Afghansk spesialsoldat sier de var de eneste som kjempet mot Taliban

• Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken ble intervjuet med spesialsoldaten feil fremstilt. Det fremsto som om spesialsoldatene hadde overgitt seg uten kamp. Det riktige er at spesialsoldatene kjempet mot Taliban, mens de regulære styrkene ga seg.

Den raske offensiven har sjokkert hele den vestlige verden og ikke minst Nato.

Taliban ser ut til å ha møtt liten motstand fra afghanske styrker, og vant flere steder frem uten kamp.

Sier det ble sendt ut ordre

På det norskledede feltsykehuset i Kabul, behandles nå minst tre av de afghanske spesialsoldatene, som kjempet mot Taliban.

Ifølge dem, var spesialsoldatene de eneste som kjempet mot Taliban, men de var for få.

Samtidig beordret de militære lederne de vanlige fotsoldatene fra regjeringsstyrkene å legge ned våpnene uten kamp.

– Når en kommandant sier «kom igjen sønnen min, kjemp mer, kjemp til siste åndedrag» så styrker det min moral. Men, hvis du beordrer meg til å overgi meg, har jeg ikke noe annet valg, sier Lotfullah til NRK som forklaring hvorfor fotsoldatene ga seg.

Han har vært spesialsoldat i seks år, og ble skadet av en veibombe.

– Da det smalt følte jeg et voldsomt drønn. Jeg begynte å be til Gud. Deretter skrek jeg i smerte og ropte på kameratene mine.

Han mener at spesialstyrkene var de eneste Taliban egentlig fryktet.

– Spesialstyrkene har alltid seiret over Taliban. Dessverre endte alt i at selv ikke vi kunne redde landet. Vi strakk ikke til, sier Lotfullah.

Takknemlig

Sjefen for det norskledede feltsykehuset ved den militære delen av Kabul flyplass, ser på det som en selvfølge at også afghanske spesialsoldater får behandling hos dem.

– Frem til nå har de vært en alliansepartner, så det har vært en del av oppdraget. Oppdraget de siste månedene har vært å være en sikkerhetsstyrke for det diplomatiske nærværet som nå i økende grad forsvinner, sier oberstløytnant og styrkesjef Bent Anders Salberg.

Lotfullah er svært takknemlig overfor den norske sanitetsstyrken.

– Jeg er takknemlig. Når dette beinet blir rehabilitert, skaffer jeg meg en protese til det andre beinet, og en jobb slik at jeg kan forsørge familien min.

Frykter du Taliban som har overtatt landet?

– Nei! Jeg er ikke redd.

– Ingen vil dø for et korrupt styre.

Oberstløytnant og professor Tormod Heier ved Forsvarets høyskole, mener det har skortet på lojaliteten hos de afghanske styrkene.

– Forutsetningen for at disse styrkene skulle ha virket, er at de har gode institusjonelle bånd til myndighetene i Kabul. Har de ikke det, blir ikke militære styrker sterke. Da går lojaliteten andre steder, sier han.

Heier mener det er nettopp dette som har skjedd i Afghanistan.

– Lojaliteten til mange i den afghanske hæren og til politistyrkene går til egne stammer og lokalbaserte samfunn med eget sikkerhetsnett. Det er fordi myndighetene over lang tid har vist manglende interesse, mye korrupsjon og manglende lønn.

Ifølge ham har ikke den afghanske militærstyrken noe å stille opp med, så lenge de ikke har Nato i ryggen.

– Noe av mantraet til mange av de vestlige styrkene har vært kapasitetsbygging. De har satset på militær effektivitet. Men, de bygde en koloss på leirføtter. En koloss som kanskje er veldig god til å føre krig der og da, når de har en amerikansk eller vestlig backup, sier han.

– Det har vært en manglende forankring og tillit til styret i Kabul, og det er ingen som er villige til å dø for et korrupt styre, sier Heier.

• LES OGSÅ: Joe Biden – Målet var aldri å bygge et demokrati. USAs president står fast på at det var riktig avgjørelse å trekke landet ut av Afghanistan.