Norsk generalmajor: – De er våre våpenbrødre

– Jeg er svært bekymret og urolig, sier Torgeir Gråtrud.

Han er sjef for de norske spesialstyrkene. For 14 år siden var han med på å etablere eliteavdelingen Crisis Response Unit 222 i Afghanistan.

Helt frem til juni i år, da Norge trakk hjem sine siste styrker, jobbet de afghanske mannskapene tett med norske spesialsoldater.

Etableringen og opplæringen av den afghanske spesialenheten står igjen som det viktigste bidraget Norge gjorde i Afghanistan.

– CRU-en var like før regimets kollaps en av verdens beste og mest erfarne på kontraterror. De var i verdensklasse, forteller Gråtrud.

Nå er alt over. Soldatene fra eliteavdelingen er blant dem Taliban leter etter. Det kan bety at de som ikke har greid å komme seg ut av Afghanistan er i fare.

Det er Torgeir Gråtrud og resten av Forsvaret smertelig klar over.

Tenker på våpenbrødrene

Lukten av nystekte vafler møter oss da vi går ut av heisdøren. Det er torsdag ettermiddag i spesialstyrkenes hovedkvarter på Akershus festning. Vaflene serveres med jordbærsyltetøy og nytraktet kaffe.

Dette er et hyggelig sted å besøke for gjester som kommer utenfra. I denne etasjen pleier det alltid å være god stemning, smil og latter.

Denne torsdagen er stemningen annerledes. Den har et preg av alvor og uhygge.

Torgeir Gråtrud sitter bak skrivebordet på sitt kontor. Han leser dokumenter. 59-åringen har et slitent drag over ansiktet. Det er noe mørkt og tungt over ham.

Sjefen for de norske spesialstyrkene pleier som oftest å servere noen vittige kommentarer før intervjuer og møter. Slik er det ikke denne dagen.

– Jeg er trist og lei meg. Jeg tenker på soldatene og familiene deres. Mange av dem kjenner jeg godt. De er gode venner og mine kamerater. De er våre våpenbrødre og skal aldri bli glemt av oss. Det er jævlig det som skjer, forteller Gråtrud.

Generalmajoren har vært i Forsvaret hele sitt voksne liv. I 2012 ble han tildelt utmerkelsen St. Olavsmedaljen med ekegren for fremragende ledelse og heltemodig innsats i Afghanistan. Gråtrud ble den første som fikk utmerkelsen på grunn av handlinger utført etter andre verdenskrig.

Han vet en del om hva krig er og hva det koster.

Likevel går dette inn på ham.

– Vi la sjela vår i jobben med å bygge opp den avdelingen. Det kostet oss blod, svette og tårer. Det er vondt å vite at ikke alle har kommet seg ut, sier Gråtrud.

De siste to ukene har han stort sett vært på jobb. I en godt bevoktet bygning på et avsperret område har Gråtrud og resten av staben i spesialstyrkene sine kontorer.

Forsøker å evakuere alle

For første gang snakker Torgeir Gråtrud ut om det som skjedde da Kabul falt og dagene som fulgte. Han vil forsøke å forklare hvorfor den norsktrente elitestyrken overga seg til islamistene uten kamp og hva som skjer med dem nå.

Det skal vi komme tilbake til.

Etter Talibans maktovertakelse eksisterer ikke CRU 222 lenger, men mange av soldatene er fortsatt i Afghanistan. De har ennå ikke greid å komme seg ut.

Daglig er de i kontakt med sine norske kamerater. Afghanerne ber om råd og hjelp. Nordmennene stiller opp så godt de kan.

Det vil for alltid være sterke bånd mellom dem. Det skapes et spesielt samhold mellom soldater som har kjempet sammen i en krig.

Derfor er Torgeir Gråtrud så urolig. Dette handler ikke bare om å være offiser og leder. Han merker at det også er følelser involvert. Både han og resten av avdelingen kjenner på et tungt ansvar. Nato og Norge reiste hjem. Afghanerne ble igjen. Nå er de overlatt til seg selv.

Regimets kollaps

Søndag 15. august. I flere uker har Taliban-krigere stått utenfor Kabul. De har lenge hatt kontroll på innfartsveiene og andre trafikknutepunkter.

De siste timene har de rykket frem mot de ytre bygrensene. Den afghanske hæren har nærmest klappet sammen. Store hæravdelinger med tusenvis av soldater overgir seg uten kamp. Taliban-enheter har inntatt angrepsposisjonene og overtatt regjeringsstyrkenes forsvarsstillinger. Islamistene avventer ordre fra sine ledere.

De er klare til å ta hovedstaden.

Det er fortsatt et håp om at islamistene kan stanses. Inne i byen er de afghanske sikkerhetsstyrkene.

Avdelingene er det beste det afghanske regimet kan stille med. Elitesoldatene er godt trent, har høy motivasjon, besitter det beste utstyret og har moderne våpen.

En hel verden følger det intense dramaet. Vil Taliban bli presset tilbake?

Blant forsvarsstyrkene i Kabul er 300 soldater fra avdelingen Crisis Response Unit 222. Det er en spesialavdeling innenfor det afghanske politiet med kontraterror som spesialfelt. Avdelingen minner mer om en militær spesialstyrke enn en politiavdeling. Den er stasjonert i Kabul, men brukes også andre steder i Afghanistan. Ved hjelp av helikoptre kan de flyttes forholdsvis raskt.

Gjennom de siste årene har CRU-en avverget over 40 terrorangrep mot Kabul. Tusenvis av menneskeliv har blitt spart.

Norsk initiativ

CRU 222 ble etablert i 2007 etter et norsk initiativ. Avdelingen skulle bygges opp med afghansk personell. De skulle trenes opp av norske instruktører fra Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialkommando. I motsetning til det som var vanlig i Nato, lanserte Norge noe de kalte «Den norske modellen».

Det gikk ut på at de norske instruktørene skulle utføre oppdragene sammen med afghanske soldater. I tillegg skulle de leve, spise, sove, jobbe og bo sammen. Nordmenn og afghanere skulle stå i fremste rekke skulder ved skulder.

På den måten skulle de lære hverandre å kjenne gjennom trening og kamp. Ved å bli tett knyttet til hverandre ville de også bli bedre krigere.

CRU 222 var en del av en enhet som gikk under navnet General Directorate of Police Special Units (GDPSU). Den var underlagt det afghanske innenriksdepartementet. I tillegg til den CRU-en bestod denne enheten av to andre afghanske eliteavdelinger etablert av britiske styrker. Det var Commando Force 333 og Afghan Territorial Force 444.

Soldatene var blant de best trente og utstyrte i hele Afghanistan.

Da den norske styrken dro fra Afghanistan 28. juni var instruktørene overbevist om at Crisis Response Unit 222 ville kunne stå imot angrep fra Taliban.

– Det er godt å se utviklingen som har vært i CRU-en fra den ble startet til der de er i dag. Det er blitt veldig bra. Vi har skapt en selvstendig og effektiv styrke som til tross for at vi reiser hjem kommer til å løse oppdraget på en god måte, fortalte styrkesjef Erlend da NRK besøkte de norske spesialstyrkene i Kabul dagen før hjemreisen.

Han fortalte også at det var gjort gode forberedelser. Tilbaketrekningen skulle skape så få problemer som mulig. Alle som hadde samarbeidet eller jobbet for norske styrker i Afghanistan skulle få dra til Norge eller gis gode forutsetninger til å greie seg i hjemlandet.

Søndag 15. august, med Taliban ved Kabuls bygrenser, er enhetene i Crisis Response Unit 222 utplassert ulike steder i den afghanske hovedstaden.

– Vi har ikke helt oversikten over hvor de ulike lagene og troppene befant seg. Det ser ut til at de beveget seg noe rundt. Vi vet at en del av dem var inne i sentrumsområdet. Andre antar vi var plassert i utkanten av byen, forteller Gråtrud.

I løpet av søndag formiddag startet grupper med Taliban-krigere å rykke inn mot sentrale områder av Kabul. Det skjedde rolig og kontrollert. TV-bildene viser hvordan kjøretøy med de hvite Taliban-flaggene og krigere på lasteplanet kjørte gjennom bygatene.

Det ble knapt løsnet et eneste skudd mot dem.

Elitesoldatene som vestlige land hadde brukt 20 år og milliardbeløp på å være i frontstillingene i det som ble kalt «krigen mot terror» gjorde ikke motstand. De lot islamistene nærmest spasere inn mot presidentpalasset.

Måtte overgi seg

– Det vi har fått vite er at soldatene i CRU-en fikk ordre fra sentralt hold om å legge ned våpnene. De ble bedt om å ikke gjøre motstand. Deretter dro de hjem, forteller Gråtrud.

Han sier det var overraskende at det ikke kom til kamp. Samtidig er han imponert over at soldatene beholdt disiplinen da ordrene kom fra deres ledere.

– Dette var profesjonelle soldater som gjorde det vi hadde lært dem. De ville det beste for landet og fulgte ordre. Det er det soldater skal. Jeg er på mange måter stolt over at de gjorde som de ble bedt om, forteller Gråtrud.

Tusenvis av soldater fra de afghanske sikkerhetsstyrkene rømte. Noen kom seg til Iran eller Usbekistan, men mange ble også igjen i Kabul. Blant dem var det soldater fra CRU 222.

For lederne i de norske spesialstyrkene ble det noen urolig dager. Torgeir Gråtrud hadde helt siden de siste av hans egne soldater dro hjem 28. juni fulgt nøye med på utviklingen i Afghanistan gjennom medier og etterretningskilder.

Da Kabul falt var han på jobb.

– Jeg hadde ikke ventet at Kabul skulle falle så raskt og uten kamp. Det positive er naturligvis at det sparte mange liv. Samtidig ble jeg svært urolig. Jeg var bekymret for norske menneskeliv ved ambassaden, andre norske borgere, og ikke minst våre afghanske våpenbrødre. Den bekymringen har jeg fortsatt, forteller Gråtrud.

– Det antydes at korrupsjon kan ha vært en medvirkende årsak til at det kollapset så raskt. Taliban skal ha gitt penger til politiske og militære ledere for at de skulle be sine soldater om å overgi seg. Hva tenker du om det?

– Jeg er ikke naiv. I Afghanistan var korrupsjon et utbredt problem. At det kan være en forklaring her kan ikke utelukkes, sier Gråtrud.

Han presiserer samtidig at det gjennom hele opplæringen ble lagt stor vekt på å luke vekk korrupsjon. De norske instruktørene ville lære afghanerne at militære eliteavdelinger må driftes uten korrupte ledere, men det var vanskelig. Nordmennene så selv at korrupsjon var over alt i Afghanistan.

Tok kontakt etter kollapsen

I løpet av timer tok Taliban over hele Kabul. Presidenten rømte fra landet.

Hjemme i Norge hadde flere fra Forsvarets spesialstyrker kontakt med afghanske spesialsoldater fra CRU-en. De fortalte at alt var over. De ga også uttrykk for skuffelse.

– Det var ikke slik de ønsket det skulle ende. De sa de var skuffet over sine politiske ledere. Samtidig var de bekymret over sin egen og sine familiers sikkerhet. De var ikke i tvil om at Taliban, det nye lederskapet, ville utsette dem for fare, forteller Gråtrud.

En annen norsk offiser med bakgrunn fra Forsvarets spesialkommando har jevnlig hatt kontakt med afghanere som var i CRU-en. Han har også snakket med dem etter at de overga seg.

– De ble fortalt av politiske ledere fra innenriksdepartementet at de skulle overgi seg uten kamp. De sa til meg at de ikke ble militært beseiret, men politisk beseiret. De var skuffet og overrasket at Taliban kom så lett tilbake til makten, forteller offiseren til NRK.

Ledelsen i Forsvaret var, i likhet med de øvrige Nato-landene, ikke forberedt på at det afghanske regimet skulle kollapse så raskt. Likevel ble det raskt opprettet kontakt med flere av offiserene og soldatene i Crisis Response Unit 222.

Allerede timer etter kollapsen startet arbeidet med å få soldatene ut av Afghanistan. Soldatene i avdelingen sto høyt opp på listen over dem norske myndigheter ville få ut så raskt som mulig.

– Vi kan bekrefte at noen har kommet seg ut, mens andre fortsatt er i Afghanistan. Vi kan ikke fortelle hvor mange det er eller hvor de befinner seg. Vi kan heller ikke si hvor mange som er kommet til Norge. Selv om evakueringsoperasjonen som UD ledet er avsluttet, så vil det arbeidet fortsette. Vi kan derfor ikke gå i detaljer, forteller Eystein Kvarving ved Forsvarsstaben.

Rykter om henrettelser

Den norske evakueringen har vært omfattende. Den har involvert mannskaper fra Luftforsvaret, Brigade Nord, Forsvarets spesialstyrker og Forsvarets sanitet.

Få dager etter at det afghanske regimet kollapset kom de første meldingene om at soldater som hadde tilhørt Crisis Response Unit 222 var tatt til fange av Taliban og henrettet.

– Vi vet ikke om dette er riktig. Det er ikke bekreftet. Det er mange rykter nå, sier Gråtrud.

Intervjuet er over. Generalmajoren må videre. Torgeir Gråtrud drar hånden gjennom håret idet han reiser seg fra stolen.

Han er ennå ikke klar over det, men en time senere skal han få inn de første meldingene om at en selvmordsbomber har drept over 100 mennesker utenfor flyplassen i Kabul. Bomben gikk av ikke langt unna der hans egne soldater befant seg.

13 av deres amerikanske kollegaer ble drept, men ingen nordmenn ble rammet. Likevel ble det vonde timer i uvisshet til alt var avklart.

Ingen vet riktig hva som skjer videre i Afghanistan. Norske soldater er fortsatt på flyplassen. Driften ved feltsykehuset går som normalt.

Torgeir Gråtrud har et håp om at alle våpenbrødrene i Crisis Respons Unit 222 etter hvert skal greie å komme seg ut.

Det betyr mye for ham. De som kjempet med Norge, de som forsøkte å redde afghanske sivile menneskeliv, skal ikke bli overlatt til seg selv.

• LES OGSÅ: Afghansk spesialsoldat på sykehus i Oslo: – Tror ikke på Talibans løfter.
• LES OGSÅ: Afghansk spesialsoldat sier de var de eneste som kjempet mot Taliban.
• URIX forklarer: Hvordan kunne Taliban ta Kabul så raskt?