Nå drar de norske kampsoldatene fra Afghanistan

Dokumentene brennes, våpnene pakkes vekk og magasinene tømmes for ammunisjon. For spesialstyrkene i Afghanistan er oppdraget utført. I dag skal de hjem til Norge.

En soldat fra de norske spesialstyrkene brenner papirer og dokumenter før styrken forlater Kabul. I materialet som skal destrueres er det opplysninger om informanter, tolker og etterretningskilder.

En soldat fra de norske spesialstyrkene brenner papirer og dokumenter før styrken forlater Kabul. I materialet som skal destrueres er det opplysninger om informanter, tolker og etterretningskilder.

Foto: NRK

– Alle oppdrag avsluttes når det er løst. Selvfølgelig er det litt vemodig, men det er ikke noe mer enn det heller. Vi ser frem til å komme oss hjem, og komme tilbake å møte familie og venner. Samtidig som det selvfølgelig er litt trist å forlate CRU’en her nede.

Erlend, kontingentsjefen for spesialstyrkene.

Erlend, kontingentsjefen for spesialstyrkene.

Foto: NRK

Det sier Erlend, kontingentsjefen for spesialstyrkene. Av sikkerhetshensyn, bruker vi bare fornavn.

Crisis response unit, eller CRU’en som den kalles, er den viktigste militære arven etter Norge i Afghanistan.

Siden 2001 har 9200 norske soldater tjenestegjort i Afghanistan. Norge har brukt rundt 24 milliarder kroner siden krigen startet. Det inkluderer bistand.

De norske spesialstyrkene har etablert, trent opp og jobbet sammen med den afghanske utrykningsstyrken. Fra nå er det afghanerne som skal ta seg av forsvaret av Kabul.

Terrorgruppen IS vokser

Det blir en tøff jobb. Taliban står like utenfor hovedstaden. Terrorgruppen IS vokser og blir stadig større.

– Det som er veldig utfordrende med situasjonen i dag, slik jeg ser det, er at IS utnytter nå det vakuumet som blir i tråd med den konflikten som pågår, sier Erlend.

De som lever i Afghanistan har fått med seg at Norge og de andre internasjonale styrkene reiser hjem. Det kan bety mer terror og død.

 Afghanske kvinner vil ikke ha Taliban tilbake i maktposisjon. Frykter deres rettigheter ofres for en fredsavtale.

Afghanske kvinner vil ikke ha Taliban tilbake i maktposisjon. Frykter deres rettigheter ofres for en fredsavtale.

Om det er mulig å skrape fred i Afghanistan, er et godt spørsmål, mener Erlend.

– Jeg tror jo at det er mulig å skape fred, men det må afghanerne nå skape selv, med de forutsetningene de har.

Soldatene pakker før hjemreisen til Norge.

Soldatene pakker før hjemreisen til Norge.

Foto: NRK

I den norske leiren er det bare en ting som gjenstår: Vimpelen skal ned.

– Det er å lyge om jeg ikke sier at det er litt spesielt, sier Erlend.

Solberg: – Vi har ikke nådd målet Afghanistan

15. april i år tok Nato en historisk beslutning om å trekke styrkene ut av Afghanistan etter 20 år. Tilbaketrekkingen startet offisielt 1. mai.

Tidligere i vår redegjorde Solberg for Stortinget om det norske bidraget og planene for tilbaketrekking. De norske soldatene er blant de siste som skal forlate Afghanistan innen fristen. Den er satt til 11. september i år.

Er det håp for fred nå?

Er det håp for fred nå?

I redegjørelsen til Stortinget, erkjente Solberg at målene de siste årene ikke er nådd.

– Det er dessverre langt fra å være en stabil stat og et fredelig, demokratisk samfunn. Vi må erkjenne at statsbygging er en krevende oppgave så lenge det pågår konflikt, sa Solberg.

Ti norske soldater har falt i tjeneste i Afghanistan. I tillegg er en norsk lege og en journalist blitt drept på jobb i landet. Det har skjedd samtidig som militæroperasjonene pågikk.

SISTE NYTT

Siste nytt