Utbyggingen på Fosen er blitt politisk tema i Sveits

En av de største utenlandske investorene i vindkraftutbyggingen på Fosen i Trøndelag er statseide sveitsiske BKW.

Politikere i Bern stiller nå spørsmålstegn ved kriteriene BKW har hatt for å investere i vindkraftanlegg i Norge.

I en interpellasjon ønsker det grønne partiet i Bern å vite hvordan den sveitsiske regjeringen vil håndtere Fosen-saken. Ett av spørsmålene er:

«Hvordan sikrer kantonen Bern, som majoritetsaksjonær i BKW, at dette menneskerettighetsbruddet elimineres?»

Bakgrunnen er at Høyesterett i oktober slo fast at konsesjonen til utbyggingene av anleggene Storheia og Roan er i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Og at oppføringen krenker det samiske urfolkets rett til kulturutøvelse.

Konsernansvar i utlandet

Utbygger på Fosen er Fosen Vind DA, hvor Statkraft eier 52,1 prosent, Trønderenergi 7,9 prosent og Nordic Wind Power DA 40,0 prosent.

Utbyggingen er betegnet som den største industrisatsingen på norsk jord i nyere tid.

Nordic Wind Power er et europeisk investorkonsortium eiet av Energy Infrastructure Partners og av det sveitsiske kraftselskapet BKW.

BKW eier 28 prosent i Nordic Wind Power og har 10 000 ansatte.

Slik eies norsk vindkraft av utenlandske fond

De ser på norsk vind som en trygg investering

Norsk vindkraft er blitt holdt fram som grønn og bærekraftig.

Men etter dommen i Høyesterett spør blant annet det grønne partiet i Bern hvordan BKW utøver konsernansvaret for utenlandske investeringer.

Menneskerettighetsorganisasjonen Society for threatened peoples (STP) har i mange år jobbet med Sveits og saken om reindriftssamene på Fosen.

Urfolk fikk ikke gehør

– I 2018 publiserte vi et faktaark og vi inviterte en delegasjon fra samene til Sveits. Vi arrangerte et møte med de sveitsiske investorene, energiselskapet BKW og den sveitsiske banken Credit Suisse, sier lederen for den samiske kampanjen i STP, Tabea Willi.

STP har urfolk i Norge og Russland som spesielt fokusområde. De mener minoritetene her trenger mer beskyttelse enn hva de får i dag.

I møtet med investorene fikk de ikke gehør.

– Under møtet ble det klart at de to selskapene ikke var åpne for de samiske representantenes bekymringer, sier Willi.

I ettertid har STP sendt inn en klage i henhold til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) sine retningslinjer for multinasjonale bedrifter.

– Etter 1 1/2 års mekling inngikk vi en avtale med BKW i august 2021. Vi forhandlet frem en avtale på 4 viktige punkter, sier Willi.

Ett punkt var at BKW vil tilpasse sine etiske retningslinjer og inkludere menneskerettigheter.

Men så falt dommen i Høyesterett i Norge.

Dilemma for flere enn departementet

Ifølge tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) eide BKW 5,3 prosent av all norsk vindkraft i mai 2020.

Fosen Vind har uttalt til NRK at de avventer hva OED gjør med saken i kjølvannet av dommen.

Helt uavklart hva vindkraftdom vil bety for Norge

OED meddelte i forrige uke at de trenger mer tid til å finne ut hvordan de skal håndtere den.

– Dommen kom overraskende på alle Fosen-prosjektpartnere, da norske myndigheter ga den endelige godkjenningen etter en lang og grundig godkjenningsprosess, sier senior mediekontakt i BKW, Markus Ehinger-Camenisch til NRK.

– Er dere redd denne saken vil skade omdømmet til BKW?

– Vi streber etter å vurdere potensielle løsninger sammen med interessentene.

– Vil denne erfaringen ha noen innvirkning på fremtidige prosjekter for BKW?

– BKW vil per i dag ikke lengre investere i prosjekter som kan føre til interessekonflikter i forhold til rettighetene til truede folk, sier Ehinger-Camenisch.

Prislappen er ukjent

Flere mener turbinene må fjernes fra fjellene Storheia og Roan og naturen tilbakeføres til slik den var før utbyggingen.

I dag produserer Storheia og Roan kraft tilsvarende tre Altavassdragsutbygginger.

Strømmen som kommer fra de to fjellene utgjør 20 prosent av all vindkraft i Norge.

Også politikerne fra Die Grunen Kanton Bern ønsker å vite hva de økonomiske konsekvensene kan bli hvis anleggene skal demonteres.

Regjeringen i Bern har frist til våren med å svare ut spørsmålene i interpellasjonen.

BKW sier de tar kjennelsen i Høyesterett til etterretning.

– Vi tar dette svært alvorlig og ønsker å bidra til å rette opp i dette. Utfordringen er å identifisere og bli enige om lisensvilkår som ikke vil være i strid med menneskerettighetene, sier Ehinger-Camenisch.

– Hva vil de økonomiske konsekvensene av denne saken være, hvis turbiner må fjernes? Vil dere kreve refusjon fra norske myndigheter eller andre i denne saken?

– Juridiske avklaringer angående dette spørsmålet pågår for tiden, sier Ehinger-Camenisch.

Vindkraftstriden på Fosen vekker internasjonal interesse.

Er i vindkraftanlegg for å rapportere tilbake til Sveits

• Les også: Samerett må bli obligatorisk for jurister i Norge