Sveinung og Nora ble vitne til jødehat på bussen: Skrek at alle jøder burde dø

Det som startet som en hyggelig kveld, endte med en problematisk busstur for ekteparet Sveinung og Nora Eklo Sundli.

Da de satt på bussen hjem fra en konsert, skal en medpassasjer begynt å spre hatefulle ytringer rettet mot det jødiske miljøet.

Det likte ekteparet dårlig.

Antisemittiske ytringer

Noen av utsagnene fra mannen på bussen skal ha vært:

«40 millioner jøder her i verden, og ingen av dem burde vi ha hatt her.»

«Nå må man få fullført gassinga.»

«Alle jøder burde drepes.»

Nora fikk til slutt nok og sa klart og tydelig ifra til mannen. Det gjorde ifølge Sveinung situasjonen verre.

– Å si ifra var som å helle bensin på bålet.

Han tok opp mobilen for å filme situasjonen.

Vold og tyveri

I det bussen stoppet opp, skal mannen ha slått Nora i hodet før han tok mobilen som Sveinung filmet med, og løpt av gårde.

– Jeg opplevde at han klappet til Nora som en avledning, før han tok telefonen min og sprang ut akkurat i det dørene åpnet.

Nora forteller at hun opplevde mannen som truende, men at slaget ikke gjorde ordentlig vondt.

– Det var nok telefonen som var målet, sier hun.

– Hatefullt

Likevel opplevde Nora situasjonen som usmakelig.

– Det var ubehagelig å være vitne til en som tydelig og høylytt kom med hatefulle ytringer, sier Nora, og fortsetter:

– Å rope at man burde gjenåpne Auschwitz kan ikke kalles noe annet enn hatefullt. Det hører ikke hjemme noe sted, og at han skulle få sitte i fred og bruke bussen til å spre de dårlige holdningene sine gjorde at jeg ønsket å si imot, eller be han være stille.

Sveinung beskriver mannen som lite beruset, og at han virket som en oppegående mann, til tross for ytringene han kom med.

– Han var dyktig i prosessen med å få fjernet bevismaterialet, så jeg tenker at han ikke var helt dum.

– Ikke særlig akseptabelt

Sveinung forteller at flere av passasjerene på bussen ble forstyrret av hendelsen.

Områdesjef i Vy Trondheim, Kenneth Bratt forteller at slike hendelser ikke er uvanlige.

– Hendelser som dette skjer dessverre med jevne mellomrom. Hvor ofte varierer, men vi logger i snitt en 3–4 ubehagelige hendelser per måned, sier han.

Busselskapet forteller at de har et godt samarbeid med politiet og leverer ut overvåkningsvideo dersom de trenger det.

På bussen beskriver ekteparet det som at folk var behjelpelige og skrev seg opp som vitner til hendelsen.

– Det var ikke akkurat noen som ga uttrykk for at de likte oppførselen og hva som skjedde.

– Uavhengig av hva man mener eller hvordan man ser ut, så er ikke det der særlig akseptabelt, sier Sveinung,

Nå vil han være med på å statuere et eksempel.

– Du kan ikke sitte på bussen og rope at samtlige jøder her i verden skulle ha vært gasset. Hvert fall ikke i de tidene her.

– På generelt grunnlag så tenker jeg at vi har en stor konflikt som vi følger godt med på i Midtøsten. Jeg er glad for at det er rom for å mene forskjellige ting om det, men vi ser jo også at det kanskje ikke blir så lett å være jøde i Norge fremover.

Det sier Sveinung til NRK i det han er på vei til politistasjonen for å anmelde forholdet.

Ikke bare ord

Amnesty sier de er bekymret over den økende tendensen til hatefulle ytringer rettet mot både jøder og palestinere.

– Det er viktig å forstå at hatefulle ytringer ikke bare er ord – de har reelle konsekvenser. De kan bidra til å legitimere vold og diskriminering mot enkeltpersoner og grupper.

Det sier Varin Hiwa, kommunikasjonsrådgiver i Amnesty.

Med krigen i Gaza tror hun slike hatefulle ytringer vil være med på å forverre forholdet mellom ulike grupper og skape enda større skiller mellom oss og dem i samfunnet.

– Vi får tilbakemeldinger fra personer med jødisk bakgrunn som forteller at de unngår offentlig debatt, inkludert sosiale medier, av frykt for hets og trusler mot seg selv og sine familier.

Meld heller ifra én gang for mye

Politiet bekrefter at de har mottatt anmeldelsen fra Sveinung, men ønsker ikke å uttale seg om saken, fordi den er under etterforskning.

Politiadvokat i Trøndelag politidistrikt, Charlotte-Renée Ulstad, sier hatkriminalitet er et prioritert område.

– Politiet oppretter straffesak når det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold. Det kan være på bakgrunn av informasjon politiet får inn fra publikum eller opplysninger politiet får når de rykker ut til en hendelse.

Straffen for hatkriminalitet kan være alt fra bot til ubetinget fengsel.

Men det kan kanskje være vanskelig å skille på hva som er hatkriminalitet og ytringsfrihet.

– Ut ifra rettspraksis kan vi si at typiske ulovlige ytringer er de som oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser, eller ytringer som innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd, sier Ulstad.

Hun oppfordrer folk til å heller melde ifra én gang for mye enn én gang for lite.