Hopp til innhold

De siste norske Afghanistan-soldatene har landet i Norge: – Vi har utrettet mye

Statsminister Erna Solberg takket de norske soldatene for innsatsen da de siste norske kampstyrkene fra Afghanistan landet på norsk jord lørdag.

LANDER: Her lander de siste militære kampstyrkene fra Afghanistan på norsk jord.

Flyet med 23 soldater og utstyr landet på den militære delen av Gardermoen lufthavn klokken 15.35 lørdag ettermiddag.

De siste kampstyrkene som kommer tilbake fra Norge ble tatt imot av statsminister Erna Solberg (H), forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter Yngve Odlo.

I mai erkjente Solberg at Afghanistan-oppdraget ikke har innfridd målet på flere viktige områder.

– Det er dessverre langt fra å være en stabil stat og et fredelig, demokratisk samfunn, sa Solberg i en redegjørelse for Stortinget.

Lørdag takket hun likevel de norske soldatene for å ha gjennomført et «krevende men viktig oppdrag» med «profesjonalitet og integritet».

– I samtale med afghanske myndigheter og våre nære allierte har jeg stadig hørt hvor verdsatt den norske militære innsatsen har vært. Dere har tatt gode avgjørelser under press, og vi er stolte av den jobben dere har gjort, sa Solberg til de hjemvendte soldatene på Gardermoen.

– På regjeringens vegne, tusen takk. Og velkommen hjem.

BRENNER DOKUMENTER: Her pakker de norske styrkene seg ut av leiren i Kabul.

– Har utrettet veldig mye

Siden 2001 har 9.200 nordmenn tjenestegjort i Afghanistan. I årene 2004 til 2011 mistet ti norske ISAF-soldater på oppdrag.

Norske spesialstyrkene trent opp og jobbet sammen med den afghanske utrykningsstyrken for å opprette en såkalt CRU («Crisis Response Unit»).

Eldar, styrkesjef for det norske Afghanistan-bidraget

Eldar er styrkesjef for de norske spesialstyrkene.

Foto: NRK

CRU-en, som er en antiterrorstyrke med politimyndighet, skal ha vært involvert i å stoppe flere angrep mot Kabul de siste årene. Det er denne som nå skal ta seg av forsvaret av Kabul. På utsiden truer IS og Taliban.

Eldar er styrkesjef for de norske spesialstyrkene, og omtales bare med fornavn av sikkerhetsmessige grunner. Han mener det norske militærbidraget har vært viktig.

– Vi har utrettet veldig mye, og det afghanske spesialstyrke-politiet har blitt en av verdens beste spesialstyrker, og det er med stor hjelp. Det er litt vemodig for oss å forlate dem, men de har blitt særdeles selvstendig i den perioden vi har fungert som mentorer.

Styrkesjefen erkjenner at det kjennes litt spesielt at oppdraget nå er avsluttet.

– Det som skjer nå er at dette er i ferd med å bli 20 år med norsk krigshistorie. For spesialstyrkene har det vært en lang kampanje som vi har vært en del av der nede.

OPPTAK: Se NRKs sending i forbindelse med de norske soldatenes hjemkomst.

– Alle er kjemperedde

Den siste tiden har Taliban igjen vært på frammarsj i store deler av Afghanistan. Det er ventet mer uro når Nato nå er på vei ut av landet.

Anders Sømme Hammer er journalist og har bodd seks år i Afghanistan. Han og har skrevet flere bøker og laget dokumentarer for NRK og Netflix. Hammer sier mange av hans kilder ønsker seg bort fra landet.

– Alle er kjemperedde. Det er vanskelig å overdramatisere hvor ille situasjonen er i Afghanistan nå.

Anders Sømme Hammer

Journalist Anders Sømme Hammer. Hammer er ikke ansatt i NRK i dag.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Hammer viser til at rundt 50 av de 400 distriktene i Afghanistan skal ha blitt overtatt av Taliban siden 1. mai.

I tillegg har Taliban tatt kontroll over mer enn halvparten av det som lenge ble kalt den norske provinsen, Fayrab, som ligger nordvest i landet. Har hadde styrker ansvaret for sikkerheten fra 2005–2012.

– For halvannen uke siden ble over 20 afghanske spesialstyrker drept da de prøvde å jage Taliban bort i denne provinsen. Det er vanvittig høye dødstall der nå, og ingenting som tyder på at dette kommer til å gå bra.

– Taliban rykker frem

Hammer mener det som skjer nå er at Nato har gitt opp, etter å ha forsøkt å skape fred i 20 år.

– De har prøvd å stabilisere landet, det har de ikke greid. Den beslutningen er tatt i USA, og Norge følger nå etter.

Hammer mener det er vanskelig å si om tilstedeværelsen av internasjonale soldater har forbedret situasjonen i Afghanistan, overordnet sett. Han påpeker at sikkerhetssituasjonen i landet har blitt mye verre de siste årene.

Samtidig har en fredsavtale uteblitt. Hammer frykter at Taliban på sikt tar over hele eller deler av landet.

– Det er ingenting som tyder på at de afghanske sikkerhetsstyrkene selv er i stand til å beskytte sin egen befolkning. Det betyr at Taliban kan rykke frem, og det gjør de også.

Her lastes det siste norske militærflyet fra Afghanistan.

Ti nordmenn drept

Norge skal fortsatt ha en grad av militært nærvær i Afghanistan, i form av et feltsykehus med om lag 40 personer i Kabul.

Disse blir i første omgang værende frem til nyttår. Alle andre er altså lørdag ute av Afghanistan. Norge er uansett et av de siste Nato-landene som trekker seg ut av landet.

Bakgrunnen for Norge militære bidrag var at USA ba om bistand for å støtte grupper som kjempet mot Taliban-styret. NRK var til stede da de norske styrkene pakket seg ut av leiren i Kabul, etter 20 år i krig.

En soldat fra de norske spesialstyrkene brenner papirer og dokumenter før styrken forlater Kabul. I materialet som skal destrueres er det opplysninger om informanter, tolker og etterretningskilder.

En soldat fra de norske spesialstyrkene brenner papirer og dokumenter før styrken forlater Kabul. I materialet som skal destrueres er det opplysninger om informanter, tolker og etterretningskilder.

Foto: NRK

AKTUELT NÅ