Afrikas høyeste fjell Kilimanjaro (5895 meter) er kjent for sin snødekkede topp.
Klimaendringene gjør at snøen smelter bort.
Et bilde fra den internasjonale romstasjonen i fjor viser hvor lite snø det er igjen.
Afrikanske land har minst skyld i klimakrisen.
Hele kontinentet til sammen står for tre prosent av verdens CO2-utslipp.
Men de betaler dyrt for andres klimasynder.
Slik rammes Afrika av klimakrisen
Sør-Sudan har opplevd ekstremflom tre år på rad.
Flommen ødelegger avlinger.
Og gjør det vanskelig å frakte ut nødhjelp.
Gigantiske gresshoppesvermer ødelegger avlinger.
Kenya ble for to år siden rammet av den verste svermen på 70 år.
Klimaendringer gjør situasjonen verre.
Klimaendrigene gir mer ekstremvær.
Mosambik ble i 2019 truffet av to sykloner på seks uker.
Det hadde aldri skjedd før.
Tsjad-sjøen gir vann til 30 millioner.
Klimaendringer gjør at den varierer mer i størrelse enn før.
Dermed blir det vanskeligere å dyrke mat rundt sjøen.
I Kenya, Somalia og Etiopia regnsesongen uteblitt fire ganger på rad.
22 millioner mennesker er i fare for hungersnød på Afrikas horn.
Klimakrisen forsterker tørke og vannmangel, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).
Historie og kultur er også truet.
I Namibia finnes det tusenvis av disse tegningene fra steinalderen.
Mer regn, støv, sopp og vekst utgjør en trussel mot bergkunsten.
Klimatruslene bidrar allerede til drive folk på flukt, ifølge WMO.
I land sør for Sahara kan det bli opp til 86 millioner internt fordrevne innen 2050, ifølge Verdensbanken.
Hvor rettferdig er dette? Hvem skal ta ansvar for skadene som allerede har skjedd? Bør rike land betale klimaerstatning til fattige? Og hvor mye?
Det er blant de viktigste temaene på FNs klimatoppmøte i Egypt.
FN peker på at kontinentet sitter på mange løsninger.
Spesielt muligheter for fornybar energi, som solkraft og vindkraft.
COP27 er også en sjanse til å investere i en grønn fremtid i Afrika, ifølge FN.
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal