Hopp til innhold

Fredsprisvinner: – Putin mer redd for frihet enn Nato

Den ukrainske fredsprisvinneren sier Russlands president Vladimir Putin er mer redd for at folk skal ha frihet enn Nato. Derfor gikk han til krig mot ukrainerne.

Oleksandra Matvijtsjuk, styreleder Senteret for sivile rettigheter, 
Jan Ratsjinskij, styreleder for den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial, og Natallia Pintsjuk, kona til Ales Bjaljatski på pressekonferansen 9. desember 2022.

Klokka 13 i dag var det Nobel-pressekonferanse i forkant av morgendagens fredsprisutdeling. Der deltok Oleksandra Matvitsjuk fra Senter for sivile rettigheter, Jan Ratsjinskij fra Memorial og belarusiske Natallia Pintsjuk, som representerer den fengslede ektemannen Ales Bjaljatski.

Foto: SERGEI GAPON / AFP

Den brutale krigen i Ukraina legger et ekstra alvor over årets utdeling av Nobels fredspris.

Prisen deles mellom ukrainske Senter for sivile rettigheter, russiske Memorial og belarusiske Ales Bjaljatski.

Alle tre fra land som på grunn av sitt naboskap er uløselig knyttet til krigen, alle tre forkjempere for demokrati og menneskelige friheter og alle tre motstandere av det autoritære lederskapet i to av dem.

Oleksandra Matvijtsjuk er leder for Senteret for sivile rettigheter. Hun sier Putin er mer redd for frihet enn for Nato.

– Denne krigen startet ikke i februar 2022, men i februar 2014 da Ukraina fikk en mulighet for en demokratisk omstilling etter Maidan-revolusjonen.

– Putin startet denne krigen, ikke fordi han er redd for Nato, men fordi han er redd for ideen om frihet, sier Matvijtsjuk.

Du kan se hele pressekonferansen her.

Opprøret på Maidan-plassen

Oleksandra Matvijtsjuk og flere av de andre som driver Senteret for sivile rettigheter deltok i opprøret mot den russiskvennlige presidenten Viktor Janukovitsj i 2014.

Opprøret startet da Janukovitsj etter press fra Putin nektet å signere en avtale med EU og vendte seg mot Russland og andre tidligere sovjetrepublikker.

Bildene fra Maidan-plassen i den ukrainske hovedstaden Kyiv gikk verden rundt. Janukovitsj satte inn opprørspolitiet mot demonstrantene. Til slutt var det Janukovitsj som flyktet – til Putin og Moskva.

Oleksandra Matvijtsjuk, leder for den ukrainske fredsprisvinneren Senteret for sivile rettigheter, på pressekonferansen på Nobelinstituttet 9. desember.

Oleksandra Matvijtsjuk, leder for den ukrainske fredsprisvinneren Senteret for sivile rettigheter, tror Putin til slutt blir straffet for krigsforbrytelser.

Foto: Markus Schreiber / AP

Matvijtsjuk mener krigen i hjemlandet er en krig mellom to systemer – totalitarisme og demokrati.

– Dette er ikke en krig mellom to stater, men mellom to systemer; autoritarisme og demokrati, sier Matvijtsjuk.

Hun mener Putin gjennom krigen i Ukraina forsøker å overbevise ukrainerne og hele verden om at demokrati, menneskerettigheter og frihet er «falske verdier».

Han vil vise at disse verdiene ikke klarte å «beskytte» ukrainerne under krigen, sier hun.

A maidan activist postures on the barricade in Kiev on January 24, 2014. Ukrainian protesters Friday expanded their protest camp in Kiev closer to the administration of President Viktor Yanukovych, after crisis talks to end Ukraine's worst crisis since its 1991 independence ended in deadlock. After five days of clashes that activists say left five dead, Ukraine's three main opposition leaders held several hours of talks with Yanukovych late Thursday but the minor concessions they announced were greeted with derision by protesters.AFP PHOTO / SERGEI SUPINSKY

Det var her det startet, på Maidan-plassen i Kyiv i 2014, mener den ukrainske fredsprisvinnerne. Nå henger skjebnen til flere land sammen med utfallet av krigen i Ukraina.

Foto: SERGEI SUPINSKY / AFP

Fredsprisen lar stemmer bli hørt

På spørsmål fra NRK om det er vanskelig å motta en fredspris midt i en krig, svarer Matvijtsjuk:

– Vi mottar fredsprisen under en blodig krig der russiske tropper bevisst angriper sivile mål og evakueringskorridorer, har leirer, foretar tvangsdeportering og dreper, voldtar, bortfører, torturerer og gjennomfører andre forbrytelser mot sivile.

– Det er et stort ansvar. I tiår har ikke stemmene til menneskerettighetsforkjempere fra vår region blitt hørt. Ikke i rommene der politiske avgjørelser tas. Fredsprisen er en unik mulighet til å la stemmene bli hørt.

Hun mener det er viktig for hele regionen at Ukraina vinner.

– Det er veldig vanskelig å forutsi fremtiden, men Ukrainas suksess vil legge grunnlag for Russlands demokratiske prosess og også for andre land i vår region. Der frihet er begrenset til størrelsen på fengselsceller, sier Oleksandra Matvijtsjuk.

Prisvinneren som sitter i fengsel

En av dem som som sitter i en slik celle, er medprisvinner Ales Bjaljatski. Nærmere bestemt i varetektsfengsel 1 i den belarusiske hovedstaden Minsk.

Ales Bjaljatski

Ales Bjaljatski

Foto: VIKTOR DRACHEV / Afp

Han er fengslet på grunn av sin motstand mot Putins nære allierte Aleksandr Lukasjenko, som har styrt med jernhånd siden han overtok som president i 1994.

I august 2020 vant Lukasjenko det siste presidentvalget med det mange betegner som ren juks. Opposisjonen og store deler av folket reiste seg i protest.

Men som ved tidligere protester trakk Lukasjenko det lengste strået – ved hjelp av utstrakt maktbruk. Nå sitter flere tusen av hans motstandere i fengsel. Andre er drevet ut av landet.

Natallia Pintsjuk, kona til nobelsprisvinner Ales Bjaljatski, under pressekonferansen på Nobelinstituttet dagen før utdelingen.

Natallia Pintsjuk håper fredsprisen vil føre til mer oppmerksomhet rundt situasjonen i Belarus.

Foto: SERGEI GAPON / AFP

– Belarus fører sin egen krig – en krig som er usynlig for mange, sier kona Natallia Pintsjuk, som er i Oslo for å motta prisen på hans vegne.

– Vårt folk kan ikke si sine meninger. De er fratatt stemmen. Alle aktivister kan havne bak lås og slå for et enkelt ord, sier Pintsjuk.

Hun forteller at mennesker i fengsel tortureres, og at de som kommer ut av fengsel, er redd for å snakke om hva som har skjedd med dem.

Ales Bjaljatski ble arrestert i juli 2021, nær ett år etter de store protestene mot Lukasjenko. Natallia Pintsjuk har truffet ektemannen kun én gang siden da.

– Vi så hverandre gjennom en glassvegg. Han tilbringer mesteparten av tiden bak tykke vegger. Det gjelder mange mennesker i Belarus, sier hun.

Hun mener at menneskerettighetsforkjempere i Belarus ikke har fått støtten de har ønsket tidligere.

– Prisen er et sterkt signal til det internasjonale samfunnet om å vende sin oppmerksomhet mot oss, slik at det nå kan stanses, sier hun og legger til

– De som er ansvarlige for disse grusomhetene må stilles til ansvar.

Les også: Skrekkvelde i Belarus: Natallia Pintsjuk må hente ektemannens fredspris

Natalia Pintsjuk foran mannen Ales Bjaljatski, en av vinnerne av Nobels fredspris for 2022.
Natalia Pintsjuk foran mannen Ales Bjaljatski, en av vinnerne av Nobels fredspris for 2022.

Tror Putin blir straffet

Den ukrainske fredsprisvinneren tar til orde for at verden må ta et større ansvar med å straffeforfølge ledere som begår forbrytelser mot eget og andres folk.

– Vi må bryte sirkelen av straffefrihet og etablere et internasjonalt tribunal som stiller Vladimir Putin, Aleksandr Lukasjenko og andre krigsforbrytere til ansvar. Ikke bare for ukrainere, men også andre land i verden, sier Oleksandra Matvijtsjuk fra Senteret for sivile rettigheter.

– Denne krigen har karakteristikker av folkemord. Ukrainere kjemper for frihet på alle måter. Vi kjemper for å være et fritt land, og for å ha demokratiske valg. Hvis Ukraina ikke stanser motstanderen, vil det ikke lenger være noe «oss».

Matvijtsjuk tror Russlands president Vladimir Putin til slutt blir straffet for krigsforbrytelser i Ukraina.

– Jeg er sikker på at Putin før eller siden vil bli stilt for retten, sier Matvijtsjuk.

Foruten Putin selv, mener Matvijtsjuk at også resten av det politiske og militære lederskapet må straffeforfølges, i tillegg til dem som begår krigsforbrytelsene «med egne hender».

Les også: Nobelprisvinner vil ikke la seg intervjue sammen

Vil ha rettsoppgjør raskt

Styreleder Jan Ratsjinskij i den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial tar til orde for at et rettsoppgjør i forbindelse med Ukraina-krigen bør gå raskt.

– Straffen bør komme med en gang. Vi har sett for mange ganger at forbrytere ikke har blitt stilt til ansvar med en gang, og at de har dødd trygt i egen seng, sa den russiske styrelederen.

Jan Ratsjinskij, styreleder for den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial, under pressekonferanse på Nobelinstituttet 9. desember, dagen før utdelingen.

Styreleder Jan Ratsjinskij i den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial.

Foto: SERGEI GAPON / AFP

Han sa det er viktig å ansvarliggjøre alle som er skyldige i krigsforbrytelser, enten det er dem som tar avgjørelsene eller dem som utfører dem.

– Ingen stilling, uansett hvor høytstående den er, fratar deg ansvaret. Det er en lærdom for hele samfunnet, sa Jan Ratsjinskij.

Les også: Fredsprisvinneren om Putin: Staten er alt, folk er bare byggemateriale

Jan Ratsjinskij, leder for Det internasjonale Memorial
Jan Ratsjinskij, leder for Det internasjonale Memorial

Bør Vesten forhandle?

På spørsmål om hvorvidt Ukraina og Vesten skal forhandle med Russlands president Vladimir Putin for å få slutt på krigen var det full enighet mellom de tre prisvinnerne:

– Helt ærlig skjønner jeg ikke spørsmålet. Ukraina kjemper ikke bare for sine interesser, men for internasjonal lov, og for vår felles fredelige framtid, slår Jan Ratsjinskij fast.

– Autoritære lederes måte å tenke på er veldig enkel å forstå. De ser alle forsøk på dialog som et tegn på svakhet, sier ukrainske Oleksandra Matvijtsjuk.

– Dette spørsmålet bør avgjøres av ukrainerne. Det er deres beslutning, og deres rett, sa Natallia Pintsjuk og la til:

– Det belarusiske problemet løses også på Ukrainas slagmark.

SISTE NYTT

Siste nytt