Nesjødammen i Tydal er vannmagasin for kraftverkene i Nea-Nidelvvassdraget. Nå må den over 50 år gamle demningen oppgraderes, blant annet for å kunne tåle mer ekstremvær.
– Vi vurderer konsekvensene ved dambrudd, altså at demningen ryker og vannet strømmer ut. Hvis Nesjødammen ryker, får det konsekvenser for hele Trondheim by, sier sjef for damsikkerhet i NVE Lars Grøttå.
Nesjødammen ligger i høyeste konsekvensklasse, og må oppfylle de strengeste krav etter damsikkerhetsforskriften.
Vil påvirke flere kraftverk
Og det er ikke hastverksarbeid vi snakker om her. Rehabiliteringen er planlagt siden 2016, og arbeidet vil foregå helt frem til høsten 2025.
– Vi må tappe magasinet til det blir helt tomt. Da får vi tilgang til damtåa, slik at vi kan plastre (forsterke) fra bunnen og opp, sier prosjektleder i Statkraft Energi Siri Todnem.
Arbeidet kan få store konsekvenser for strømproduksjonen i Trøndelag det nærmeste året.
– Nedtappingen vil påvirke kjøring av alle kraftverkene i vassdraget. Når vi tømmer magasinet til utgangen av februar, får vi en høyere produksjon enn vanlig. I mars og april er det ikke mer vann igjen, og det gjør at vi har mindre energi å kjøre ut i den perioden. Men dette er også en periode med lavere forbruk i Midt-Norge, sier Andreas Sylte.
Han er kraftverksjef for anleggene i Nea-Nidelvvassdraget, og sier at eventuelle pristopper kan bøtes på ved å øke kapasiteten på de andre anleggene i kortere perioder.
– Var det lurt å sette i gang rehabiliteringen nå når kraftsituasjonen er så presset?
– Vi er nødt til å ha topp damsikkerhet. Konsekvensene om det ikke ble gjort, kunne blitt restriksjoner på magasinene i flere år, sier prosjektleder Todnem.
Kan ta opptil 10 år å bygge opp fiskebestanden
Nesjødammen er av flere regnet som Nord-Europas rikeste røyevann. Nettmagasinet fiskeguiden.no skriver at det årlig blir tatt opp 15 tonn røye i fjellsjøen ved foten av Sylmassivet.
Når dammen nå tappes, blir bare to prosent av vannet igjen og store mengder fisk vil dø.
– Det vil bli igjen noen tjern som var i området før demningen ble bygget. Men vi forventer en betydelig dødelighet, sier Nina-forsker Stein Ivar Johnsen.
Han var med på fjorårets fiskeribiologiske undersøkelse av dammen. Der konkluderte de med at bestanden bør bygge seg opp igjen naturlig, og ikke med ekstra utsett eller innsamling av fisk.
– Alle ledd i næringskjeden blir satt tilbake. Vi mener derfor det er best at alle nivåer også får bygge seg opp sammen.
– Hva er erfaringen fra liknende prosjekter?
– Det er veldig liten erfaring på dette i Norge. Men vi vet at ting kommer relativt fort tilbake. Vi har absolutt trua, sier Johnsen.
Han anslår at dette vil ta mellom 5 til 10 år, men understreker at dette ikke er sikre tall.
– Trenden er at flomvannet øker
Dammer i Norge skal gjennomgå en sikkerhetsvurdering hvert femtende år. Da blir dammen vurdert opp mot dagens krav i regelverket.
– For Nesjødammens del, ble det avdekket avvik og dermed må det gjennomføres tiltak, sier Lars Grøttå i NVE.
Trenden er at flomvannet øker og dammene må tåle høyere belastninger.
I fjor vurderte NVE sårbarheten til de 1400 dammene der et dambrudd vil få størst konsekvenser for dem som bor i nærheten. 625 av dem ble vurdert som sårbare. Det er mer enn tre ganger så mange som i 2015.
– Det stilles høye krav både til konstruksjonene og til eiernes kompetanse, sier Grøttå om dammene i de høyeste konsekvensklasse.
Ser at noen vil tape penger
Oppgraderingen av dammen innebærer blant annet ny tappetunnel, uthenting av og fylling med steinmasser samt plastring av vannsiden. Statkraft er klar over at de som driver næring i området vil tape inntekter i arbeidsperioden.
– De ser at det er et nødvendig tiltak, men de blir selvsagt påvirket av dette, sier Siri Todnem.
Damprosjektet vil også ha konsekvenser for reindrifta. Ifølge Norconsults rapport fra 2020, vil reinen kunne trekke sørover tidligere – med de ulemper det medfører for beite og eiere.
Det er AF Gruppen som utfører jobben på Nesjødammen. Avtalen har en verdi på om lag 235 millioner kroner.