Uenighet om gyldighet av ordførervalg i flere kommuner

Hopp til innhold

Etter det NRK kjenner til er det minst fem kommunestyrer som har valgt ordfører ved skriftlig, hemmelig votering etter valget i høst.

Det disse kommunene ikke var klar over, er at endringer i kommuneloven tilsier at valget av ordfører og varaordfører skal gjøres ved åpen votering i år. Alle skal kunne se hva den enkelte stemmer.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har beklaget at de ikke har informert godt nok om endringene.

Men for blant annet Ørland kommune i Trøndelag har den «uriktige» voteringa nå ført til mye politisk bråk. Den nyvalgte ordføreren ser ut til å kunne miste stillingen sin som ordfører.

Politisk uro som tar på

Tom Myrvold (H) ble valgt til ordfører med stort flertall av det nye kommunestyret 3. oktober.

Opprinnelig skulle Høyre samarbeide med Senterpartiet om ordfører og varaordfører. Underveis i det konstituerende møtet gikk Høyre i stedet sammen med Arbeiderpartiet. Myrvold ble valgt som ordfører. Arbeiderpartiet fikk varaordføreren.

I ettertid har Senterpartiet stilt spørsmålstegn ved voteringen, om denne ble gjort riktig.

Det er kommet fram at flere kommuner, blant annet Stjørdal, Lier, Løten og Etne også har valgt ordførere etter den gamle måten med skriftlig stemmegivning. Den er praktisert i over hundre år.

Departementet vil ikke si at voteringen er direkte ulovlig. Men råder kommunene til å se på ordførervalget på nytt, og selv bestemme om de skal gjøre et nytt ordførervalg for å etterkomme det nye punktet i kommuneloven:

«Slik departementet ser det, er det gjennomført et konstituerende møte i Ørland kommune. (...) Departementet antar det er tilstrekkelig å «reparere» et eventuelt ugyldig valg gjennom valg av ordfører og varaordfører i et kommunestyremøte», skriver Siri Halvorsen, avdelingsdirektør i Kommunal- og moderniseringsdepartementet til kommunen.

KS konkluderer motsatt av departementet

Men dette er et diffust svar for kommunen. Hele saken er blitt et stort dilemma for Ørland kommune som også har søkt hjelp hos kommunesektorens organisasjon, KS.

KS kommer til motsatt konklusjon av departementet.

KS-advokat Frode Lauareid mener valget av ordfører er gyldig ifølge kommuneloven. Han mener kommunene ikke trenger å foreta seg noe som helst.

«Ordførarar og varaordførar som er valde etter skriftleg avrøysting er etter dette gyldig valde. Valet kan ikkje lovleg gjerast om. Det har difor ingenting for seg å stadfesta valet gjennom ei open avrøysting», skriver han i sitt svar til kommunen.

Kommunestyret i Ørland får nå saken på bordet den 24. oktober. Rådmannen har ikke skrevet noen innstilling. Saken er vanskelig.

I kjølvannet av diskusjonen om lovligheten av ordførervalget har det nemlig dannet seg nye politiske grupperinger.

Arbeiderpartiet kunngjorde torsdag kveld at de er klar til å bryte samarbeidet med Høyre. I stedet vil de samarbeide med Senterpartiet.

Det betyr at hvis ordfører og varaordfører skal velges på nytt, kommer nåværende ordfører Tom Myrvold til å miste stillingen sin. Helt andre partier vil komme i posisjon.

Ordføreren ser ut til å ta signalene til etterretning.

– Nå blir min rolle sammen med Høyres dyktige og engasjerte kommunestyregruppe å være en konstruktiv opposisjon. Den oppgaven tar vi på alvor, sier ordfører i Ørland kommune, Tom Myrvold (H).

Lauareid utelukker ikke at en feil håndtering av voterings-dilemmaet kan gi etterspill.

«Den som mister ordførarvervet på denne måten, kan reisa sak for domstolane og i tilfelle få underkjent valet av ny ordførar. Eit slikt tilfelle vil by på ei rekkje nye rettslege spørsmål», skriver han.

Opp til kommunen selv å ro det i land

Departementet mener altså det er opp til kommunen selv å løse floken.

Det avgjørende punktet kan bli om skriftlig valg hadde noe å si for resultatet. Om utfallet hadde vært et annet om voteringen hadde vært gjort med synlige stemmetegn.

«En saksbehandlingsfeil fører som regel ikke til ugyldighet med mindre det er grunn til å regne med at feilen kan ha virket bestemmende for avgjørelsens innhold. I slike situasjoner må det gjøres en grundig og konkret vurdering av valgets gyldighet», skriver Halvorsen.

Lauraeid mener det kan virke som om departementet ikke har tatt høyde for at lokalpolitikerne kan velge en annen ordfører og varaordfører hvis valget må gjøres på nytt.

– Ordfører og varaordfører kan velges bare én gang slik jeg tolker kommuneloven. Skulle kommunestyret allikevel velge en annen ordfører og varaordfører og nåværende ordfører og varaordfører gå til rettssak, vil jeg si at det er de som ble valgt først som har den beste saken, sier Lauareid.

Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Aase Marthe Horrigmo, sier i en kommentar til NRK fredag kveld at valg av ordfører kan være gyldig selv om valget ikke er foretatt i tråd med avstemningsreglene. Og at dersom en ordfører ble valgt med et klart flertall, kan man legge til grunn at valget er gyldig.

– For at en saksbehandlingsfeil skal føre til et ugyldig valg, må det være grunn til å regne med at feilen påvirket selve avgjørelsen. Det betyr at en åpen stemmegivning ville gitt et annet resultat enn den skriftlige stemmegivningen som ble gjennomført. Det betyr at dersom en ordfører ble valgt med et klart flertall, kan man legge til grunn at valget er gyldig, sier Horrigmo,

Hun mener kommunen må foreta en konkret vurdering.

– Hvis kommunen har gjennomført et gyldig valg, skal det selvsagt ikke gjennomføres nytt valg av ordfører, sier hun.

Horrigmo presiserer også at inntil kommunen selv eventuelt skulle konkludere med at flertallsvalgene er ugyldige, og dermed gjennomfører nye valg av ordfører og/eller varaordfører, mener departementet at de som ble valgt i det konstituerende møtet fungerer i disse vervene.