De nasjonale utslippsmålene som verdens land så langt har fastsatt, er ikke nok til å nå de internasjonale klimamålene.
Verden er på vei mot 2,5 graders global oppvarming og en reduseringen til 1,5 grader virker å være langt unna, ifølge FN.
I rapporten står det blant annet:
- At den globale oppvarmingen ligger an til å bli rundt 2,5 grader i 2100, selv om landene begrenser utslippene slik som lovet.
- Med dagens klimaløfter vil utslippene øke med 10,6 prosent innen 2030.
- Bare 24 land leverte nye klimamål.
Små framskritt, men ikke nok
Dagens rapport viser at forpliktelsene som gjelder i dag vil øke utslippene med 10,6 prosent innen 2030, sammenlignet med 2010-nivåene.
Dette er en forbedring i forhold i fjor, da var landene på vei til å øke utslippene med 13,7 prosent innen 2030.
Likevel er ikke dette nok.
FNs klimapanel sier at co₂-utslippene må ned med 45 prosent fra 2010 til 2030, dersom målene i Parisavtalen skal bli nådd.
Årets rapport viser at selv om utslippene ikke lenger øker etter 2030, viser de fortsatt ikke den raske nedadgående trenden som vitenskapen sier er nødvendig dette tiåret.
Helsa til personer blir direkte påvirka
Over hele verden har den fysiske pg psykiske helsa til mennesker blitt påvirka negativt.
Det skjer blant annet fordi sykdommmer sprer seg, og ved at personer og infrastruktur blir ramma av ekstremvær.
Fortapte arter og vann
Ekstremvarme har ført til hundrevis av tilfeller der arter har forsvunnet helt fra et område. Noe av det er fortapt.
Økosystemer i havet har blitt forandra or godt. Tilgangen til ferskvann har også blitt borte noen steder.
Humanitære kriser er forverra
Humanitære kriser blir forverra av klimaendringene i områder som er sårbare fra før.
Ekstremvær og ekstremklima driver flere på flukt i hele verden.
Problemer knyttet til byliv
Hetebølger blir varmere i byene. Klimaendringene påvirker også luftforurensing og langsiktige problemer knyttet til vann, sanitet og energitilførsel.
Vanskeligere å lage mat
Det har blitt vanskeligere å produsere mat. Dette gjelder både jordbruksproduksjon og fiskeriproduksjon.
Mer ekstremvær
Hyppigere og mer intensivt vær har et utbredt og omfattende inngripen på økosystemer og infrastruktur.
Få land oppdaterte klimamålene: – Skuffende
– Vi er fortsatt ikke i nærheten i omfang og tempo for å redusere utslippene som kreves for å sette oss på sporet mot 1,5 grader, sier FNs klimasjef Simon Stiell.
På klimatoppmøtet i Glasgow i fjor ba FN om at innsatsen måtte trappes opp. Men bare en liten andel av verdens land oppdaterte sine utslippsmål.
– I fjor ble alle land enige om å revidere og styrke sine klimamål. Det faktum at det bare ble sendt inn 24 nye oppdaterte klimamål siden COP26, er skuffende, sier han.
Stiell sier at regjeringers beslutninger og handlinger må gjenspeile alvoret.
Håkon Grindheim, seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp er skuffet over at Norge ikke har levert et nytt mål, slik FN har bedt om.
Foto: Milana Knezevic / NRK– De må gjenspeile truslene vi står overfor og hvor kort tid vi har igjen for å unngå de ødeleggende konsekvensene av klimaendringene, sier Stiell.
Kirkens nødhjelp ber den norske regjeringen om å ta dette innover seg når de drar til klimatoppmøtet som starter 6. november.
– Norge er på ingen måte best i klassen her, når vi ikke engang har levert et nytt mål, som FN ba oss om å gjøre. Det må Norge gjøre så fort som mulig, sier Håkon Grindheim, seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide sier Norge tar oppfordringen på alvor.
– I fjor ga landene seg selv en hjemmelekse om å vurdere om målene de hadde levert inn var i tråd med Parisavtalens temperaturmål. Norge tar denne oppfordringen på alvor. Vi skal ha ferdig vår vurdering av dette innen klimatoppmøtet i Sharm el-Sheik begynner om to uker, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Klimaendringer truer dyrearter i Kenyas nasjonalparker. Afrikas nasjonalparker er i økende grad truet av tørke og nye infrastrukturprosjekter.
Foto: LUIS TATO / AFP– Hån mot framtidige generasjoner
– Flere av landene som sliter med å levere på klimakutt er de som produserer varer for overforbruket her hjemme. Det er på tide at Norge tar ansvar for det enorme utslippet forbruket vårt har, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.
– Rapporten understreker det vi allerede vet, sier Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.
Foto: André BørkeHun sier at rapporten understreker at Norges planer ikke er tilstrekkelige for å bekjempe klimaendringer.
– Det er et hån mot naturen og framtidige generasjoner. Vi er et rikt og oljeproduserende land og har et ekstra ansvar for å få opp tempoet for grønn omstilling, sier Riise.
– At verden er på vei mot 2,5 graders oppvarming bør holde Støre våken om natta, sier Une Bastholm i Miljøpartiet De Grønne.
Finansiering blir viktig tema på COP27
FN-rapporten er blant en rekke rapporter som publiseres i forkant av COP27, som er den 27. konferansen for partene i FNs konvensjon om klimaendringer.
Toppmøtet holdes i Sharm el-Sheikh i Egypt fra 6. til 18.november.
Over 100 stats- og regjeringssjefer er ventet til konferansen, sammen med klima- og miljøministrer, forhandlere, aktivister og forskere fra nesten 200 land.
Finansiering av klimatiltak blir et viktig tema, og kravene fra utviklingsland er massive.
De handler blant annet om å få en kompensasjon for økonomiske tap og skade som klimaendringene allerede har påført dem.
Og om at de rike landene må innfri løftet om 100 milliarder dollar i året for å hjelpe fattige land med å tilpasse seg klimaendringene og kutte i sine egne utslipp.
