– Jeg akter å få dette i havn, sier May

May vant førsteomgangen i brexitdebatten, men risikerer å miste posisjonen som leder av Det konservative partiet og som Storbritannias statsminister.

På en pressekonferanse torsdag ettermiddag fikk hun spørsmål om sin egen stilling og ikke minst det omstridte avtaleutkastet som regjeringen vedtok i går, men som også har ført til at flere ministre har trukket seg.

– Jeg kommer til å fortsette, jeg skal se dette vel i havn, sa May.

Hun gjorde det klart at hun nekter å gi opp eller gi seg.

– Jeg kjemper ikke for egne interesser, jeg kjemper for landets interesser. Jeg er lei meg for at statsråder har valgt å forlate regjeringen, men jeg respekterer deres avgjørelse. De må få lov til å ha andre overbevisninger enn meg sa statsministeren.

Blant dem som har sagt takk for seg, er brexit-minister Dominic Raab. Han trakk seg fordi han mener avtalen han selv har vært med å forhandle frem ikke er god nok. Raab begrunner avgangen blant annet med at han mener avtalen truer Storbritannias selvråderett.

Også Raabs statssekretær, Suella Braverman, valgte å gå av. Det samme gjorde arbeidsminister Esther McVey og statssekretær Shailesh Vara ved den regjeringens Nord-Irland-kontor i tillegg til flere andre.

Dette er komplisert – enten du vil eller ikke

– Vi har en nasjonal forpliktelse til å få til en ordnet utgang fra Den europeiske union, vi kan ikke sende nasjonen ut i full usikkerhet hvor ingen vet hva som vil hende etter mars 2019.

– Og så langt er det ingen som har lagt frem noe bedre eller mer realistisk alternativ til avtalen som nå er forhandlet frem med EU, sa May med et stikk til kritikerne.

Statsministeren unngikk behendig å svare på spørsmålene om brexit-generalene i eget parti har oversolgt hvor ukomplisert det ville være å forlate EU, som Storbritannia har vært medlem av i over 40 år, og hvor ukomplisert det er være å skaffe seg «en ny fremtid».

May gjorde det klart at andre alternativer, som utvidet handelsavtale som den Canada har, eller en EØS-avtale à la den Norge er omfattet av, innebærer komplekse løsninger og kompromisser.

– Vi er nødt til å ta hensyn til at britiske selskaper fortsatt skal handle og virke med EU, vi er nødt til å ta hensyn til den spesielle grensesituasjonen mellom Nord-Irland og Irland.

• Les: Frykter brexit vil føre til paramilitære grupper på irskegrensen
• Les: Derfor er «Back Stop» så viktig

– Dette vil gjelde uansett hvilket alternativ som blir lagt på bordet, sa statsministeren og gjorde det klart at hun vil slåss for avtalen som er fremforhandlet – vel vitende om at det kan koste henne jobben.

Mistillitsforslag

For samtidig som May møtte pressen, fortsatte opprøret i Det konservative partiet, hvor de anførende brexit-forkjemperne forsøker å hente nok støtte til at det fremmes et mistillitsforslag mot May.

Det kan skje hvis minst 48 brev fra konservative parlamentsmedlemmer fremmer et slikt krav i skriftlig form til den såkalte 1922-komiteen.

Blant dem er tidligere utenriksminister Boris Johnson og Jacob Rees-Mogg, som ønsker en hard brexitløsning, der man kutter alle bånd til EU brått og brutalt.

– Det kan virke som om brevene fra brexitforkjemperne nå kommer til å strømme inn, tvitret BBCs politiske redaktør Laura Kuenssberg.

Rees-Mogg sa på en pressekonferanse at han regner med at det vil bli sendt inn 48 brev.

– Jeg er likevel usikker på hvor lang tid det vil ta, sa han.

Andre i partiet raste mot det de mener er Rees-Moggs mangel på lojalitet.

– Virkelig forferdelig og desperat oppførsel fra Rees-Mogg og Steve Baker, skriver tory-politikeren Nicholas Soames på Twitter.

Vinn eller forsvinn

Hvis et mistillitsforslag kommer, vil en avstemming skje tidligst 24 timer etter at forslaget er lagt fram.

Avstemningen blir i så fall et vinn eller forsvinn for statsministeren.

Taper May avstemningen blant parlamentsmedlemmene må hun gå, og kan ikke stille i en ny valgomgang. Vinner hun er det et år til noen kan utfordre henne igjen.

Sist en partileder ble kastet på denne måten var i 2003 da Iain Duncan Smith måtte gå av som leder for det konservative partiet. Duncan Smith er for øvrig en av dem som nå kritiserer May.

Et nei til avtalen

Det er ikke bestemt når det britiske parlamentet skal stemme over brexit-avtalen, men det blir trolig i begynnelsen av desember.

• Les også: Skilsmisseavtalen forklart på en-to-tre

I utgangspunktet har May, med stemmer fra sitt eget parti og fra de nordirske unionistene som støtter regjeringen, nok til å få et flertall.

Problemet er at flere innen hennes egne rekker har varslet at de ikke vil stemme for avtalen, blant dem Johnson, Rees-Mogg og flere av statsrådene som har valgt å gå av. Det samme gjør støttepartiet DUP.

Også opposisjonen er svært kritisk til avtalen, men av motsatt grunn enn de harde brexit-tilhengerne. Både Labour, Liberaldemokratene og det skotske nasjonalistpartiet SNL mener avtaleutkastet ikke går langt nok i å ivareta forholdet til EU.

Skottene varsler at den skotske nasjonalforsamlingen skal stemme over avtaleutkastet, så fremt det blir godkjent av EU, før den endelige avstemningen i det britiske parlamentet.

25. november skal det holdes et ekstraordinært toppmøte i EU med brexit-avtalen som tema. På forhånd skal alle de 26 gjenstående medlemslandenes folkevalgte ha sagt sitt om avtalen.

Følg utviklingen her: