– Løses ikke selv om Assad går

– Regimet i Syria er komplekst og består av langt mer enn presidenten. Selv om Assad skulle gå av, vil ikke dette endre det store bildet umiddelbart. Bak ham står det sterke krefter som fortsatt har interesse av å beholde makten, sier Robert Mood til NRK.

Mood har vært i gjentatte samtaler med lederskapet i regimet, på vegne av FN og observatørstyrken.

Han navngir Bashar al-Assad selv, broren Maher og de fire som ble drept i attentatet for to uker som de mest sentrale i lederskapet, inkludert brødrenes svoger.

• Les: Tre sentrale ledere drept

– De som nå styrer dette sammen, er de fire nye som har overtatt de sentrale posisjonene i tillegg til presidenten og hans bror, sier Mood.

Han advarer sterkt mot å tro at hvis man får presset Assad fra makten, så er situasjonen løst.

• Les: Den økonomiske eliten i Syria vender Assad ryggen

– Det er en farlig overforenkling å tro at man har et system med én mann på toppen som sitter med åtte telefoner og gir alle ordrer og pålegg. At én mann utgjør den store forskjellen og dikterer alt, sier Robert Mood.

– Syria har et komplekst system, som er basert på arabisk kultur og arabiske tradisjoner - og selvsagt alawitt-dimensjonen i tillegg. Det er forskjellige aktører med forskjellige meninger, allianser og en dynamikk internt som gjør at Bashar som kom inn i 2000 - og som ikke var forberedt på å overta etter sin far - i alle fall ikke er egenmektig diktator som trekker i alle tråder.

– Det er langt mer komplisert enn som så, og det er personer rundt ham som har stor innflytelse på de valg han gjør og de valg han ikke gjør, sier Mood.

Det samme mener den avhoppede generalen, Manaf Tlas, som tilhørte presidentens innerste krets og var medlem av Republikanergarden. Han er inntil nå den mest prominente som har gått over til opposisjonen.

Han sier det nærmest er umulig å styrte Assad innenfra på grunn av regimets strukturer og systemer. Og at det er en liten krets rundt presidenten som tar beslutningene sammen med ham, og at de har tonet ned krisen.

• Les: Avhopper vil samle opposisjonen

– Det er en fare for at du - i et slikt samfunn og med en slik struktur - lever i en boble. Det er mange rundt deg som vil fortelle det du helst vil høre: «Dette går bra, om 14 dager er problemet løst».

• Midtøsten-forsker: - Regimet vil kjempe til siste slutt

I mars ble det kjent gjennom store mengder lekkede eposter fra lederskapet i regimet at både Assad og hans kone sendte trivielle meldinger midt under opprøret.

Blant annet viste epostene hvordan presidentens kone Asma mens gatene kokte av opprør og sammenstøt, kjøpte luksusvarer og delte lenker med venner og bekjente.

• Les: E-poster avslører: Brukte 100.000 på lys og lysestaker mens landet brant

Mood peker på at selv om Assads nærmeste i regimet ble drept, har ikke dette ført til en fragmentering innad.

– Tvert i mot, det virker som det har gjort kommandolinjene enklere, sier Robert Mood.

Ikke nok avhoppere

Foreløpig mener han regimet er de klart sterkeste, sammenlignet med opposisjonen - selv om den væpnede opposisjonen de siste ukene har vist muskler, både i Damaskus og Aleppo.

– Det at de har maktet å trenge inn i disse byene, er et skifte. Men regimet sitter på stor militær slagkraft som de ikke har brukt ennå, sier Mood.

Selv om både fremtredende generaler og diplomater har hoppet av, er ikke det nok, ifølge den norske generalmajoren.

– Det rykker ikke på maktforholdet på nåværende tidspunkt. Men hvis hele avdelinger eller brigader, mange hundre mann, går over til opposisjonen har vi en ny situasjon som kan føre til regimets fall, sier Mood.

Den tidligere observatørsjefen har snakket med mange, også i de syriske våpengrenene. Han merket ikke en utbredt stemning for å skifte side, fra regimet til opposisjonen.

– Blant de vi møter på bakken, på soldatsnivå, har det ikke endret seg veldig. Men de har heller ikke tilgang på nyheter og vet ikke om brødre, fedre, fettere eller nevøer som kan være drept i landsbyen de kommer fra.

• Opprørere til NRK i Syria: – Vi får ikke noe våpen utenfra

– Det vi uansett har observert de siste ukene, er at det ikke har vært like selvsagt at avdelinger på bakken har fulgt order som kom direkte fra Damaskus. Vi har sett mer forvirring og usikkerhet.

– At det er en slitasje i hærstyrkene, som har gitt seg utslag i deserteringene, er nok riktig. Men det vil, som sagt, ikke få avgjørende betydning for et regime med den militære slagraften som det syriske har før hele avdelinger velger å gå over til den andre siden.

– Hvis og når det begynner å skje, da har vi nok sett starten på en mye raskere avslutning enn hva det ligger an til nå, mener Mood.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Vil vare lenge - med mye vold

Selv om verdens øyne er rettet mot hva som vil skje i Aleppo de nærmeste dagene, hvor regimet forbereder seg på å ta tilbake områder som opprørerne har erobret, mener Mood at det vil ta lang tid før krisen og konflikten i Syria er over.

• Les: Assad-regimet varslar stor-offensiv i millionbyar

– Det er vanskelig å spå, hvis som sagt store avdelinger skulle skifte side, kan det være over i morgen. Eller om det kommer en annen uventet hovedutvikling.

– Men det mest sannsynlige, er at vi står overfor mange måneder, kanskje ett år, med mye voldsbruk - og en voldsbruk som kan bli mye verre enn det vi ser i dag, før det er over, mener Mood.

Han minner om at opposisjonen er både uorganisert og til dels uenig, noe som gjør dem mindre sterke. Dessuten:

– Regjeringen sitter på store militære styrker som de ennå ikke har
brukt fullt ut. Selv om vi de siste ukene har sett både kamphelikoptre og kampfly tatt i bruk, er det fortsatt mye å gå på, sier han og tegner et bilde av dystre måneder som kommer.

Noe av det mest frustrerende han opplevde som leder for observatørstyrken, var regimets manglende forståelse for bruk av omfattende bruken av vold.

– Det vi betegner som en politiaksjon for å skape ro, der satte regimet inn, som det mest naturlige av alt når politiet kom til kort, både stridsvogner, stormpanservogner og kamphelikoptre.

– Jeg forsøkte, gang på gang å forklare, at slike reaksjoner bare fører til at de blir mer og mer fordømt av hele verdenssamfunnet. At de må skjønne at de har en overordnet forpliktelse til å sørge for at sivilbefolkningen ikke lider.

– For oss er det både ulogisk, og åpenbart kontraproduktivt at du dreper sivile og ikke minst skaper nye fiender med å være så hard på labben. Men de har ingen forståelse for det vi kaller proporsjonalitet i bruk av vold, sier Mood.

Robert Mood var generalinspektør, altså sjef, for den norske hæren i fire år. Han har også vært leder for den norske spesialstyrken Telemark bataljon, har vært ute i flere utenlandsoppdrag og snakker ut fra bred militær erfaring.

– At regimet tror dette er den rette måten å opptre på, har overrasket meg, sier Mood.

Tungt å se døde barn

Det sterkeste han opplevde under sine tre måneder, var å komme til åsteder for store bombeaksjoner.

– Store bilbomber og de ødeleggelsen som de fører med seg er noe av det verste. Fortvilelsen, lukt, lyd, inntrykk - når det går av to tonnstore bilbomber i morgentrafikken.

– Når du kommer dit rett etter det har skjedd, er det sterkt.

– Også voldsbruken vi har sett i noen landsbyer hvor små barn drepes i større inntrykk, gjør uslettelig inntrykk, sier Mood.

• Les: - De gikk fra dør til dør og drepte
• Les: Regimetro milits bak massakren

– Men også det at man er villig til å bruke store tunge våpen inne i bydeler mot sivilbefolkningen, det sitter, sier Mood og rister på hodet.

• Les: – Sikkerhetsrådet har mislyktes

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Vanskelig jobb

Den tidligere sjefen for observatørstyrken er skuffet over at den syriske regjeringen bestemte seg for at de hadde mer å vinne på å fortsette kampene og forsøke å nå sine mål gjennom militære verktøy framfor å følge seks-punkts-planen til Kofi Annan.

I midten av juni bestemte Mood at det var for farlig for observatørene å reise inn i de voldsrammede områdene, ubevæpnet som de var. Nå har FN endret strategi og satser mer på politisk dialog og et sivilt oppdrag i forlengelsen som Sikkerhetsrådet gav dem.

Mood mente, gitt at oppdragsperioden hans var over, at det var naturlig at han ikke fortsatte i ledervervet.

– Jeg har vært glad for muligheten til å gjøre denne jobben, samtidig forlot jeg Syria med en todelt følelse. Jeg har fortsatt flere kjente, både syrere og i observatørkorpset, som fortsatt er på bakken. Derfor føles det mindre riktig å forlate Syria, sier Mood

• Les: – Sikkerhetsrådet har mislyktes

Han mener FN kan stå med strak rygg, selv om oppdraget ble enda vanskeligere å oppfylle enn både han og Kofi Annan hadde trodd.

– Partene i Syria ble tildelt et verktøy som kunne blitt brukt til en politisk og fredelig dialog. De valgte heller å sloss, sier Mood.

Men blant inntrykkene han trekker fram, er hvordan observatørene ble møtt med verdighet, gjestfrihet og vennlighet når de besøkte opprørere i byer under beleiring.

– Det var et glimt at det Syria jeg møtte da jeg første gang var der i 2009, sier han.