– Vi er i samtale om samtalene

– Alle kriger har en fase hvor man kriger og snakker. Der er vi nå i Afghanistan, sier FNs spesialutsending Staffan de Mistura. Målet er å få Taliban-leder mulla Omar til forhandlingsbordet.

US Army i Afghanistan

Et infanterikompani fra USA Army på oppdrag i Khost-provinsen øst Afghanistan. Om få måneder skal de første amerikanske kampstyrkene trekkes tilbake.

Foto: TED ALJIBE / Afp
Staffan de Mistura

Staffan de Mistura.

Foto: Solum, Stian Lysberg / SCANPIX

Den svenskitalienske diplomaten og yrkesfredsmekleren overtok jobben som FNs mann i Kabul etter nordmannen Kai Eide. I 19 år har han vært utplassert i krigsområder for FN.

Han bekrefter at det for tiden pågår samtaler mellom verdenssamfunnet og Taliban i Afghanistan.

- Samtaler mellom fiender er ikke uvanlig. Hver gang, når man nærmer seg sluttpunktet for en krig, får man denne kombinasjonen, man kjemper og man snakker, sier Staffan de Mistura til NRK. Han var denne uken i Oslo.

- Det samme skjedde i Vietnam, og det skjedde i Kosovo, sier han.

Det var Afghanistans president Hamid Karzai som i en tale kom med opplysningene at det pågår samtaler med Taliban, og at også USA deltar i disse. Det har vært både forsøk på og rykter om samtaler i flere år, nå er det noe mer enn det på gang.

Under sin tale til det amerikanske folk om Afghanistan og den begynnende amerikanske tilbaketrekningen, sa president Barack Obama at USA støtter forsøkene på forsoning mellom krigende parter i Afghanistan, inkludert Taliban.

Mangehodet troll

Målet er å få i stand en fredsløsning. Det som kompliserer, er at Taliban ikke bare er Taliban men er delt i ulike grener med til dels ulike interesser.

- Det er tre dominerende leire, sier Staffan de Mistura.

- Den største gruppen er Quetta-shuraen. Den ledes av mulla Omar, og det er de som har gitt de tydeligste politiske signalene. Den andre gruppen er Haqqani-nettverket, som er mye hardere. Og til slutt er det Hekmatyar-gruppen.

Mulla Omar

Mulla Omar.

Foto: Anonymous / AP

Quetta-shuraen, også kalt «det orginale Taliban», er et råd under ledelse av mulla Omar. Omar var Afghanistans øverste leder da Taliban mellom 1996 og 2001 styrte landet. Rådet har fått navn etter byen Quetta, som ligger i Pakistan på grensen til Afghanistan, hvor Taliban-lederne etter hvert søkte tilflukt etter den internasjonale invasjonen.

Det har de siste årene vært stadige meldinger om at den innflytelsesrike mullaen er død, men ingen utover en engere krets vet med sikkerhet om han er død eller fortsatt i live.

«Det orginale Taliban» har særlig grep om sørlige og vestlige deler av Afghanistan.

Haqqani-nettverket har base i Nord-Waziristan i Pakistan, og er den grupperingen som de siste årene antas å ha tettest forbindelser til Al Qaida og nå avdøde Osama bin Laden.

Nettverket er særlig aktive i den sørøstlige delen av landet og i Ghazni-provinsen. Men folk fra Haqqani-sfæren har også stått bak flere større angrep i hovedstaden Kabul.

Jalaluddin Haqqani

Jalaluddin Haqqani

Foto: Mohhammad Riaz, / Scanpix/AP
Gulbuddin Hekmatyar

Gulbuddin Hekmatyar

Foto: STRINGER/IRAN / REUTERS

Det regnes for å være selvdrevet og har blant annet egne religiøse skoler, madraser, for afghanske gutter.

Gulbudin Hekmatyar er en av veteranene i Afghanistans islamistbevegelse, og han og hans menn i Hizb e-Islami har historisk vært en konkurrent til Taliban.

Gulbudin Hekmatyar, som var statsminister i to perioder i Afghanistan, ble kastet fra makten av nettopp Taliban i 1996. Det er uklart om det finnes forbindelser mellom mulla Omar og Gulbudin Hekmatyar nå.

Hizb e-Islami opererer særlig i provinsene Nuristan and Kunar i Øst-Afghanistan, men har også innflytelse lenger inn i landet i provinser som Laghman, Ghazni and Logar. Hekmatyar kommer selv fra Nord-Afghanistan, hvor de også knyttes til aksjoner mot ISAF-styrkene.

- I tillegg finnes det svært mange som er tilknyttet Taliban-bevegelsen, men de bor og lever inne i Afghanistan. De andre holder jo til stort sett i grenseområdene, sier FN-utsendingen.

Mulla Omar målet

Staffan de Mistura medgir at det ikke er like enkelt å nå gjennom til alle med ønske om dialog.

- Men ett sted må man begynne, sier han pragmatisk.

Det har lenge vært internasjonalt antatt at Gulbudin Hekmatyar er den av opprørslederne som er mest interessert i en maktdelingsavtale med regjeringen i Kabul. Men Mistura sier det er mulla Omar som man nå forsøker å få på banen, i håp om å komme frem til en løsning som kan sikre fred i landet.

- Den vi snakker med er Quetta-shuraen, bekrefter han.

Foreløpig er ikke mulla Omar selv involvert i samtalene. De foregår per nå på et lavere nivå i hierarkiet. Men hvem de faktisk møter ansikt til ansikt og snakker med, vil ikke Mistura på nåværende tidspunkt gå inn på.

- Jeg kan ikke gå i detaljer på det nå, men det er på «et bra nivå». De vi snakker med har ikke mulighet til å bestemme, men forklare videre til sine ledere våre posisjoner, sier han.

- Men samtalene er fortsatt om samtalene, det er ingenting av skikkelig substans som diskuteres, sier han.

- I tillegg må vi involvere Pakistan på ett eller annet vis. Uten Pakistan er det umulig å få til en stabil fredsløsning i Afghanistan. De må føle seg komfortable med veien fremover, men de må også bidra konstruktivt, understreker han.

Det er fortsatt uklart hvilken rolle Pakistan har i forhold til Taliban, både på offisielt nivå og på uoffisielt nivå i de stammestyrte områdene langs den pakistansk-afghanske grensen. Spesielt er rollen til den mektige pakistanske etterretningstjenesten ISI vanskelig å få innsikt i.

Innen september håper Mistura at mer reelle forhandlinger kan være i gang.

Han sier den tidshorisonten både kan være realistisk og ikke realistisk.

- Men jeg er optimist, sier han.

Tilbaketrekningen begynner nå

I 2014 skal alle internasjonale kampstyrker være ute av Afghanistan. Men like viktig mener Staffan de Mistura 2011 blir.

- I 2011 er det 10 år siden invasjonen, og året hvor Osama bin Laden ikke lenger vil spille en rolle. Og det er året man begynner å se at de første troppene drar i stedet for å komme.

- Det viktigste er å starte tilbaketrekningen slik at det går fremover, sier FN-mannen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt