Avtalen innebærer at det skal etableres et tilleggsbeite av samme kvalitet som det tapte vinterbeite på Roan.
Det kommer fram i ei pressemelding signert Terje Haugen, Elise Holtan Pavall og Sissel Holtan.
– Vi skulle gjerne ha kjempet videre for å vinne på nytt i Høyesterett, både for vår egen del, for andre reindriftsutøvere og for rettsstaten, men da ville reindrifta i mellomtida gått under.
Terje Haugen representerer Nord-Fosen siida
Foto: Espen SandmoNord-Fosen siida sier prosessen etter høyesterettsdommen har vært meget vanskelig.
– Energidepartementet og Roan Vind tapte 11–0 i Høyesterett, men har etter vårt syn ikke respektert dommen i tilstrekkelig grad, noe vi mener utgjør en trussel mot rettsstatens grunnprinsipper.
I pressemeldingen fra Regjeringen skriver de at de har opplevd prosessen etter høyesterettsdommen som vanskelig.
– Dette har vært en belastende og vanskelig sak, spesielt for familiene som driver reindrifta på Fosen. Jeg er glad for at partene har blitt enige om en framtidsretta løsning som ivaretar reindriftas rettigheter.
Det sier energiminister Terje Aasland.
– Enigheten mellom partene legger til rette for at også nye generasjoner kan se mulighetene for å videreføre reindrifta,
Brukes som beiteområde
Sørsamer har brukt fjellområdet Roan og Storheia på Fosen som vinterbeite for rein siden før 1500-tallet.
2014: Spilles inn i rettsystemet
Saken spilles inn i rettsystemet for behandling. Sør-Fosen sitje og Nord-Fosen siida mener utbyggingen vil ødelegge viktige beiteområder for reinsdyr og dermed krenke samers rett til kulturutøvelse.
2016: Starter utbygging
Likevel starter arbeidet med å bygge anlegget i juni 2016. Selv om saken ikke er ferdig behandlet i rettsystemet har staten gitt utbygger tillatelse til å starte arbeidet tidlig. Det blir investert 11 milliarder kroner i prosjektet.
2018: FN ber om byggestans
FN ber Norge om å stanse utbyggingen på Storheia til saken er avklart i rettssystemet. Staten tar dette ikke til følge og driften av vindturbinene starter i 2020.
2021: Knusende dom i Høyesterett
I 2021 slår en enstemmig Høyesterettsdom fast at utbyggingen av anleggene på Fosen krenker samenes rett til kulturutøvelse. Konsesjonene blir kjent ugyldige fordi utbyggingen bryter med FN-konvensjonen.
2022: Vil beholde anlegget
Til tross for dommen fortsetter driften av anlegget på Fosen. I 2022 sender regjeringen et brev til Sametinget hvor de sier de har et mål om å beholde både vindkraft og reindrifta på Fosen.
Tar i bruk tilleggsareal
På samme måte som i avtalen på Sør-Fosen som ble inngått før jul, legges det opp til at Nord-Fosen siida skal kunne ta i bruk et tilleggsareal for vinterbeite utenfor Fosen reinbeitedistrikt.
Energidepartementet har allerede satt i gang en utredningsprosess for å identifisere mulige areal som følge av avtalen på Sør-Fosen.
Nord-Fosen siida samtykker til at Roan Vind gis adgang til å fortsette å benytte området på Roan til vindkraftproduksjon ut konsesjonsperioden.
Etter utløpet av konsesjonsperioden er det avtalt at Nord-Fosen siida får vetorett over vindkraftanleggets videre drift. Det betyr at rettighetshaverne ikke kan søke om forlengelse eller fornyelse av konsesjonen uten samtykke fra Nord-Fosen siida.
Det skriver Regjeringen på sine hjemmesider.
7 millioner årlig til Nord-Fosen sitje
Støre sier at avtalen bygger på vesentlige økonomiske bidrag fra kraftselskapene.
For Roan Vinds del innebærer avtalen at produksjonen av fornybar energi på Roan fortsetter som i dag.
Selskapet må betale Nord-Fosen sijte 7 millioner kroner i årlig kompensasjon i hele konsesjonsperioden, ut 2043. Første utbetalingsår er 2018.
Med dagens kroneverdi vil det totalt innebære 175 millioner kroner over 25 år. Utbetalingen skal imidlertid reguleres årlig i takt med prisveksten.
Kommunikasjonsdirektør for Roan Vind DA, Stig Tore Laugen, sier han er takknemlig for at de nå er kommet til en enighet som sikrer rettighetene til reindrifta på Nord-Fosen, både nå og i framtida.
– Perioden som har gått fra høyesterettsdommen falt i oktober 2021 til i dag, har vært krevende, spesielt for reineierne, som vi har stor respekt for. De har håndtert usikkerheten daglig, men vært konstruktive. Deres bidrag har vært avgjørende for at vi nå har fått en løsning, som alle slutter opp om. Endelig kan alle se fremover.
Det sier daglig leder Roger Beite Færestrand i Roan Vind i ei pressemelding.
Kommunikasjonsdirektør i Roan Vind DA er fornøyd med at en løsning er på plass.
Foto: Kirsti Kringstad / NRKRegjeringen vil i tillegg sette av 0,1 øre per kilowattime av verdiskapningen ved vindanlegget direkte til reindriften.
For reindriftseierne på Nord Fosen vil det innebære en sum på drøyt 2 millioner kroner årlig, opplyser Roan Vind til NRK.
Dermed ligger det an til at den totale kompensasjonen blir på minst 225 millioner kroner i hele konsesjonsperioden.
Dersom det skal søkes om ny konsesjon etter 2043, kan det først skje om Nord-Fosen siida gir samtykke til at konsesjonssøknad kan sendes.
– Ingen seier
Sametingspresident Silje Karine Muotka er glad for at partene har kommet frem til en avtale.
– Slik at reindrifta kan planlegge framtiden bedre. Det har vært en stor kamp for Nord-Fosen siida.
Hun mener at menneskerettighetsbruddet nå kan begynne å repareres.
– Med avtale både for Sør-Fosen siida og Nord-Fosen siida er det grunn til å mene at menneskerettsbruddet er brakt til opphør, og at avtalen legger et grunnlag for at menneskerettsbruddet kan repareres.
Silje Karine Muotka er president for Sametinget.
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / SametingetElla Marie Hætta Isaksen ikke fornøyd med utfallet.
– Dette er ingen seier, og jeg vet at mange hadde ønsket seg ast det skulle komme en lykkelig slutt på det her. Men dessverre kommer dette alltid til å bli et minne hos meg og jeg tror det blir et historisk minne for flere. Denne saken kommer til å bli igjen som et stort sår som vil ta flere tiår å lege.
– Hvorfor er du ikke fornøyd med denne løsningen?
– Jeg synes det er viktig å huske at reindriftssamene vant i Høyesterett i 2021 og siden da har staten tvunget de til å forhandle med vindkraftselskapene. Det er kritikkverdig og det kan man stille spørsmål til. For de vant jo.
– Om staten ikke hadde vært så rask med å bygge de vindturbinene, og den dommen i 2021 hadde kommet før de hadde rukket å bygge turbinene, så hadde de sannsynligvis aldri bygget de. Det viser jo at vi har en helt klar feil i systemet som må rettes opp i. Ellers er jeg helt sikker på at vi må tåle å se en ny sak der samenes menneskerettigheter brytes, sier Isaksen.
Ella Marie Hætta Isaksen har engasjert seg i Fosen-saken.
Foto: Simen Wingstad– Har menneskerettighetsbruddet opphørt nå?
– Nei, og det kan ingen tro. Det er helt feil å tro at menneskerettighetsbruddet har opphørt nå. Det er veldig viktig at alle vet at dette menneskerettighetsbruddet kan vare i flere år, frem til siidaen har fått beiteområdene i Fovsen-Njaarke. Først når de har tatt disse områdene i bruk så kan man si at menneskerettighetsbruddet har opphørt, og det er jo det som står i avtalen som Nord- og Sør Fovsen-Njaarke har signert.
Statsministeren: – Staten skal ta lærdom
Statsminister Jonas Gahr Støre er veldig glad for at det er inngått en avtale.
– Det er godt avtalen har kommet. Jeg vil gjenta en takknemlighet over reindriftseierne for at vi har kommet til en enighet med kraftselskapene, og til kraftselskapene som også har funnet grunnlag for det, sier Gahr Støre.
Han legger til at avtalen er en viktig milepæl. Han ser ikke for seg noen ekstern gransking av saken.
– Staten skal ta lærdom fra denne saken, og sørge for at krenkelse ikke oppstår igjen.
Statsminister Jonas Gahr Støre.
Foto: William Jobling / NRK– Avalene som nå er inngått ivaretar reindriftens rettigheter. Derfor er det menneskerettighetsbruddet, som vi beklaget i fjor, å anse som å være opphørt, sier Støre.
– Denne saken har satt sine spor hos mange og på mange vis, og har utfordret samenes tillit til staten. Det har jeg tatt til meg.
Støre har hatt tro på at mekling har vært sporet å følge.
– Mekling har vært en bedre måte å ta hensyn til begge parter, som har ønsket å frem med, på en god måte. Det har vi oppnådd her.
Løsning i Fosen-saken
Nå har alle parter i Fosen-saken signert avtaler, og dermed bør saken være løst.
Nord-Fosen siida og vindkraftselskapet Roan vind er de siste berørte parter som har kommet til enighet.
Tidligere har Sør-Fosen siida inngått avtale med Fosen vind.
Selv om Fosen-aksjonister uttrykker misnøye, så er ikke de direkte berørt av saken og deres mening har derfor liten betydning.
Sveip videre
Reindrifta må få fortsette
Helt sentralt er at samene på Fosen kan fortsette med tradisjonell reindrift i området. Det er reindrift som kulturutøvelse som er beskyttet av menneskerettighetene.
Avtalen sikrer at Nord-Fosen siida skal kunne drive med reindrift i framtida ved å få tildelt tilleggsbeite. Slik vil de kunne fortsatt drive med reindrift uten å rive vindturbiner.
En avtale kun med økonomisk kompensasjon ville ikke vært mulig å inngå.
Svekket tillit til myndighetene
Fosen-saken har ført til svekka tillit mellom samer og norske myndigheter. Noe også sannhets- og forsoningskommisjonen slo fast.
Dialogen mellom Sametinget og Regjeringen har antakelig aldri vært dårligere enn det den har vært det siste året.
Bindende avtaler og løsning i Fosen-saken, gir på nytt håp om bedre dialog og at arbeidet med å bygge opp tillit igjen kan begynnes.
Nå er det opp til statsminister Jonas Gahr Støre og sametingspresident Silje Karine Muotka å sikre en god dialog, og at noe slikt ikke skjer igjen.
Ber om gransking
Sametinget har bedt om en uavhengig gransking av Fosen-saken, fra første saksbehandling til og med oppfølgingen av høyesterettsdommen.
– Nord-Fosen siida slutter seg til dette kravet, skriver de i pressemeldingen.
I pressemeldinga presiserer de at det er viktig at man lærer av feil som dette og unngår at det skjer igjen.
SVs Lars Haltbrekken mener også det er viktig med en uavhengig gransking av hele Fosen-prosessen.
– Det er bra det har kommet en løsning nå. Det er trist at det måtte ta så lang tid etter at reindriftssamene på Fosen vant i Høyesterett for to og et halvt år siden. Og så mener vi nå at det må settes ned en uavhengig gransking av hele denne saken for å unngå at vi bryter menneskerettighetene igjen, sier Haltbrekken, og legger til:
– Det er viktig for at vi skal lære av det som har skjedd, for det er totalt uakseptabelt at Norge som en rettsstat bryter menneskerettighetene. Det kan vi ikke leve med og det må ikke skje igjen.
