Dette fylket er «klimaversting»: Nå haster det å snu

Her har det vært størst økning i klimagassutslipp i perioden 2009-2022.

Bare tre andre fylker har økning i utslippene.

Resten har kuttet. Oslo har hatt størst nedgang med 27,8 prosent, mye på grunn av flere elbiler og slutt på oljefyring.

NRK har tidligere skrevet om Miljødirektoratets nyeste beregninger som viser at klimagassutslippene i Norge gikk litt ned i 2022.

I dette tempoet når vi klimamålet 13 år for sent, i 2043.

Industri største utslippskilden

Trøndelag ønsker å nå de nasjonale målene om å halvere klimautslippene innen 2030.

Men nå beveger fylket seg i feil retning. Og det haster å snu, mener fylkesordføreren.

– Vi er avhengig av at alle tar ansvar. Industrien har spesielt utfordringer. Vi kan ikke føre en politikk som stenger ned produksjon, vi skal bidra til å omstille den, sier Thomas Iver Hallem.

Industri er den største utslippskilden i Trøndelag.

Her har utslippene i industrien økt med 104,6 prosent siden 2009.

I 2022 står smelteverkene i Orkland og Heim for rundt 65 prosent av utslippene fra industrien. I tillegg er det store utslipp knyttet til kalkverkene i Verdal og Inderøy.

Sondre Valle Hestvik er verkssjef ved Elkem Thamshavn i Orkland. Han sier til NRK at smelteverket står for noe av verdens aller mest klimavennlige produksjon av silisium, med en tredel av utslippene som er vanlig globalt.

– Dette er noe verden trenger mer av, ikke mindre av, for å realisere en bærekraftig fremtid.

Må investere for å utvikle

Hestvik påpeker at året 2009 var under finanskrisen – og et år med usedvanlig lav produksjon. De ti siste årene har ikke smelteverket hatt økning.

Energien de bruker er basert på fornybar vannkraft.

– Men vi er fortsatt avhengige av en karbonkilde i den kjemiske produksjonsprosessen. Her bruker vi en god del fossilt karbon, som medfører fossile utslipp.

Dette skal erstattes med klimanøytralt biokarbon.

For å nå dette og målet om å bygge ut karbonfangst på verkene, er de avhengige av konkurransedyktige betingelser.

– Ikke minst må vi ha rammevilkår som sikrer at vi kan investere for å utvikle industrien, og ikke risikere karbonlekkasje til andre land med mindre fokus på miljø og klima, sier Hestvik.

Det etterlyser også administrerende direktør Torbjørn Halland ved smelteverket Wacker Holla i Heim.

– Ekstraavgifter som CO2-kompensasjonen som kom i høst, hjelper ikke så mye når vi skal kjøre så mye investeringer vi trenger for å bytte fra fossil til bio. Det setter litt kjepper i hjula for framdrifta, sier han.

Her har kapasiteten økt med 40 prosent etter at de fikk ny ovn i 2019.

– Da vil også CO2-utslippene øke tilsvarende, sier han.

– Lokalpolitikere må få drahjelp

Sirin Stav (MDG) er tidligere miljøbyråd, nå leder av Oslo bystyres miljøutvalg.

Hun sier til NRK at det er en rettferdig og kraftfull miljøpolitikk som har gitt Oslo så stor nedgang.

– Noe av det første MDG gjorde da vi kom til makta i Oslo, var å fremskynde Venstre og Høyres klimamål med 20 år, tidoble tempoet på sykkelsatsinga, og ta mye bedre vare på naturen vår. Samtidig har vi gjort kollektivtilbudet bedre og billigere.

Forskjellene viser at det betyr mye hvem som styrer, mener Stav.

– Men det viser også at vi trenger mye mer rettferdig miljøpolitikk framover, som et billigere og bedre tog- og kollektivtilbud, flere sykkelveger, og mer støtte til andre grønne tiltak som strømsparing.

Hun mener Støre-regjeringen svikter.

– De påtvinger storbyene motorveier, bygger ned verdifull natur, og nekter å redusere avgiftene på alt fra kollektivreiser, til frukt og grønt og reparasjoner. Skal vi lykkes i miljødugnaden må regjeringen gi lokalpolitikerne mye mer drahjelp.

Vil gi ungdommer en tydelig stemme

Fylkesordføreren i Trøndelag er også tydelig på at de nasjonale myndighetene må mer på banen.

– Vi er avhengig av en nasjonal industripolitikk som regulerer lovverket, gir intensiver til bedriftene og bidrar direkte med infrastruktur som støtter næringslivet vårt i denne omstillingen. Og vi skal være med som samarbeidspartner, sier Hallem.

I Trøndelag økte klimagassutslippene med 2,1 prosent i 2022.

Nå vil fylkespolitikerne etablere et eget hovedutvalg for beredskap, natur og klima. Det skal være opp og stå i april.

De vil også opprette et nytt regionalt klima- og naturutvalg.

Her skal sentrale aktører i Trøndelag inviteres inn. I tillegg skal ungdom ha en tydelig stemme.

– Vi vil lytte på ungdommene som skal ta over Trøndelag. De skal være med på å legge premissene for beslutningene som skal tas, sier Hallem.