Hopp til innhold
Folk går forbi Nikkei-børsen i Japan
Foto: Eugene Hoshiko / AP

Verdensøkonomi

Oppsummert

Flere land verden rundt sliter økonomisk , blant annet på grunn av ressursknapphet, handelskrig og stor gjeld etter koronapandemien. Det fører til både inflasjon i Europa og USA, og deflasjon i Kina.

  • OECD venter mer økonomisk vekst

    Verdensøkonomien kommer til å vokse 2,9 prosent i 2024, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

    Prognosen er en økning på 0,2 prosentpoeng fra den opprinnelige prognosen for året i november. Det skyldes blant annet sterkere vekst enn ventet i USA.

    Samtidig er det faretegn i horisonten: Høye renter har gått hardt utover bolig- og kredittmarkeder. Ikke minst er konflikten i Midtøsten et potensielt problem. Om den eskalerer, kan det gå utover både energimarkedet og verdenshandelen.

    I 2023 var veksten uventet høy på grunn av overraskende stort fall i inflasjonen. (NTB)

  • IMF: Russisk økonomi vokser

    Tall fra Det internasjonale pengefondet (IMF) viser at Russlands bruttonasjonalprodukt (BNP) vokser raskere enn økonomien i de største vestlige landene.

    Krigføringen i Ukraina har ført til at Russland har investert store beløp i våpenproduksjon, skriver The Financial Times. I tillegg har landet høye eksportinntekter fra olje og gass, til tross for europeisk sanksjoner.

    IMF sår samtidig tvil ved om den russiske veksten er spesielt langvarig og eksperter har advart om at russisk økonomi kan bli overopphetet.

    – Jo lengre krigen varer, jo mer avhengig blir landets økonomi av militære investeringer, konkluderer Wien-instituttet for internasjonale økonomiske studier (WIIW) i en fersk analyse.

    Dermed kan det være fare for kollaps i russisk økonomi når krigen tar slutt.

    Tallene fra IMF ble presentert i den årlige rapporten World Economic Outlook som kom tirsdag denne uken. Der spår IMF at russisk økonomi vil vokse med 2,6 prosent i 2024, noe som er høyere enn tidligere antatt. I 2023 vokste russisk økonomi med 3 prosent.

  • Tyrkia setter opp renten til 45 prosent

    Den tyrkiske sentralbanken har satt opp renten med 2,5 prosentpoeng til 45 prosent i håp om å få bukt med den galopperende prisveksten.

    I desember lå inflasjonen på nesten 65 prosent.

    Torsdagens renteheving er den åttende siden president Recep Tayyip Erdogan ga opp sin omstridte pengepolitikk, som økonomer mener bidro til en valutakrise og økte levekostnader.

    Erdogan var lenge en forkjemper for rentekutt for å bekjempe inflasjon, stikk i strid med gjengs oppfatning.

    Andre lands sentralbanker verden over hevet renten for å dempe rask prisvekst i den økonomiske gjenreisningen etter pandemien og i kjølvannet av krigen i Ukraina.

    (NTB)

  • FN-rapport: Arbeidsledigheten i verden forverres i 2024

    Arbeidsledigheten i verden kommer til å øke i 2024, ifølge en FN-rapport. Større økonomisk ulikhet og stagnerende produktivitet er til bekymring.

    I fjor var arbeidsledigheten i verden på 5,1 prosent. I år kommer ledigheten til å øke med 0,1 prosentpoeng, anslår FN. Det tilsvarer 2 millioner mennesker.

    I 2023 var arbeidsmarkedet i verden litt bedre enn ventet, men nesten ingen av G20-landene hadde reallønnsvekst. Det er usannsynlig at etterslepet fra 2023 kommer til å bli hentet inn i nær framtid, ifølge rapporten.

    FN bekymrer seg over at de økonomiske forskjellene i mange land tiltar. Produktiviteten i mange land er også urovekkende.

    – Fallende levestandard og svak produktivitet, kombinert med stadig inflasjon, skaper grunnlaget for større ulikhet og undergraver forsøker på å skape sosial rettferdighet, sier leder Gilbert Houngbo i FNs arbeidsorganisasjonen (ILO).

    (NTB)

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no