Det handler om Nord-Irlands plass i den britiske unionen. Da britene gikk ut av EU, ble det innført grensekontroller mellom Nord-Irland og resten av den britiske unionen. Det var for å unngå fysiske grensekontroller mellom Nord-Irland og EU-landet Irland på den irske øya.
Nord-Irland ble altså værende i EUs tollunion.
Grensekontrollene har gjort det både dyrere og vanskeligere å handle mellom Nord-Irland på den ene siden, og England, Skottland og Wales på den andre. Enkelte varer har uteblitt i nordirske butikkhyller, og misnøyen har vokst.
I tillegg har EU-domstolen fortsatt makt over Nord-Irland og tollunionen slik den fungerer der. Det svekker den britiske suvereniteten i Nord-Irland, mener enkelte.
Den nye avtalen
I avtalen Rishi Sunak har sikret seg med EU nå, innføres det to ulike kontrollersystemer.
Ett for varer som bare skal til Nord-Irland og et annet for varer som skal til EU-landet Irland. De siste blir mer omfattende enn de første, slik at det skal bli enklere å handle mellom de ulike delene av den britiske unionen.
Moms og subsidier i Nord-Irland skal bestemmes i London, ikke i Brussel. Og kanskje viktigst; Belfast får retten til å stoppe nye EU-lover i å gjelde i Nord-Irland.
Så hva betyr denne nye avtalen for nordirsk og britisk politikk?
Nord-Irlands politiske krise
Nord-Irland har vært uten en provinsregjering i over et år. Den daværende førsteministeren trakk seg i protest mot brexitavtalen. Han tilhører Det demokratiske unionistpartiet DUP, som fortsetter protesten og nekter å sitte i en ny regjering før problemet er løst.
Partiet har kommet med klare krav til Rishi Sunak. Sunak har ønsket å innfri dem så langt som mulig for å få løst den politiske krisen i Nord-Irland. EU har vist forståelse for dette behovet.
Nord-Irland har en lang historie med borgerkrig, og frykten for at uro og vold skal blusse opp igjen ligger som et bakteppe for saken.
I april markeres 25-årsjubileet for den nordirske freden. Det ser dårlig ut å feire en fredsavtale som ikke fungerer. Den nordirske provinsregjeringen er en direkte konsekvens av fredsavtalen, og det er et sterkt press på å få en regjering opp og stå så snart som mulig.
Fredsavtalen krever at den nordirske makten deles mellom det største unionistpartiet og det største nasjonalistpartiet. Altså kan ikke partiet som ønsker at Nord-Irland gjenforenes med Irland danne regjering uten partiet som vil fortsette som en del av den britiske unionen.
Med andre ord: DUPs reaksjon på dagens nye brexitavtale avgjør hvor vellykket avtalen blir.
Sunaks politiske problem
Kan vi likevel kalle avtalen en seier for Rishi Sunak? Vel. Det blir beskrevet som et gigantisk sjansespill. Riktignok har han fått til ting i forhandlingene med EU som ingen av de britiske statsministrene før ham har klart. Det anses å være en bragd. Slike har Sunak hatt få av til nå, og denne er viktig for hans politiske anseelse.
Men: Det har vært sterk motstand i hans konservative parti mot å skrote en lov som skal gi britene rett til å bryte avtalen med EU. Den tidligere statsministeren Boris Johnson har stått i spissen for advarslene mot Sunak mot å gi opp det lovforslaget som er vedtatt i Underhuset og i prosess i Overhuset.
Denne fløyen av Det konservative partiet er livredd for å svekke den britiske suvereniteten, som for dem var et hovedpoeng med brexit. De er bekymret for at Sunak selger denne suvereniteten billig til EU. Det kan bli et problem for Sunak når avtalen skal gjennom avstemning i parlamentet.
Støtte fra opposisjonen
Både Labour og Liberaldemokratene sier de vil støtte avtalen, og det samme er det ventet at et flertall av de folkevalgte fra Det konservative også partiet gjør.
Men uten DUPs støtte, er avtalen lite verdt. Og det siste Sunak trenger når han skal takle streikebølge, inflasjon og tomme butikkhyller fremover, er en høylytt motstand i egne rekker.
Den neste store oppgaven for Sunak blir derfor å selge denne avtalen til DUP og egne partifeller. Det handler om å holde den britiske unionen samlet. Jobben er langt fra over.