Hopp til innhold

Reindriftsnæringa føler seg ignorert

Nesten ett år etter Høyesteretts konklusjon om utbygging i strid med urfolks rettigheter, har det skjedd lite med det ulovlige vindkraftanlegget i Trøndelag.

Tor Gunnar Nystad, Sametinget, på befaring Storheia Fosen. Folk og vindmøller skimtes i bakgrunnen.

IGNORERT: Nystad er representant fra Sametinget og sier reindriftsutøvere føler seg ignorert av staten.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Torsdag var de på befaring i det omstridte vindkraftanlegget på Storheia i Indre Fosen kommune.

Representanter fra blant annet Sametinget, Naturvernforbundet og Stortinget hadde tatt turen opp til de 80 vindturbinene som er plassert på fjellet.

– Vi er her for å se det som er et massiv naturinngrep og et pågående menneskerettighetsbrudd.

Det sier Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant fra SV.

Haltbrekken er oppgitt over at regjeringen ikke har oppfylt det som Høyesterettsdommen slo fast for nesten ett år siden.

Anlegget på Storheia, som de nå er og kikker på, er sammen med et anlegg i Roan satt opp ulovlig på grunn av brudd med samiske menneskerettigheter.

– Dette er en grov overkjøring av vårt eget urfolk, samene. Og det er dem som i dag betaler en enorm pris for denne utbyggingen som er ulovlig, sier Haltbrekken.

Les også Samers rettigheter ble krenket da vindkraftanlegg ble bygget på Fosen

Vindturbiner på Storheia, Åfjord, Fosen

Må slutte med reindrift

Vindturbinene står midt i et beiteområde for rein på vinteren.

Tor Gunnar Nystad representerer Sametinget og har tett dialog med reindriftsutøvere i området.

– Konsekvensen for disse reineierne er at de har mistet en tredjedel av vinterbeiteområdet.

Ifølge Nystad vil dette på sikt føre til at en av familiene må slutte med reindrift.

– Det er ikke akseptabelt, sier Nystad.

En gruppe mennesker er på befaring i vindkraftanlegget på Storheia, Fosen i Trøndelag. Store vindmøller er synlig i bakgrunnen

Flere var i dag på befaring i det omstridte vindkraftanlegg på Fosen i Trøndelag.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Leif Arne Jåma er reindriftsutøver i det aktuelle området. Han setter pris på dagens befaring og Sametingets engasjement.

– Håpet er at Sametingets folk som var her i dag får mer påfyll til å drive politisk press mot myndighetene for å få en ende på dette, sier Jåma.

Vil ha handling

Haltbrekken sitter på Stortinget og er i utgangspunktet positiv til fornybar energi, men han er tydelig på at her har det blitt feil.

– Vi trenger mer fornybar energi, men vi kan ikke bygge ut fornybar energi på en måte som bryter med menneskerettighetene – slik som det har skjedd her. Det er helt uakseptabelt.

Lars Haltbrekken på befaring, Storheia Fosen i Trøndelag. Tar bilde med mobiltelefonen.

Lars Haltbrekken (SV) er positiv til fornybar energi, men ikke på bekostning av samenes menneskerettigheter.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Haltbrekken, Sametinget og reindriftsutøverne vil rive vindkraftanlegget. De vil ha tilbake beiteområdene slik de opprinnelig var.

Og Nystad fra Sametinget vil nå ha konkret handling.

– Greit nok at myndighetene har trengt en viss tid på å områ seg etter høyesterettsdommen, men ett år er veldig lang tid.

Han og reindriftsutøverne føler seg ignorert, og opplever at myndighetene trenerer hele saken. De vil ha en løsning på situasjonen.

Les også Vindkraftverkene bryter folkeretten – regjeringen vil fortsette driften

Rein Storheia

Departementet vil ha mer kunnskap

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Olje- og energidepartementet skriver i en e-post til NRK at det er behov for oppdatert kunnskap i denne saken.

Kunnskapsgrunnlaget bør omfatte hvilken faktisk effekt vindkraftutbyggingen har for reindriften på Fosen. Spørsmålet om det kan finnes avbøtende tiltak, slik Høyesterett peker på i dommen, er noe som må inngå i disse utredningene.

Departementet skriver videre at de er i dialog med selskapene som driver anleggene, Fosen Vind DA og Roan Vind DA.

Målet for prosessen er å sikre en løsning der driften av vindkraftverkene kan opprettholdes, samtidig som reindriftens rettigheter ivaretas. Om dette er mulig å oppnå, vil det videre arbeidet vise.

I første omgang er det viktig at vi sørger for en grundig og forsvarlig saksbehandling som står seg for ettertiden. At det må gjennomføres nye utredninger, er ikke et utslag av trenering, men en nødvendig saksbehandling for å oppfylle folkerettens krav.