207 soldater fra IR 13 på vei ut av Narvik, 9. april 1940

NERVEPIRRENDE MARSJ: Dette bildet viser 186 soldater fra Trøndelag i det de går over Taraldsvikbrua i Narvik. Johan Ryan tok sjansen med å ta bildet, selv om soldatene ikke var sikre på om fienden fulgte med dem. Kanskje skjønte Johan at han foreviget et historisk øyeblikk.

Foto: Johan Ryan

Mennene som bløffet tyskerne

Soldatene som marsjerer langs det hvite stakittgjerdet later som ingen ting. Trolig hadde de alle hjertet i halsen. De ble de første til å løsne skudd mot fienden under okkupasjonen av Norge i nord.

Soldaten står foran Johan Ryan med utvidede pupiller og spytter skum. Den lillaaktige klysa skiller seg ut på bakken mot den hvite snøen.

Så nær er de hverandre. Nå er det mann mot mann.

Hvinet fra kulene går hele tiden. Det smeller, det dundrer. Det gneller. Johan Ryan fra Steinkjer står på bakken og har kurs mot en liten knaus i terrenget.

Flere av de andre soldatene i Infanteriregiment nummer 13 (IR13) har kastet seg ut vinduene på turiststasjonen på Bjørnfjell for å slippe unna kulene. Johan også, men nå er han oppdaget. Han kommer ikke til å komme seg i skjul.

En liten gruppe bergjegere sperrer veien. Kampene mellom nordmennene og Hitler sine soldater har vart i mange timer. Nå er de så nær hverandre at det er bare et kaos av mennesker i ulike uniformer, våpen i hender og dødsangst.

I desperasjon kaster soldaten ved siden av Johan seg fram og får tak i pistolen til den fremmede soldaten. Fienden fylles med kuler til magasinet er tomt.

Nå har Johan og de andre en sjans til å komme seg i dekning.

Bjørnfjell og Ofotbanen

BJØRNFJELL STASJON: Her overfalt tyske tropper norske soldater den 16. april 1940. I mørket kastet de seg ut vinduene og fulgte jernbanen i forsøk på å komme over grensa til Sverige. Disse var de første til å gi Hitler motstand i kampen om Nord-Norge.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Da Tyskland okkuperte Narvik 9. april 1940 var over 600 ungdommer fra Trøndelag i Narvik. Over natta gikk flere av dem fra å være vanlige vernepliktige til å bli soldater i krig.

Det skjedde på en måte ingen var forberedt på.

For en del av disse trønderske ungdommene ble konsekvensene så langt større enn for de andre.

Minnene fra Bjørnefjell slapp aldri helt taket i Johan Ryan. Etter hvert greide han å snakke om opplevelsene. Sønnen Johannes lyttet.

Fotografienes historie

Ut vinduet fra stua i Narvik har Johannes perfekt utsikt nedover gatene i Narvik og utover fjorden. Laptopen ligger på bordet foran han.

Jo eldre Johan ble, jo mer fortalte han. Etter hvert gikk far og sønn gjennom hendelsene detaljert. De besøkte stedene og Johan hentet fram inntrykkene og minnene.

– Enkelte episoder forfulgte far hele livet. Han havnet midt i storpolitiske hendelser og måtte improvisere under svært harde forhold. Det preget han, sier Johannes Ryan.

Johannes Ryan blar i bilder fra krigen

FARS FOTOSAMLING: Johannes har samlet på fortellingene, han har dokumentert hendelsene, lett i arkiver, og ikke minst har han alle bildene faren tok.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Johan døde i 2000, men Johannes har skrevet ned det faren har fortalt og søkt mer klarhet i akkurat hva det var troppen til Johan opplevde dagene rett etter at Tyskland okkuperte Narvik.

Han legger fram arkene. Det er nesten blitt til en bok.

– Innsatsen til disse ungdommene har ikke fått den oppmerksomheten den fortjener i krigshistorien vår, sier Johannes.

Johan hadde fotoapparat med seg i lomma under militærtjenesten. Filmene som ble fremkalt viser soldater i skileik i dagene før krigen brøt ut, unge menn som poserer i uniform og snøkledd natur.

Narvik, nøytralitetsvakt 1940

Øvelse på å bygge oppholdsrom i snøen mellom steinblokker - fra området Elvegårdsmoen i Bjerkvik. 1. bataljon av Infanteriregiment nr. 13 (IR13).

Narvik, nøytralitetsvakt 1940

Johan Ryan øver på skihopp under nøytralitetsvakta i Narvik. IR 13.

Narvik, nøytralitetsvakt 1940

Kvister kuttes for å brukes som liggeunderlag for telt. IR 13.

Narvik, nøytralitetsvakt 1940

Øvelse i området Øse utenfor Narvik. IR 13.

Narvik, nøytralitetsvakt 1940

Trening på skarpskyting med 81 mm bombekaster på Elvegårdsmoen utenfor Narvik. IR 13.

Men ett bilde utpeker seg; mennene som marsjerer langs et stakittgjerde.

Det ble tatt morgenen den 9. april.

Johannes Ryan ved minnemerke etter serbiske krigsfanger

I FARS FOTSPOR: Johannes Ryan og faren Johan brukte mye tid på å snakke om opplevelsene Johan hadde fra aprildagene i 1940. Her er Johannes på Bjørnfjell.

Foto: privat

Hitlers trang til jernmalm

Fra malmgruvene i Kiruna i Sverige strekker jernbanen seg over fjellet vestover, forbi Bjørnfjell stasjon og ned til Narvik by og havna hvor båter fra hele Europa kommer for å laste opp jernmalm.

Natt til 9. april ligger det engelske, nederlandske, svenske og til og med tyske fraktebåter klare til å dra videre med lasten så fort tankrommene er oppfylt.

Også de to norske krigsskipene «Eidsvold» og «Norge» vaker i den trange Ofotfjorden utenfor byen. Fiendtlige skip skal være i nærheten.

Hitler har sett seg ut Narvik. Målet er klart – han vil sikre seg kontrollen over havna, jernbanen og tilgangen på jernmalm. Malmen trenger han i våpenindustrien for å drive krig.

Weserübung, kartet som viser angrep på Norge og Danmark

HITLER SITT KART: Dette kartet viser hvordan Tyskland planla okkupasjonen av Norge og Danmark i sin operasjon Weserübung. Narvik var en svært strategisk viktig by å få kontroll over på grunn av jernmalmen.

Foto: Narvik krigsmuseum

Johan Ryan skulle egentlig ha vært i Trøndelag. Siden januar har han og de andre i første bataljon av det trønderske Infanteriregiment nr. 13 hatt militærtjeneste i Narvik som nøytralitetsvakter og forsterkning til den Nordnorske 6. divisjon.

De rakk å levere inn utstyr og våpen før kontrabeskjeden kom. Heimreisen er utsatt.

Nå har de samlet opp utstyret igjen. Det er midt på natta.

Sekken til Johan er tung på ryggen av alt som ble med fra leiren på Elvegårdsmoen. Nå skal han være med på å forsterke postene i byen.

Klokka har så vidt passert fire. Vinden og snøen pisker, men små lysglimt i husene viser allikevel hvor gatene i Narvik går.

De plutselige drønnene fra sjøen setter en støkk i kroppen. Det knaser i lyden av stål mot stål.

Noe er i ferd med å gå fullstendig galt.

Eidsvold og Norge

TO NORSKE KRIGSSKIP: Panserskipene «Norge» og «Eidsvold» ved Narvik havn fulle av marinegaster. Bildet er tatt kvelden 8. april på Fagernes i Narvik. Dette er trolig det siste bildet tatt av skipene før de sank.

Foto: Narvik krigsmuseum

Grytidlig treffer de første torpedoene i det Johan Ryan går opp bygatene i mørket.

På 15 sekunder senkes «Eidsvold». Kun noen få av mannskapet rekker å hoppe i vannet.

En liten halvtime senere er også skipet «Norge» fortapt. På to minutter er det borte.

Skrikene som skjærer gjennom snødrevet fra mennene i vannet som roper om hjelp, river i hjertet. Hvor skal de starte? Hvordan skal de greie å få alt folket opp av sjøen?

Johan springer ned til fjæra. I naustene ligger båter. Sammen får de båter på vannet, og ror mot lyden og stedene ropene om hjelp kommer fra. Én etter én drar de marinegaster opp av mørket.

Men det iskalde vannet jobber fortere enn dem. 104 av de gjennomvåte mennene lever, 282 dør.

Dagen er bare så vidt i gang.

Hitler har tilsynelatende vunnet et stort slag i operasjon Weserübung. Men han har ingen grunn til å hvile.

Narvikbefolkningen forlater byen i småbåter

PÅ FLUKT: Kvinner, menn og barn måtte flykte da krigen brøt ut. For de fleste handlet det om å enten å komme seg i båt, eller å følge jernbanelinja til fots til Sverige.

Foto: Alma Braathen/digitalarkivet

En stor bløff ved daggry

Klokka nærmer seg halv sju. De trønderske soldatene har fått beskjed om å samle seg i den store skolegården i Narvik. Dagslyset har begynt å komme. Det er ikke noen tvil, tyske tropper går i land i byen.

Sakte sprer mennene med de fremmede uniformene seg i gatene.

Mens trønderne står der i en stor gruppe, oppdager de at et slags form for vakthold begynner å ta fasong rundt dem. De skjønner at de holder på å bli tatt til fange.

Blikk utveksles nordmennene imellom. Det diskuteres. Noe må gjøres raskt.

Det blir gitt en stille og bestemt ordre. Uten at soldatene rekker å få med seg særlig oppakning eller proviant tar de oppstilling på rekke med gevær over skuldrene. Så følger de sine to majorer og tar de første stegene mot porten.

Major Omdal og major Spjeldnæs har lagt en dristig plan.

I skolegården i Narvik

I SKOLEGÅRDEN: Dette bildet viser soldatene fra Trøndelag minuttene før de marsjerer ut skolegården og frigjør seg fra Tysklands soldater.

Foto: NARVIK IM BILD/ Narviksenteret

Marsjen er med bestemt kurs mot utgangen av skolegården. Ved grinda har det kommet opp tysk vakthold. De norske troppene går rett på. Så får de beskjed om å stanse.

–Halt!

Major Spjeldnæs som går fremst bestemmer seg for å ignorere den tyske vakten så godt han greier. Og svarer:

– Doch wir marschieren, auf wiedersehen, guten Morgen!

Den tyske vakten blir i villrede. Mennene marsjerer ut porten, svinger til venstre og ned bygatene i retning jernbanelinja.

Tyske soldater følger etter trønderne et stykke. Så ropes det noen ordre, og etter hvert er det ingen bak dem.

Målet for Omdal og Spjeldnæs er klart – fienden må ikke få kontroll over Ofotbanen.

Nå er de 186 mann til å forsvare den.

Johan vet at han fikk med seg kameraet sitt i kaoset. Ved Taraldviksbrua bryter han ut av rekka. Han springer bort til hagestakittet og tar et bilde av gruppen. Han foreviger et historisk øyeblikk.

Raskt er han tilbake hos kompaniet sitt.

Den improviserte gruppen av soldater vil om få timer bli de første til å gi Hitler motstand under okkupasjonen av Nord-Norge.

Skole i Narvik som ble benyttet som tysk fengsel i Narvik

SKOLEN BLE FENGSEL: Skolen i Narvik ble tatt av tyskerne og brukt til fengsel for de norske soldatene og andre som ble tatt til fange. Til undring for dem som bodde i byen.

Foto: Riksarkivet/digitalarkivet

Kampen om Ofotbanen

Ved tunnelen ved Djupvik stasjon like utenfor Narvik får Johan og noen andre soldater beskjed om å ta stilling, se etter fienden, og skyte hvis det blir nødvendig.

Resten fortsetter videre langs jernbanesporet.

Nå ser Johan at en ganske stor gruppe soldater nærmer seg. Tankene flakker gjennom hodet. Betyr dette virkelig at han skal skyte mot folkene som kommer opp jernbanelinja?

Johan bøyer seg ned og sikter. Han tenker på de hjemme i Steinkjer. Han vil ikke dø.

De fremmede soldatene forsvinner i full fart ned i snøen. Johan skjønner at de er adskillig bedre trent enn dem selv. Men med skyhøy puls fortsetter han å trykke på avtrekkeren.

I løpet av en halv time er kampen over. Ingen dør. Motparten trekker seg tilbake med én såret.

Johan får igjen pusten. Nå kjenner han kulda biter. Fingre og tær verker, og i lommene har det minket kraftig med patroner.

Alt av mat, utstyr og ekstra klær står igjen i skolegården i Narvik. Han har kun geværet og det han står og går i.

I hvilestilling ved Hundal stasjon, 13. april 1940

ALVOR: En liten gruppe fra Infanteriregiment nr. 13 på Hundalen stasjon på Ofotbanen. Her har de så vidt fått mat og hvile etter at de ble kastet ut i krigen fire dager tidligere.

Foto: Johan Ryan

Så fortsetter turen opp jernbanesporet i retning Bjørnfjell.

Kampen om Ofotbanen er i gang.

Hitler sin plan for jernbanen

I Berlin står Adolf Hitler bøyd over bordet. Han har et detaljert kart over Narvik i Norge, og fjellområdene østover mot Sverige.

I lang tid har han drevet etterretning og funnet ut en hel del om det norske forsvaret og særlig hva som befinner seg langs Ofotbanen.

Tysk soldat i fjellheimen

FREMMED SOLDAT PÅ VAKT: Soldatene som først kom til Narvik var topptrente østerrikske soldater. Hitler utstyrte soldater med amfetamin i ulike områder av kampene under andre verdenskrig for å gjøre dem mer kampdyktige. Norske veteraner har fortalt at det var skum rundt munnen på fienden. Dette kan være et tegn på at de hadde tatt sentralstimulerende midler.

Foto: Narvik krigsmuseum

Like ved grensa til Sverige ligger Bjørnfjell stasjon og turiststasjon.

Hitler vet at hvis han greier å ta kontrollen over Bjørnfjell og Ofotbanen, så har han en perfekt tilførselsrute hvor han kan frakte hva som helst inn fra svensk side og videre ned til Narvik by. Særlig den viktige jernmalmen.

På Bjørnfjell er det et stasjonsområde med flere bygninger og mulighet for forlegning. Bjørnfjell kan bli et viktig knutepunkt og tilholdssted for hans folk.

Men Winston Churchill og hans allierte har akkurat de samme tankene.

Narvikfronten 1940

DE ALLIERTE TAR IGJEN: 10. og 13. april går de allierte til motangrep i Narvik. Fra fjellsidene kan de trønderske soldatene se hvordan engelske bombefly kommer inn fjorden og senker de tyske krigsskipene. Nå er det fullt kaos både til lands og vanns.

Foto: digitalarkivet/riksarkivet

Norge mobiliserer i områdene rundt Narvik sammen med engelskmenn, franskmenn og polakker.

Et kappløp er i gang.

De allierte har et fortrinn. Hitler vet ikke hvor stor styrke Norge egentlig har akkurat der oppe i fjellområdet rundt Ofotbanen.

I dypsnø og kulde uten særlig med våpen og ammunisjon strever rundt to hundre trøndere så godt de kan for å innta posisjoner og forberede seg på nye angrep. De vet de er i stort mindretall i forhold til fienden.

Norddalsbrua

SPRENGSTOFF I BROFØTTENE: Den store Norddalsbrua fra 1902 ble bygd med tanke på at den kunne sprenges i tilfelle krig. Trønderne fikk tillatelse av general Fleisher til å ødelegge den. Det hele mislyktes fordi sprengkamrene var frosset og nediset og eksplosjonen ikke ble stor nok.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Å komme seg i krigsmodus

– Forskning og arkiver viser at det tar mellom 10 og 14 dager før de norske soldatene gikk fra å være nøytralitetssoldater og fredselskende mennesker til å gå inn i en stridende modus, sier museumsleder ved Narvik krigsmuseum, Ulf Eirik Torgersen.

Han kjenner historien til Infanteriregiment nr. 13 godt.

– 9. april er utspekulert, dristig og snarrådig. Det var kaos rundt dem og de gjorde en innsats som ble lagt merke til i utlandet, men som ikke har fått den plass den fortjener i det kollektive minnet her hjemme, sier Torgersen.

Ikke minst mener han motstanden hadde mye å si rent psykologisk rett etter den 9. april.

På Narvik havn etter det engelske angrep 10. og 13. april 1940.

På Narvik havn etter det engelske angrep 10. og 13. april 1940.

Foto: riksarkivet/digitalarkivet
Tysk flytransport på vei til Narvik.

Tysk flytransport på vei til Narvik.

Sivile søker ly under bombeangrep i Narvik

Sivile søker ly under bombeangrep i Narvik.

Tysk jager presset på land i Rombakfjorden

Tysk jager presset på land i Rombakfjorden under det engelske flåteangrepet på Narvik dagene 10 og 13 april 1940.

S/S Torne senket på Narvik havn. (Original bildetekst)

Det svenske malmskipet S/S Torne ble senket på Narvik havn 12.april 1940.

Norske soldater i ferd med potetskrelling.

Norske soldater skreller poteter.

Norsk artilleristilling på Narvikfronten i mai 1940. (Original bildetekst)

Norsk artilleristilling på Narvikfronten, mai 1940.

Tysk flyangrepet på Narvik 1. juni 1940.

Tysk flyangrep på Narvik, 1. juni 1940.

– De norske soldatene holdt stand i en viktig periode. De viste at fienden ikke var uslåelig i noen veldig viktige dager etter angrepet, sier Torgersen.

Soldatene som sloss mot trønderne var topptrente bergjegere fra Østerrike som kom rett fra krigen. De hadde akkurat vært med på å okkupere Polen, og var godt inn i modusen som soldat.

Trønderne fikk ikke så mange dager på seg til å komme inn i den.

Hitler strammer taket

Johan er klar over at Hitlers soldater er i hælene på dem. Han vet at de kan bli angrepet når som helst – natt som dag.

For å prøve å unngå å bli overrasket er en tredel av mannskapet konstant på post i skytestilling.

Geitvatn

PÅ POST: En tredel av soldatene var alltid på post. Ofte ble det svært kaldt over tid å ligge i stilling i snøen. Dette bildet er fra Øvre Geitvatn 11. april.

Foto: Thore Lunde

Johan fryser. Det er iskaldt å skulle ligge i posisjon ute. Selv om det er flere bygninger på Bjørnfjell, er det dårlig med proviant og sengetøy. For å prøve å holde litt varme har trønderne tatt med noen tepper og puter fra husene til å sitte og ligge på mens de er på post.

Tomme papirsekker fra provianten er også med på å gi litt isolasjon mot snøen.

Nordmennene er usikre på om tyske soldater følger med dem. En liten oppklaringspatrulje blir sendt ut for å sjekke.

På en høyde går mennene på et tysk lag som ligger i bakhold.

En av de fire blir truffet i hodet.

I stilling på Bjørnfjell 15. april 1940

LIKE FØR ANGREP: Dette bildet er tatt av Johan Ryan den 15. april 1940. Soldatene er i stilling på utkikk etter fiendtlige soldater som de vet snart vil dukke opp.

Foto: Johan Ryan

Stemningen er underlig blant de andre når de ser kjelken med den døde kameraten kommer inn i gårdsplassen på Bjørnfjell stasjon om kvelden.

Trønderne vet det er bare et tidsspørsmål før dette går riktig galt. Og de trenger ikke vente lenge

Det uunngåelige oppgjøret

Først skyter tyskerne høyt mot bygningene.

Angrepet er massivt og svært koordinert. Mannskapet fra IR13 skyter tilbake.

I den ene bygningen har de montert én mitraljøse på stuen, to i spisestuen og én på kjøkkenet. Nå gjengjelder de med våpen så godt de kan ut gjennom vinduene fra alle bygningene og fra terrenget.

Soldatene prøver finne skjul bak radiatorene under vinduene, men det er liten mulighet til å gjemme seg unna.

Kulene raser inn gjennom veggene og det smeller i kjøkkenutstyr, treverk og vedovner i det skuddene treffer.

Johan ligger på gulvet i andre etasje i turiststasjonen. Plutselig kjenner han trykket fra ei kule gå rett forbi kinnet. Hodet blir dyttet i gulvet av kreftene. Han skjønner dette går galt.

Tyskerne sikter lavere og tar i bruk maskinkanoner. De vil fange opp dem som gjemmer seg.

Johan hopper ut vinduet i forsøk på å komme seg unna. I andre etasje i telegrafistboligen ligger Olav Northug død på gulvet. Utenfor stasjonsbygningen kjemper Olav Hembre en siste kamp.

Det er kort vei til Sverige. Flesteparten av de rundt to hundre trønderne på Bjørnfjell bestemmer seg for å flykte. De springer fra husene, gjennom snøen og tar seg over grensa til Sverige. Men Johan kan ikke det. Kampene er ikke over. Han står midt i det. Dette blir oppgjør mann mot mann.

Til slutt er det ikke noe valg. De siste 45 i den trønderske styrken overgir seg.

Tyskerne er illsinte til de har tatt kontrollen.

Johan blir krigsfange.

Et nytt mareritt er i gang. Og Hitler har kontroll over Bjørnfjell.

Fanger føres ned i kjelleren på Bjørnfjell

FØRES NED I KJELLEREN: Dette bildet er tatt av de tyske vokterne og viser norske fanger som blir ført ned i kjelleren på turiststasjonen.

Foto: Narvik krigsmuseum

Farmor sine brev

I Hegra i Trøndelag ligger flere bunker med gamle brev. Forfatter Olav Hembre er oppkalt etter sin bestefar. Han har lest brevene og brevene er blitt til en bok.

Fenrik Olav Hembre døde mellom bygningene på Bjørnfjell. Hjemme i Trøndelag ventet kona Ingrid. Brått ble hun alene med den lille sønnen sin. Olav Hembre sin far.

Til sammen døde seks personer fra Infanteriregiment nr. 13 på Bjørnfjell i oppgjøret den 15. og 16. april. 16 ble alvorlig skadet. 45 ble krigsfanger, resten kom seg over til Sverige.

Olav Hembre har satt familiebrevene sammen med dokumenter han har lett opp i Riksarkivet. Det har blitt en viktig bit dokumentasjon på krigshistorie.

Farfar Olav hadde brev fra farmor Ingrid i innerlomma på jakken sin da han ble skutt, de har barnebarnet tatt godt vare på.

Brev til Olav Hembre fra Ingrid Hembre 1940

BREVET FRA KONA: Dette brevet hadde Ingrid Hembre sendt til mannen sin Olav. Han hadde det med seg da han døde på Bjørnfjell.

Foto: Olav Hembre

– Disse soldatene gjorde alt de kunne. Major Omdal ville at styrken skulle ha dratt fra Bjørnfjell 15. april for å slå seg sammen med andre norske grupper. De var utkjørte, hadde dårlig med utstyr og trengte avløsning, noe de ikke kunne få, sier forfatter av boka «Et familieanliggende», Olav Hembre.

Hitler tok fjellområdet og det ble etter hvert et svært viktig logistikkpunkt og administrasjonssenter for han.

Ikke minst ved at han fikk forsyninger via jernbanen i Sverige.

Både fallskjermjegere og proviant ble også sluppet over Bjørnfjell i mange måneder og transportert videre med jernbanen.

Johan fikk kjenne på hvordan det er å sulte.

Dietl på Bjørnfjell

DIETL PÅ BJØRNFJELL: Den tyske general Dietl i samtale med to offiserer like ved hovedkvarteret på Bjørnfjell. Bjørnfjell ble et viktig område for Tyskland i den videre kampen inntil Norge kapitulerte i juni 1940. Etterpå døde mange serbiske krigsfanger her på fjellet.

Foto: Narvik krigsmuseum

Hitlers skål

Johan blir plukket ut til å straffes litt ekstra. Sammen med tolv andre får han beskjed om å gå ned i kjelleren på turiststasjonen. Nå skal han ikke få mat på mange dager.

På dagtid blir gruppen satt til hardt fysisk arbeid for tyskerne. Stikk i strid med Genèvekonvensjonen sine retningslinjer for krigføring. På kveldstid sitter de i mørket og kjenner på sulten.

Av og til greier de å lure med seg potetskall og kaffegrut fra søpla til fangevokterne.

Krigsfanger fra IR 13 på Bjørnfjell

FANGER FRA IR13: En liten gruppe fanger fra Trøndelag på Bjørnfjell. På dagtid var det hardt kroppsarbeid. Nordmennene gjorde mye jobb med å bære utstyr for tyskerne.

Foto: Narvik krigsmuseum

Så fyller Hitler 51 år den 20. april og det blir god stemning i etasjen over.

Ned trappa kommer en tysk soldat. Han har med seg dram. Han syns de sultne, norske fangene bør skåle for der Führer.

Men Johan har ikke sansen for Hitler – han nekter.

Geværet som rettes mot Johan har sin effekt. Runden blir tatt med Hitlers skål.

– Dette er en av de sterkeste opplevelsene far hadde under krigen, sier Johannes.

Dødsangsten i kjelleren føyer seg inn i mye vondt. Blant annet gjorde det inntrykk å se engelske, sivile sjømenn og polske soldater bli tatt til fange og ført opp til Bjørnfjell stasjon barbeint uten yttertøy i dypsnø opp til livet.

Det var hardt å ikke vite om noen ville bli henrettet eller hva neste dag ville bringe, og minnet slapp aldri taket da Johan helt tilfeldig fant barndomsvennen sin død i en tunnel da han skulle gjøre fangearbeid.

– Jeg syns det er veldig urimelig om ikke innsatsen til denne gruppen skal bli husket for ettertiden. De gjorde store offer, og utførte sin plikt for landet sitt under svært vanskelige forhold, sier Johannes Ryan.

Johan Ryan ved monument.

VED POLSK MONUMENT: Johan Ryan i 1988 ved et monument over de falne på det polske jageren GROM som ble senket like utenfor Narvik i mai 1940. Stedet heter nå offisielt Groms Plass.

Foto: Johannes Ryan

Faren kom til Sverige som krigsfange i månedsskiftet april/mai og ble internert der sammen med andre fra IR13. Sommeren 1940 ble han frigitt og fikk dra tilbake til familien i Trøndelag.

Norge kapitulerte i juni, da de allierte trakk seg ut av kampene i Narvik, for å i stedet ta seg av det tyske angrepet på Frankrike.

Håper på en plass i minnet

På Bjørnfjell og i Steinkjer er det av krigsveteraner reist bauta over de seks som døde. Ellers er historien om kampen om Ofotbanen ikke særlig kjent for folk flest.

Torgersen mener det er viktig for framtida at kampen om Ofotbanen og andre verdenskrig får større plass i vår kollektive hukommelse.

Ulf Eirik Torgersen, museumsleder, Narvik krigsmuseum

STØRRE PLASS: Museumsleder ved Narvik krigsmuseum, Ulf Eirik Torgersen mener kampen om Ofotbanen og innsatsen som ble lagt ned de første dagene etter at krigen brøt ut fortjener større plass i den kollektive hukommelsen.

Foto: Ingrid Lindgaard stranden

– Det er snart åtti år siden krigen. Men det er først nå at generasjonene begynner å snakke om og å søke etter informasjonen om hva som skjedde med deres forfedre. I den kollektive erindringen gjennom skolen og andre plasser er ikke historien til IR 13, eller oppofrelsen som også de andre avdelingene bidro med, presentert på en verdig måte for dem som kjempet for Norges frihet. Det er viktig å vite hva som har skjedd for å unngå at det skjer igjen, sier Torgersen.

Johannes Ryan gikk bort like etter at dette intervjuet ble gjort. Historien er gjengitt i samarbeid med familien.

Begravelse i Kiruna for falne soldater fra IR 13

BEGRAVELSE I KIRUNA: De seks fra Infanteriregiment nr. 13 som døde på Bjørnfjell ble hentet ut av Røde Kors to dager senere og fraktet over grensa til Sverige. Her blir de begravd i Kiruna den 20. april, før de senere fikk gravsted i Trøndelag.

Foto: Riksarkivet/digitalarkivet
Gunnar Ahlgren
Foto: "Våre falne"
Dette er de seks som falt under kampene på Bjørnfjell 15. og 16. april 1940.
Ulf Eirik Torgersen er museumsleder ved Narvik krigsmuseum. Her forteller han hva som skjedde i skolegården i Narvik, morgenen 9. april 1940.