I all hemmelighet la russere ned krans for å minne falne soldater i Norge

I mange år har Russland og Norge sammen markert falne soldater fra andre verdenskrig ved minnesmerker eller krigskirkegårder i Norge.

På disse markeringene har alt fra politikere, kirken, skoler og Norske Reserveoffiserers Forbund deltatt.

Men etter at Russland gikk til krig mot Ukraina våren 2022, kjølnet forholdet mellom nabolandene.

Samtidig forsvant også de felles minnemarkeringene.

På Tjøtta i Alstahaug kommune i Nordland ligger Tjøtta krigskirkegård. Her ligger om lag 8000 falne sovjetere gravlagt.

Over 2200 av disse omkom da det tyskkontrollerte fangeskipet «Rigel» ble bombet av allierte styrker i det som har blitt beskrevet som en av norgeshistoriens verste skipskatastrofer.

I tillegg ble svært mange sovjetiske levninger flyttet graver rundt om i Norge til en felles krigskrav ved Tjøtta under Operasjon Asfalt på starten av 50-tallet.

Så sent som i 2021 deltok Russlands generalkonsul i Kirkenes, Nikolaj Konygin, på en felles minnemarkering på kirkegården.

I 2022 ble det lagt ned kranser av utsendte fra den russiske ambassaden, men da uten involvering fra norsk side.

I år skjedde det samme igjen.

I morgentimene 4. mai dukket det opp en minnekrans med røde, hvite og blå blomster med en russisk sløyfe på.

NRK har vært i kontakt med Den russiske ambassaden Oslo, men har foreløpig ikke fått en kommentar på markeringene.

Til lokalavisen Helgelands Blad bekrefter ambassaden at deres utsendte har lagt ned en krans 4. mai.

Ordføreren: – Vil ikke stille til markering

Peter Talseth (Sp) er ordfører i Alstahaug kommune. Han har tidligere deltatt på markeringer sammen med russerne på Tjøtta.

– Vi har tidligere fått en invitasjon fra den russiske ambassadøren i Kirkenes, blitt gjort oppmerksom på at de skulle komme på besøk og invitert til en felles seanse på kirkegården.

I 2022 fikk han et forvarsel om at russerne skulle legge ned en krans på krigskirkegården, men noen invitasjon til seansen uteble.

I år hørte ikke ordføreren noe om en markering før minnekransen dukket opp i forrige uke.

– Jeg registrerte at det hadde vært en markering i forrige uke. Ambassadepersonell har lovlig opphold i Norge, og at de har et slikt privat arrangement er ikke noe vi kan mene noe om, sier han.

Han sparer ikke på kruttet når han snakker om krigen mellom Russland og Ukraina.

– Det som foregår i Europa er for meg helt hinsides og her har Russland et overordnet ansvar. Det er en angrepskrig som er iverksatt av Russland, den tar jeg skarp avstand fra.

– Hadde du stilt dersom du hadde fått en invitasjon til en markering i år?

– Nei, jeg hadde ikke stilt opp til en slik markering.

– Hvorfor ikke?

– Vi har stått sammen på «russerkirkegården» med et felles budskap om å ikke glemme hendelsene under andre verdenskrig og sørge for at det aldri må skje igjen. Det har vært hovedbudskapet, men det er nå helt uforenelig med det som Russland har gjort, sier Talseth.

Steigen-ordfører: – Kan ikke sette strek over historien

Men ikke alle har valgt linjen til Alstahaug-ordføreren.

På Bø i Steigen kommune står Russerstøtten. Her lå det tidligere en tysk fangeleir, og støtten er til minne for de 514 menneskene som omkom her.

Med både det norske og sovjetiske flagget vaiende holdt ordfører Aase Refsnes (Sv) en tale og la ned en krans. I tillegg var det korpsmusikk fra det lokale ungdomslaget.

– Jeg brukte min tale på å fortelle litt hva slags fanger som minnesmerket markerte. Det var også russere, belarusere, polakker og én tredjedel ukrainere som døde her. Minnesmerket er en brutal påminnelse av krig og dens brutalitet.

Hun mener man ikke kan sette en strek over historien, til tross for at Russland er aktiv i krigføringen mot Ukraina

– Etter krigen i Ukraina ble det gjort vurderinger og justeringer på minnemarkeringen, men arrangørene og jeg støtter opp om at vår markering skal være ved dette minnemerket.

Ordføreren sier at det var både nordmenn og ukrainere til stede under markeringen mandag. Ingen russere, hverken offisielt eller privat, deltok.

Historiker: – Eneste måten å gjøre det på

– Slik situasjonen er nå er det den eneste måten å gjøre det på, fordi forholdet er blitt så vanskelig.

Det sier professor i historie Marianne Neerland Soleim ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Soleim har skrevet en doktoravhandling om sovjetiske krigsfanger i Norge, og gitt ut en bok om Operasjon Asfalt.

Opp gjennom årene har det vært spredte minnemarkeringer, men Soleim sier de ble hyppigere etter at Sovjetunionen ble oppløst i 1991.

– Da ble man også fra norsk side mer opptatt av ofre som ikke var norske.

Hun var også den som i 2010 hadde omvisning med den daværende russiske presidenten, Dimitrij Medvedev, da Falstadsenteret hadde utstilling om sovjetiske krigsfanger i Oslo.

– Slike markeringer brukes ofte politisk fra russisk side. Man knytter det ofte til dagens krigføring, slik at ofrene ikke minnes som krigsfanger men som soldater. Man oppfatter det som var sovjetiske krigsfanger som synonymt med dagens Russland. Men krigsfangene var både ukrainere, belarusere og sovjeter.

Hun syns det er leit at samarbeidet mellom Norge og Russland rundt krigshistorien, og at det går ut over historieforståelse og slektningene til de avdøde.

– Man mister mye av informasjonen som man kunne ha fått fra russiske myndigheter. Man ser også at man har muligheter via ulike databaser til å få tak i fangekort og informasjon om de døde. Dette er noe som etterkommerne ofte er glade for å få svar på hvor slektningene døde under andre verdenskrig.

Etter invasjonen av Ukraina, ble også forskningsarbeidet vanskeligere. Nå samarbeider Soleim kun med enkeltforskere, mens institusjoner er utelukket.

– Det er særlig med tanke på at universitetene i Arkhangelsk og Murmansk har antydet at man støtter krigføring. Da er det utelukket at vi skal ha noe samarbeid.

UD: – Russland bruker 9. mai til politiske budskap

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Eivind Vad Petersson, sier til NRK at norske myndigheter ikke deltar på russiske markeringer i forbindelse med 8. eller 9. mai.

– Som en reaksjon på Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina inviteres ikke russiske myndighetspersoner til våre markeringer av 8. mai. Representanter for den norske regjering stiller heller ikke på russiske markeringer 9. mai.

Samtidig erkjenner departementet at det er en historisk realitet at Den røde armé deltok i frigjøringen av Norge.

– Vi gir gjerne råd til lokale myndigheter og andre aktører om hvordan de kan håndtere arrangementer tilknyttet 9. mai, men det er opp til den enkelte aktør om de vil følge dem.

I likhet med Soleim sier Petersson at 9.-maimarkeringer brukes aktivt av dagens styresmakter i Russland.

– De siste årene har vi også registrert at russiske myndigheter dessverre gjør bruk av 9. mai til å fremme politiske budskap på vegne av dagens styresmakter i Russland.