Er i vindkraftanlegg for å rapportere tilbake til Sveits

Vindkraftstriden på Fosen vekker internasjonal interesse.

Journalister fra Sveits, møter Leif Arne Jåma

INNE I UTBYGGINGSOMRÅDET: Journalistene Quentin Schlapbach og Cedric Fröhlich fra Berner Zeitung og Der Bund, er blant dem som har fattet interesse for hva som skjer på Storheia etter dommen i Høyesterett.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

40 prosent av eiersiden i vindkraftanleggene på Fosen er utenlandske.

Det europeiske investorkonsortiumet Nordic Wind Power er eid av sveitsiske Energy Infrastructure Partners (EIP) og det sveitsiske kraftselskapet BKW.

BKW markedsfører seg som et grønt selskap, og investeringene i Norge har vært løftet fram som klimavennlige.

– Jeg er her fordi hele vindparken er bygd med sveitsiske penger investert. Vi ville se personlig hva som er bygd her, sier journalist i Berner Zeitung og Der Bund, Quentin Schlapbach.

Journalistene Cedric Fröhlich (t.v.) og Quentin Schlapbach (t.h.)

I NORGE FOR Å SE UTBYGGINGEN: Journalist og redaktør Cedric Fröhlich (t.v.) og journalist Quentin Schlapbach (t.h.) tror utbyggingen på Fosen er vel verdt en reportasje for leserne i Sveits.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Høyesteretts storkammer slo i oktober fast at utbyggingen av anleggene Storheia og Roan er i strid med reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.

Ble større i Sveits etter dommen

Da dommen ble kjent, nådde nyheten langt utover Norges landegrenser.

Men nå har saken en ekstra dimensjon i Sveits hvor det er direkte investert penger i de to anleggene Roan og Storheia.

– Denne historien var ikke så stor i Sveits før etter dommen. Nå er det veldig interessant hva som skjer videre her, sier Schlapbach.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen var på Fosen tidligere i november, for å sette seg bedre inn i hva saken går ut på.

Den ligger nå på Olje- og energidepartementet sitt bord.

– Dette er historien om hvordan en hel verden og vi som folk har en forbindelse med hverandre. Det er viktig å forstå at handlinger begått i et lite land som Sveits kan ha en stor påvirkning på steder som eksempelvis Fosen, eller på fjell som Storheia. Det er dette vi vil vise våre lesere, sier redaktør og journalist i Berner Zeitung og Der Bund, Cedric Fröhlich.

Leif Arne Jåma og Marte Mjøs Persen

MINISTER MØTER BERØRTE: Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen møtte blant annet leder for den sørlige delen av reindriftssamer på Fosen, Leif Arne Jåma, under besøket på Fosen tidligere i november.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Mener saken fortjener fokus

Leder for den sørlige delen av reindriftssamene på Fosen, Leif Arne Jåma, mener det er bra at saken får større fokus, og at den fortjener det.

– Det er interessant. Jeg skjønner dette er en stor sak også i Sveits, med Høyesterettsdommen og hvordan den ble. Jeg syns det er bra at det blir publisitet i utlandet, sier Jåma.

Jåma er en av flere involverte i Fosen-utbyggingen som journalistene har vært i kontakt med denne uka.

Han viste dem rundt i fjellene hvor det tidligere var inngrepsfrie beiteområder for rein.

Nå går det 59 kilometer med anleggsveier på Storheia ut til de 81 turbinene.

Tilsvarer tre Altautbygginger

Endelig konsesjon til utbyggingen ble gitt av Olje- og energidepartementet i 2013.

Problemstillingen med konflikten med reindriftsnæringa var kjent.

Det er investert 11 milliarder kroner i utbyggingen av til sammen seks anlegg som selskapet Fosen Vind sto for.

De to kraftanleggene Roan og Storheia produserer nå strøm tilsvarende tre Altavassdragutbygginger.

52,1 prosent av aksjene i Fosen Vind er eid av Statkraft, 40 prosent av Nordic Wind Power DA og 7,9 prosent av Trønderenergi.

Leif Arne Jåma ved turbin på Storheia, Åfjord

TURBINER I STEDET FOR BEITELAND: Leif Arne Jåma hadde Storheia som et viktig vinterbeiteområde for reinsdyr. Området er brukt av reindriftssamer siden 1500-tallet.

Foto: Ingrid LIndgaard Stranden / nrk

– Jeg tror folk i Sveits er interessert i dette. Det er mye penger involvert. Vi lager en reportasje. BKW er eid av staten. Og dette er definitivt et emne verdt en reportasje, sier Schlapbach.

Jåma mener det er bra at kunnskapen omkring utbyggingen øker. Han merker at han får flere henvendelser fra utlandet enn tidligere.

Hva tenker du rundt oppmerksomheten?

– At det er bra med folkeopplysning. At folk får vite hva som skjer. Det er kjempebra.

– Dette er også en sak om hele energioverføringen til grønn energi, som har store utfordringer ved seg, over hele verden. Denne saken er veldig interessant for alle andre saker, sier Schlapbach.