Hopp til innhold
Urix forklarer

Afrika mot resten, og spesielt Vesten

COP27 blir kalla «Afrikas klimatoppmøte», og ikkje berre fordi det blir arrangert i eit afrikansk land. Afrika har lagt ein felles plan i forkant. Her er fire grunnar til det.

Eit skilt der det står "AFRICACOP". I bakgrunnen står nokre folk, som førebur klimatoppmøtet i Egypt, som blir sagt å vere Afrika klimatoppmøte.

Både arrangørane i Egypt og ei rekke andre afrikanske land og organisasjonar kallar årets klimatoppmøte for Afrikas COP.

Foto: LUDOVIC MARIN / AFP

CO₂ i atmosfæren
422,8 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Har du vore på eit restaurantbesøk der du både et og drikk desidert minst, mens dei andre meskar seg med både biffar og alkohol?

Og når rekninga kjem, så blir det føreslått at de splittar rekninga og betaler den same summen heile gjengen?

Protesterer du då? Ja, sannsynlegvis. Men kva gjer du når protestane berre blir møtt med tomme lovnader som ikkje blir følgt opp?

Kven skal ta klimarekninga?

Det er duka for nok eit klimatoppmøte. Conference of the Parties heiter det på høgtideleg vis, men på klimafolkets stammespråk vert det berre kalla «COP». Og dette er det 27. i rekka av COPs.

I møte med verdas klimautfordringar sit alle rundt det same bordet og et av det same fatet. Men når rekninga kjem på bordet, så vil ikkje dei som forsynte seg aller mest betale tilsvarande like mykje for seg.

Eit hovudtema under årets klimatoppmøte er noko som vert kalla «loss and damage». Det er like greit å lære seg kva det betyr med ei gong.

Sagt med norske ord: «Tap og skade». Og sagt med andre ord: Kven skal betale for all skaden klimaendringar har skapt, skaper og kjem til å skape. Det kostar å handtere nye klimaendringar.

Dette er tema afrikanske land er opptekne av, og det er det gode grunner for.

Klimaendringane høyrer ikkje framtida til. Dei er her no. Spesielt i Afrika

Afrika står midt oppi fleire utfordringar. Nokre av dei er knusktørre, andre søkkvåte.

I grenseområda mellom Somalia, Etiopia og Kenya har det knapt regna på fire år.

Om berre nokre veker kan det ha blitt så ille at det blir erklært hungersnaud, og det er både sjeldan og alvorleg.

Andre stader har kraftige flaumar oppstått etter store regnskurar. Ofte fordi knusktørr jord ikkje klarer å ta mot vassmengdene når regnet endeleg kjem frå oven.

Om du nokon gong har hatt ansvar for å vatne plantane i vindaugskarmen din, så veit du at både for lite og for mykje vatn kan bety døden for plantane.

Men det er likevel noko ganske anna med ein vissen åker. For du har neppe opplevd at dyra dine døyr fordi monsteraen i vindaugskarmen visna. Eller at du til slutt døyr sjølv.

I tillegg til øydelagde avlingar kan både flaum og tørke føre til sjukdommar av ulike slag. Svake kroppar utan næring, forureina drikkevatn og gode vilkår for klekking av malariamygg. For å nevne noko.

Klimaskeptikarane vil no finne fram grafar, snakke om at klimaet har endra seg gjennom millionar av år, og påpeike at både tørke og flaum har skjedd i Afrika tidlegare.

Ja, men om ein heller lyttar til klimaekspertane, så blir ein mindre forvirra. For dei er stort sett einige om at mykje no endrar seg på kort tid. Regnet over nokre delar av Afrika kjem meir uregelmessig, både når det gjeld mengde og kor nedbøren kjem.

Ei gruppe med kvinner og barn går mot kamera. Det ser ut som dei er på veg ein eller annan stad, og kvinnene ber på fleire av barna, mens dei held andre barn i handa. Dei er kledde i fargewrike klede, og kvinnene har dekka til hovudet sitt. Dei er mørke i huden, og går med fargerike klede. Biletet er teke i Somalia og viser folk som flykter frå omfattande tørke.

Kvinner og barn på flukt bort frå den pågåande tørka i Somalia. den omfattande tørka har for lengst starta å ta menneskeliv, og er ikkje over.

Foto: Farah Abdi Warsameh / AP

Verda opplever ei auke i temperatur, og aller mest aukar temperaturen i Afrika. Det viser mellom anna ein rapport frå Verdsbanken, som bruker data frå NOAA - eit amerikansk byrå som overvaker vêret rundt om i verda.

Endringane kjem som følger av utslepp av klimagassar. Klimaendringane er menneskeskapte, og må også bli menneskeløyste.

Temperatur i verden siden 1880 sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020
Kilde:
Gå til NRKs Klimastatus

Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.

Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:

Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.

Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.

Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.

Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.

Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.

Dette er gjennomsnittet av vær de siste 30 årene. Rosa farge viser år som var varmere enn normalt. Blå farge viser år som var kaldere enn normalt. De fleste årene i grafen er blå, fordi de siste 30 årene har vært spesielt varme.

Afrika - kontinentet med best klimasamvit

Samtidig som Afrika er kontinentet som merkar klimaendringane tydelegast, så er dei også kontinentet som bidreg minst til utslepp av klimagassar. Både i dag, men også historisk.

20 prosent av verdas folk bur i Afrika. Dei står for 3 prosent av klimagassutsleppa. Det viser ei oversikt frå Det internasjonale energibyrået.