Hopp til innhold
Brexit
Foto: Tolga Akmen / AFP

Brexit

Oppsummert

Storbritannia og EU er blitt enige om en avtale som skal regulere forholdet mellom de to etter at Storbritannia trådte ut av unionen i januar 2020. Nå skal det forhandles videre om forholdet mellom de to på en rekke felt, blant annet fiske.

  • Londons ordfører ønsker avtale med EU

    London bør inngå en avtale med EU for at unge kan ferdes fritt i unionen, mener byens ordfører Sadiq Khan.

    London har blitt særlig hardt rammet av brexit, ifølge Khan.

    – Ikke bare er det vanskeligere for unge folk å flytte utenlands for jobb, men regjeringens feilaktige beslutning om å forlate Erasmus-samarbeidet har gjort det mye vanskeligere for studenter å studere i utlandet, sier han.

    En avtale som gjør at unge kan bevege seg fritt i EU, kommer til å tjene London økonomisk, kulturelt og sosialt, sier han.

    – Selv om Storbritannia ikke lenger er en del av EU, kommer London alltid til å være en europeisk by.

    Han sier den økonomiske kostnaden av regjeringens harde brexit-linje har vært enorm. Han mener tiden er moden for en samtale om et tettere samarbeid med EU, og mener blant annet at landet bør vurdere å gå inn i tollunionen.

    (NTB)

  • Labour-sjefen vil endre brexitavtale

    Hvis Labour vinner det neste valget i Storbritannia, vil Keir Starmer forsøke å gjøre store endringer i landets handelsavtale med EU.

    Partilederen sa dette til Financial Times i forbindelse med et besøk i Canada nylig. Starmer ønsker tettere handelsforbindelser til EU for å løfte den økonomiske veksten.

    Storbritannia gikk formelt ut av EU i 2020.

    – Omtrent alle erkjenner at avtalen som Boris Johnson inngikk, ikke er god, sier Starmer.

    Avtalen skal uansett gjennomgås i 2025.

  • Milliarderstatning til danske fiskere etter brexit

    157 danske yrkesfiskere og fiskeriselskaper får drøyt 1,2 milliarder norske kroner i kompensasjon for kvotetap som følge av fiskeriavtalen med Storbritannia.

    Den nye fiskeriavtalen er inngått i kjølvannet av brexit fordi Storbritannia ikke lenger er en del av EUs fiskeripolitikk.

    Det var ventet at det ville bli søkt om mer penger fra kompensasjonsordningen. Erstatningssummen på 791 millioner danske kroner er noe mindre enn de 840,8 millionene som var satt av. Ordningen er finansiert med EU-midler.

    Fiskeristyrelsen opplyser at sju søkere ble avvist fordi verditapet på kvoteendringen var under 10.000 kroner, eller fordi de ikke lenger var aktive fisker da de søkte.

    Flere fiskere har valgt å sende båtene sine til opphogging. I tillegg har noen unnlatt å benytte seg av en høyere kompensasjonsrate fordi det innebar enkelte grønne omstillingskrav.

    (NTB).

  • Brexit får skylden for økte matvarepriser

    En tredel av økningen i britiske matvarepriser siden 2019 skyldes brexit, ifølge forskere. Storbritannia har det siste året slitt med høy inflasjon blant annet som følge av den største økningen i matvarepriser siden 1977, med en økning på 19 prosent. Storbritannia og EU har en avtale om tollfrihet på en rekke varer, men papirarbeid har ført til forsinkelser og økte kostnader.

    Forskere har sammenlignet prisendringene for matvarer importert fra EU med matvarer fra andre land. Før brexit var utviklingen tilnærmet lik, mens det etter brexit har vært en prisøkning for produkter som ofte importeres fra EU.

    (NTB)

  • Underhuset godkjenner Nord-Irland-avtalen

    Eit fleirtal i det britiske underhuset godkjente onsdag ettermiddag Nord-Irland-avtalen som skal løyse handelsproblema mellom Storbritannia og EU etter brexit, melder Reuters. 29 parlamentsmedlemmar stemte imot avtalen, blant dei fleire konservative. Dei tidlegare statsministrane Boris Johnson og Liz Truss hadde på førehand varsla at dei ville stemme imot forslaget.

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no