NRK Meny
Normal

Regimetro milits bak massakren

FNs Syria-etterforskere mener at personer med bånd til Assad-regimet stod bak drapet på kvinner og barn i Houla.

Gravlegging av døde i Houla

Landsbyens menn i Houla gravla sine døde kvinner og barn i massegraver etter massakren 26. mai.

Foto: HANDOUT / Reuters

Gruppen som har gransket massakren på vegne av FNs menneskerettsråd opplyser at de ikke har kommet helt til bunns i drapene som opprørte verden.

Blant annet mangler de fullstendig identifikasjon av personene som angrep, men mye tyder på at det er militser som er tro mot regimet, såkalte «shabiha», som står bak hovedandelen av drapene.

Minst 108 mennesker ble drept, 49 av dem var barn og 34 av dem kvinner, ifølge FN-observatører som talte likene.

Pinheiro utelukker ikke at syriske soldater kan ha deltatt i ugjerningene, men at de kan gi et bedre og mer endelig svar hvis etterforskningen får fortsette.

I det lederen av FN-gruppen Paulo Sérgio Pinheiro startet sin beretning, stormet Syrias representant i rådet ut av salen etter å ha gjort det klart at dette «er en desinformasjonskrig» og at opprørerne er« kriminelle som finansieres og støttes fra utlandet».

Gjemte seg bak døde kropper

Vitner har fortalt hvordan fremmede menn, utpekt å være fra nabolandsbyene stormet inn i landsbyer som utgjør området Houla og tok seg inn i private hus hvor de drepte vilkårlig.

Andre overlevende kunne beskrive uniformer, som tilsa at også syriske soldater hadde vært i byen.

I enkelte hus ble alle som befant seg der drept, barn som kvinner og menn. Mange ble skutt eller banket til døde inne i husene, andre ble dratt ut på gårdsplassen hvor de ble drept. Barn som overlevde fortalte at de spilte døde.

Bilder som ble sendt ut til internasjonale nyhetsbyråer vitnet om grufulle timer. Selv sindige FN-observatører som slapp inn i byen, ble sjokkert over hva som møtte dem.

Regimet fraskrev seg alt ansvar for massakren.

– Kvinner, barn og gamle menn ble skutt. Det er ikke slik den heroiske syriske hæren opptrer, sa en talsmann for det syriske utenriksdepartementet til utenlandske journalister i Damaskus i dagene etter massakren. Talsmannen la til at det ikke fantes stridsvogner i Houla og at soldatene som var der, handlet i selvforsvar.

I stedet la regimet skylden på opprørerne. Den forklaringen holder ikke, ifølge FNs ekspertgruppe.

Paulo Sérgio Pinheiro peker på at regimestyrker og militser hadde størst tilgang til området. Syriske styrker hadde opprettet kontrollpunkter rundt landsbyene og i timene før massakren var det angrep mot enkelte av kontrollpostene, som ble besvart.

Drapene øker

Pinheiro har i sin rapport til menneskerettsrådet også tatt for seg den generelle situasjonen i Syria.

Han slår alarm om det økende antallet drap, likvidasjoner og vedvarende brudd på menneskerettighetene som skjer i Syria, som følge av situasjonen. Dette gjelder nå hele landet, mener FN-granskeren.

– Situasjonen på bakken er farlig og forverres i raskt tempo, slår han fast.

Hovedtyngden av volden og drapene utføres av regimets militære styrker, i forbindelse med militære aksjoner hvor det brukes maskingevær, artilleri og stridsvogner mot tett befolkede områder hvor de antar at avhoppere og regimekritiske væpnede grupper oppholder seg.

Men Pinheiro sier at også den væpnede opposisjonen har mye på samvittigheten. Drap og tortur har økt fra deres side, det samme har bruken av eksplosiver, som tar mange liv når de rammer.

Pinheiro peker også på at i begynnelsen av opprøret gikk skillet mellom regimet og dets kritikere. Nå har konflikten utviklet seg langs religiøse skillelinjer.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt