ukrainske forsvaret. Han undervurderte Nato og overvurderte egne styrker, sier Stoltenberg til nordisk presse.

Ifølge Stoltenberg var Putins hensikt med å invadere Ukraina å stanse Natos utvidelse. Putin får nå det motsatte av det han søkte.

– Det blir mer militært nærvær og to nye Nato-medlemmer som dobler Natos grense mot Russland. Putin har feilet, sier Stoltenberg.

To øyeblikk fra München

• 2007: Russlands president Vladimir Putin mente at vesten hadde misbrukt Russlands svakhet da landet lå nede. Han langet ut mot USA og advarte Nato mot å komme nærmere. Putin viste til en tale fra 1990 der Natos daværende generalsekretær Manfred Wörner ble tolket å gi Sovjetunionen garantier om at militæralliansen ikke skulle utvides østover.
• 2003: Tysklands utenriksminister Joschka Fischer sa nei til krigen i Irak fra talerstolen. Han slo om til engelsk da han konfronterte USAs forsvarsminister, utfordret bevisene og sa at han ikke var overbevist.

Sikkerhetskonferansen i München ble grunnlagt i 1963 av Ewald-Heinrich von Kleist. Han var en av offiserene som planla å drepe Adolf Hitler.

Han lagde en møteplass for amerikanske og tyske politikere midt under den kalde krigen.

Den første samlingen ble holdt et par år etter Berlinmuren kom opp, og få måneder etter konfrontasjonen mellom Sovjetunionen og USA om raketter på Cuba.

Nå er det over 150 delegater fra flere land som deltar på Sikkerhetskonferansen denne helga.